Watership Down

Watership Down (Criterion nr. 748)(Blu-ray)

USA – 1978 – Martin Rosen (farger)

Liv og død

Nivå 1 (uten spoilers)

Denne animasjonsfilmen er den første animasjonsfilmen i Criterion Collection, om vi ser bort fra Wes Andersons stop-motion animasjonsfilm Fantastic mr.Fox. Watership Down er filmteknisk en ”gammeldags” animajonsfilm i Walt Disneys ånd. Vi følger en gruppe kaniner som frykter at en fare nærmer seg og legger ut på en reise for å nå et tryggere område å bosette seg. Men reisen er full av farer og strabaser, med grupperinger av kaniner som kan minne om totalitære samfunn.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen starter med en skapelsesmyte som er tegnet i en helt annen stil enn resten av filmen. Det er et glimrende grep som også er helt essensielt for å kunne få fram at det er en annen sfære vi befinner oss i akkurat nå. Det skal sies at mange frykter det verste når de ser denne sekvensen og er redd for at hele filmen skal forløpe i denne noe spesielle stilen. Men snart skifter filmen stil, og eventyret kan begynne. Et av særpregene til Watership Down er at kaninene kun kan gjøre det kaniner kan gjøre i virkeligheten. Her er ingen kanin som kjører bil, som vi så ofte ser i andre animasjonsfilmer. I stedet kan de bli kjørt over, og ligge som et lik i veikanten. Rå realisme kommer til syne i faktum som at de er lettet over at en rev har blod rundt snuten da de støter på ham. Det betyr at den nettopp har spist et annet dyr, og ikke kan eller vil løpe så fort etter dem.

Watership Down er en glimrende animasjonsfilm som passer for både voksne og barn. Jeg vet at det sies om så mange animasjonsfilmer i dag, spesielt fra Pixar. Forskjellen er at disse filmene nesten leverer to parallelle presentasjoner, en på et barnlig nivå, og en med referanser bare voksne kan gripe og hygge seg med. Watership Down fungerer på en annen måte. Overgangen mellom det som appellerer til voksne og barn er glidende, og barn kan godt gripe noe av det voksne liker. Alder og modenheten hos barnet vil avgjøre dette og uansett vil barn kunne føle noe sterkt her, selv om de ikke nødvendigvis kan sette ord på alt.

Hvis jeg skulle ha sammenlignet Watership Down med en annen animasjonsfilm, er det bare en klar kandidat for meg. George Orwells Animal Farm, både tematisk og i tone. Jeg vet at forfatteren, Richard Adams, har vært veldig klar på at Watership Down ikke er en allegori for et totalitært samfunn eller at det er paralleller til for eksempel nazismen her. I stedet var dette en historie han lagde for barna sine på en biltur. Jeg synes også at det er ekstremt viktig ikke å overtolke en forfatters arbeid, eventuelt tolke det nykritisk i den retning man finner det for godt. Det er en tragedie når filmer eller bøker blir tolket i en annen retning enn det verkets skaper har ment. Jeg er ikke enig i at all mening oppstår i mottageren, og at alle tolkninger er like riktige.

Når det er sagt, tror jeg at vi kan være enige om at det er elementer i Watership Down som henspiller på totalitære tankesett, og at Efrafa ikke akkurat framstilles som et idealsamfunn. Det er et samfunn som er tuftet på frykt og kontroll. Bigwig og Hycenthlay blir som en revolusjonsbevegelse å regne, individer som tør å tenke selv og stå opp for et ideal. Dette er sikkert idealer som Adams selv setter høyt og kunne tenke seg å holde opp for sine barn som noe å trakte etter. Kanskje kan man ane et miljøengasjement i historien også, med tanke på trusselen som kaninene står overfor. Deler av dialogen antyder at mennesket er en fare for planeten, selv om ikke alt gjøres i ond mening. Konsekvensene av menneskets handlinger er like fullt katastrofale.

Owsla er en gruppering med privilegier. Den kan nok sammenlignes med et slags elite politikorps eller militæravdeling. I verste fall et hemmelig politi. Men noe av genistreken til Adams var at han ikke laget paralleller til eksisterende samfunn og fenomener, men lagde sine egne strukturer. Dermed blir filmen mer tidløs og universell. Den blir også mer kompleks, vi kan ikke si at vi har full oversikt når vi eventuelt hadde forstått hva for eksempel Owsla skulle symbolisere.

De forskjellige kaninene har distinkte kvaliteter og er ganske tydelige som typer. Hazel er den modige, eventyrlystne og snarrådige. Fiver er forsiktig, nervøs og følsom, både som type og som et slags medium i verden. Han ser visjoner om framtiden, kan ane fare og fungerer som en sensor for gruppen av kaniner. Bigwig er soldaten, modig og handlekraftig med en analytisk hjerne. Det er selvfølgelig han som møter general Woundwort til et siste oppgjør.

