The King of Marvin Gardens

The King of Marvin Gardens (Criterion nr. 550)(Blu-ray)

USA -1972– Bob Rafelson (farger)

To brødre

Nivå 1 (uten spoilers)

To brødre, David and Jason Staebler, finner sammen igjen for å ro i land et stort eiendomsprosjekt Jason har satt i gang. Han vil kjøpe en øy og jobber hardt for å skaffe investorer. David går motvillig med på å sette seg inn i planene.

Nivå 2 (med spoilers)

Etter en lang periode med flytting og endelig ervervelse av projektor og lerret, er det klart for nok en tekst om en Criterionutgivelse. I mitt hode er det knapt et bedre sted å begynne igjen enn med en film fra USAs beste periode innen film(bare min mening), nemlig New Hollywood. Denne gangen har jeg valgt The King of Marvin Gardens, fra selskapet som ble symbolet på New Hollywood, nemlig BBS. Filmen er utgitt som del av den fantastiske boksen America Lost and Found; The BBS Story.

Det første vi legger merke til med filmen er Jack Nicholsons tilbakeholdne karakter. Her er ikke spor av den utagerende Nicholson som vi har blitt vant til. Han underspiller karakteren sin David, og overlater rampelyset til Bruce Dern, som spiller broren Jason. David livnærer seg som radiovert, med små filosofiske og personlige betraktninger om livet. Han bor sammen med bestefaren sin, en underlig skrue. Vi forstår at David har tilbrakt tid på en psykiatrisk institusjon av noe slag, antagelig et hvilehjem for å komme seg etter et sammenbrudd eller en depresjon. Derfor føler han at han kan forstå hvordan broren har hatt det i fengsel, og godtar ikke uten videre at Jason sitter på unike erfaringer David ikke kan fatte.

Hvorfor heter filmen The King of Marvin Gardens? Vi må til spillet Monopol for å forstå det. Marvin Gardens er motstykket til Rådhusplassen i den norske varianten av spillet. Brødrene, og da Jason spesielt, oppfører seg som om de spiller monopol der de planlegger og spekulerer i eiendom. Målet er å bli rike på å investere og bygge ut tomter, akkurat som i monopol. Sitter du med Rådhusplassen og har klart å bygge hotell der, har du virkelig gjort det store. Regissør Bob Rafelson forsøker å ytterligere understreke Monopoltemaet i filmen ved å la kameraarbeidet forsterke følelsen av et spillbrett med vinkelrette traseer for karakterene (spillerne) å gå. Når brødrene er utendørs står kameraet stort sett alltid stille, mens brødrene beveger seg langs rette linjer i form av lange gater, trange smug, trapper og lignende. Innendørs vil kameraet være mye friere. Alt i filmen er for øvrig filmet on location, ingen sett ble bygget. Selv ikke hotellrommene i femte etasje ble bygget, men er reelle hotellrom. Og hvorfor måtte de være så høyt oppe i etasjene, med alt det medførte av bæring av tungt utstyr? Fordi Rafelson ønsket seg vinduer som bakgrunn hvor man kunne se fuglene på nabotakene ta av og lande. Vinduet ser ut som et maleri ved første øyekast, men ved hjelp av brødbiter fikk han måkene til å fly og vi forstår at det er et vindu vi ser.

Dynamikken mellom brødrene er tydelig. Jason er den impulsive og eventyrlystne, mens David er forsiktig og reservert. Jason har store problemer med å overbevise David om det geniale i planen, og det er flere ting som taler mot det realistiske i planen. I Atlantic City er Lewis et element som må regnes med. Han er en lokal gangster som Jason har jobbet for, før han nå ønsker å stå på egne ben. Lewis ser ikke med nådige øyne på Jasons anstrengelser. David ser at Jason lukker øynene for trusselen Lewis representerer, slik han lukker øynene for alle problemer som dukker opp. På slutten av filmen bruker Davis nesten all sin tid til å få Jason til å våkne opp og innse realitetene, som er at prosjektet er dødfødt og investorene uinteressert. Dessverre klarer ikke Jason annet enn å stemple David som en pessimist og feiging, uten skikkelig vilje til å få gjennomført Staebleravia.

Kvinnene i The King of Marvin Gardens er solide og interessante karakterer. Ellen Burstyn spiller Sally, en tidligere skjønnhetsdronning, som nå har passert toppen. Hun lever sammen med Jason i et komplisert trekantforhold hvor stedatteren Jessica utgjør den siste parten. Jessica blir symbolet på den unge og nye Sally, som på sikt vil danke ut Sally i Jasons liv. Redselen for dette uunngåelige stadiet er med på å drive henne til drap.

Sally er absolutt klar over at Jessica er en trussel mot henne, men virker inneforstått med at hun må godta sin rolle som del av trekantforholdet. Hun kan ikke sette for harde krav, da vil antagelig Jason ofre henne til fordel for Jessica. Men vi ser flere ganger at det glimter farlig i øynene til Sally, og noen ganger i situasjoner relatert til Jessica. Det er noe desperat og tragisk over entusiasmen Sally fremviser når de blir enige om å kvitte seg med alle tingene sine. Bort med klær, ting og sminke. Hun forsøker desperat å vri fokuset over på de indre verdiene nå som hennes ytre ikke lenger når helt opp. Hun ofrer til og med håret. Bare ved å overbevise Jason om hva som egentlig teller kan hun beholde ham.