Gruppen blir bevisst sin egen undergang ved hjelp av fuglen Kahaar. De har ingen hunkaniner blant seg. Det vil selvfølgelig føre til at de dør ut, og planer om å befri kaninene fra Efrafa tar form. Dette griper direkte inn i skapelsesberetningen til kaninene, mytebildet som viser at deres styrke er å løpe, gjemme seg og formere seg hyppig. Humoren i filmen stammer i stor grad fra en karakter vi blir introdusert for vel halvveis ut i filmen. Hettemåken Kahaar er skadet, men blir allikevel en verdifull hjelper for kaninene, med sitt store hjerte og sjenerøse karakter. Han er ikke entydig smart eller dum, det er nok av eksempler på at vi river oss i håret over hans dumme påfunn eller tenker at ”nå går det bra, Kahaar ordner dette”. Han er den mest unike og annerledes figuren i Watership Down.

Dette er en film man alltid burde ha sett en gang til før man skriver om den, men jeg velger å stoppe der. Jeg tror ikke man kan bli helt ferdig med den, og jeg har intet ønske om at noen skal føle at alle dens hemmeligheter er fortalt. For hver gang vi ser den vil vi føle at vi har funnet noe nytt, gjort en bedre tolkning eller forstått noe vi ikke forsto sist. Og sånn bør det fortsette.

Øyeblikket: Bigwig blir fanget i en snare, og dette blir skildret på en helt annen måte enn man kunne vente i en animasjonsfilm med lav aldersgrense. Det er brutalt og blodig, og kameraet viker ikke unna. I stedet vises scenen i sin helhet, med et langsomt kamera som beveger seg med Bigwigs bevegelser. Ingen lettvinte grep brukes for å maksimere intensiteten eller dramaet. Kun en kanin som spreller i en snare mens den langsomt dør. Sjokkerende og brutalt, egnet for å reflektere over virkelighetens snarer og deres grusomme virkning.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.85:1 og lyden er i en fin stereotapping. Kontrasten er flott og fargepaletten er nyansert og fint gjengitt. Det er et vell av fargenyanser som tydeligvis har krevd mye arbeid og planlegging. Denne blurayen gjør jobben sin utmerket og er milevis foran den gamle DVDen jeg hadde fra før.

Ekstramateriale

New interview with director Martin Rosen: Det er ganske spesielt for en regissør som skal lage en animasjonsfilm at han ikke kan noen ting om animasjon. Enda mer spesielt er det at han ikke engang er interessert i animasjon. Kanskje det var derfor resultatet ble så bra som det ble? De fleste reglene for animasjonsfilm blir brutt her, og ut av det ble det skapt noe helt nytt. På grunn av bokens status fikk Rosen satt sammen et kjempeteam. Men det skulle likevel vise seg å bli vanskelig å få distribuert filmen. Sverige var det eneste landet som ville distribuere den. Senere åpnet en britisk kinokjede opp, men arbeidet med lansering måtte Rosen gjøre selv. Allikevel åpnet det resten av kinomarkedet. Martin Rosen snakker i solide 16 minutter.

New interview with filmmaker Guillermo del Toro about the film’s importance in animation history: Del Toro var 12-13 år gammel da han så Watership Down, og for ham var det en rite de passage. På 70-tallet kom nye og røffere animasjonsfilmer som Fritz the Cat og Watership Down. Sistnevnte hadde mer blod enn han kan huske noen andre animasjonsfilmer hadde. Fint intervju med del Toro som varer i 12 minutter.

Picture-in-picture storyboards for the entire film (Blu-ray); four film-to-storyboard scene comparisons (DVD): På denne blurayen er altså hele filmen gjennomgått med split screen hvor storyboard og filmen står side om side. Begge deler er jo tegnet, så de store overraskelsene i hvordan det visuelle har blitt løst uteblir. For de spesielt interesserte.

Defining a Style, a 2005 featurette about the film’s aesthetic: I dette 12 minutter lange videoessayet forteller animatørene om utfordringer, favorittscener og fordeling av arbeid. Grei diskusjon.

Trailer: En fin trailer med fokus på en verden med tyranni og opprør. Den varer i 3 minutter og 43 sekunder.

An essay by comic book writer Gerard Jones: I dette essayet blir blikket løftet litt og vi får servert en innsiktsfull tekst om strukturen i filmen. Hemmeligheten bak Rosens tilnærming til boken er at dyrene skal få være dyr, men med en bevissthet som vår. Kaninene lever i en tilværelse som byttedyr. De må kunne løpe, gjemme seg og reprodusere seg hyppig for å kunne overleve som art. Det er en til tider mørk film, men unngår å bli deprimerende siden introen fungerer som en motvekt til filmen. Den forklarer hvorfor kaninene lever som de gjør og hvorfor man både bør frykte og ønske velkommen døden i form av den svarte kaninen.