Selvfølgelig er det fånyttes i forhold til en type som Jason, og frustrasjonen og bitterheten hennes bidrar bare til å akselerere det uunngåelige. Jason begynner å se for seg en fremtid uten henne, og dette plukker Sally straks opp. Dermed gir det henne mer mening å drepe Jason enn at hun skal skyves til side og leve uten ham.

Nesten som det skulle være et hint mot hvordan det skal gå med Jasons prosjekter, er det påtagelig å se hvor mye som ikke fungerer i omgivelsene til Jason. Hotellrommene mangler lys. Sengen er dårlig. Kraner drypper. Varmtvannet virker ikke.  Etter at Sally har skutt Jason forsøker hun å stenge av vannet i dusjen, men det nytter ikke…

Det er fullt mulig å se The King of Marvin Gardens som en forløper til Louis Malles Atlantic City. I sistnevnte er byen på hell, mens i vår film er det fremdeles muligheter for en driftig spekulant. Filmen foregår for øvrig i en tid på året som er off season, noe som gir byen et spøkelsesaktig og forlatt preg. Slik Atlantic City i Malles film også fremstår.

Øyeblikket: Jeg har valgt scenen hvor David kommer hjem fra radiovakten sin. Han har snakket om bestefaren sin og hvordan han satte fiskebein i halsen da brødrene var små. Bestefaren sitter og ser på TV, og hilser David velkommen med en merkelig hosting. Han imiterer tydeligvis episoden David refererte til i programmet sitt, men det hele fremstår småabsurd. Han er virkelig en underlig skrue, og jeg tar meg i å lure på hva for en type dette er. Er han lettere tilbakestående? Skuespilleren er ”bare en fyr som dukket opp på settet” ifølge regissør Rafelson. Han påsto at han var etterkommer etter John Wilkes Booth, mannen som skjøt og drepte president Abraham Lincoln i teateret.

Som psykologisk drama og portrett av et brødreforhold er The King of Marvin Gardens en perle. Jason er lederen, den konstruktive men urealistiske igangsetteren. David er lillebroren som henger med, men som ser ting litt mer nøkternt. De finner tilbake til den gamle kjemien da de kjører en bløff på noen gamle damer på auksjon, men snart er spliden tilbake mellom dem. Slik har nok oppveksten deres vært, og nå har David blitt voksen nok til å si fra. Det var et oppgjør som måtte komme, og det ender i forferdelse.

Lyd og bilde

Det blir en ny tilnærming til bildekvaliteten fra nå av, da kvaliteten vil reduseres noe når bildet blir blåst opp på et lerret kontra en kompakt TV. Men jeg må si at bildet ga meg en god opplevelse. Blurayen håndterer det store formatet godt, og det hele ble en kinoliknende opplevelse. Lerretet mitt er 117”, men det ble ikke for stort. Akkurat passe. I godt opplyste scener var det fin dybde og skarphet i bildet. Bildeformatet er 1.85:1. Lyden er i mono. I en så dialogdrevet film er det viktigere med klarhet enn trøkk, og lyden her er krystallklar. En kjempefin utgivelse.

Ekstramateriale

Selected-scene commentary featuring director Bob Rafelson: Jeg ble overrasket da jeg så at denne kommenteringen av utvalgte scener strakk seg til en time, altså over halve filmen. Rafelson forteller om scenene og om prosessen rundt filmen. Teamet kunne diskutere i ukevis om lyssettinger og kameravinkler. Han så filmen 250 ganger uten lyd for å verifisere printen hva farger og liknende angikk. Men han var ikke så ille som Stanley Kubrick, som kunne se en film 1000 ganger og velge hvilken print som skulle vises i Australia, New Zealand, Philadelphia osv.

Reflections of a Philosopher King, a 2009 video piece with Rafelson and actress Ellen Burstyn: Greit lite intervju på ni minutter. Det meste interessante her er Rafelson vektlegging av uforutsette ting som kan dukke opp under produksjonen. Disse er det viktig å benytte seg av, å vri dem til noe kreativt. Til og med ulykker kan skape noe ekstra.

Afterthoughts, a 2002 interview with Rafelson, about the film, produced by Rafelson, Kovács, and actor Bruce Dern: Dette elleve minutter lange intervjuet er ganske informativt. Bruce Dern har blitt en eldre mann, men har morsomme historier på lager. Kovács beskriver utfordringer ved filmingen av The King of Marvin Gardens.

Theatrical trailer: En lang trailer på 3 minutter og 28 sekunder. Fin, men gir liten indikasjon om hav filmen skal handle om.

Essay: Greit essay av Mark Le Fanu som er del av boken som følger med boksen America Lost and Found; The BBS Story.