Caesar

Caesar (Criterion nr. 884)(Blu-ray)

Frankrike – 1936 – Marcel Pagnol (svart-hvitt) – 141 minutter

Alle gode ting er tre

Nivå 1 (uten spoilers)

Så er vi kommet til tredje og avsluttende film i Marseilletrilogien. I Caesar er det ikke overraskende Cæsar som er hovedpersonen, etter å ha vært den viktigste bipersonen i de to foregående filmene.

Nivå 2 (med spoilers)

Vi husker fra Fanny at Marius ender som den store taperen, og må betale prisen for sitt valg noen år tidligere. Både Fanny, Panisse og Cæsar står mot Marius og mener at det finnes viktigere ting i et barns liv enn hvem som er den biologiske faren. Denne siste filmen åpner med at Panisse ligger på dødsleiet.

Cæsar konspirerer med presten i byen for å få ham til å komme og ta skriftemål fra Panisse. Panisse er ikke veldig religiøs, og ville aldri ha tilkalt presten av seg selv. Skriftemålet utvikler seg til en kamp mellom presten og legen, tro og vitenskap, i en herlig scene. Panisse og vennene diskuterer de forskjellige religionenes fortrinn i denne spesielle situasjonen.

Marius bor langt unna resten av familien sin, og han har ikke sett dem på nærmere 20 år. Men han får med seg dødsannonsen til Panisse. Selv med rivaliseringen mellom de to, har han bare godt å si om Panisse. Marius vet at Panisse har gjort alt godt for sønnen hans. Panisse sin død er katalysatoren for handlingen i filmen. Fanny velger å fortelle sønnen sin, Cæsariot, at Panisse ikke var hans kjødelige far. Men for ham vil Panisse alltid være far, og han føler takknemlighet overfor ham. Cæsariot bruker heller ikke lang tid på å finne ut hvem som må være hans egentlige far, og Fanny må innrømme at det er Marius. Cæsar blir også konfrontert av barnebarnet, de står hverandre faktisk enda nærmere enn gudfar/gudsønn.

Selv om Cæsariot virker upåvirket av denne nye oppdagelsen, legger han planer i det skjulte. En båttur til en venn er bare et skalkeskjul for å møte Marius i kjøtt og blod. Marius vet ikke hvem gutten er, og Cæsariot får observere faren i sitt element. Men når farens venner forsøker å verve han til narkotikasmugling, får han nok og reiser hjem, overbevist om at faren er en kjeltring og usselt menneske.

Omstendighetene vil ha det slik at far og sønn møtes igjen, og det ender med at Cæsariot forteller Marius at han er hans sønn. Fanny og Marius trekkes mot hverandre, som styrt av en naturlov nå som Panisse er død. All plikt, alle hensyn til alle andre er nå et tilbakelagt stadium. Alle rundt dem ser og unner dem kjærligheten på slutten av livet deres, den de har ventet på hele livet. Fanny innrømmer at hun har på en måte ventet på Panisse sin død, for hun har alltid visst at han ville dø 30 år før henne. Og da sverget hun at hun skulle søke sin egen lykke, for Cæsariot har ansvaret for hva hennes liv ble.

Marius var alltid prinsippfast. Han vil fremdeles ikke bli sammen med Fanny før han kan ta vare på henne på en anstendig måte. Han føler seg mindreverdig målt opp mot hennes enkearv og forretning. I tillegg har han problemer med at Fanny ikke lenger mener det samme som hun gjorde før, at hun snakker annerledes og omgås utdannede mennesker. Alt dette anser han som negativt, jeg anser det som utvikling i et menneske. For Marius betyr dette at han ikke har kontroll og at han føler seg underlegen hennes krets.

Heldigvis klarer både Cæsar og Cæsariot å formidle sin velsignelse til det tidligere kjæresteparet, og filmen ender med at Fanny og Marius vil gifte seg. Men kanskje må Fanny kvitte seg med en del penger, sånn for balansens skyld. Og sikkert helst ta tilbake sine gamle meninger, unngå mennesker med utdannelse og redusere ordforrådet sitt. Se da kan Marius slappe av og gi seg hen til kjærligheten.

I rollen som Cæsar finner vi en kjent og kjær fransk skuespiller ved navn Raimu. Jeg kan ikke huske å sett ham i andre filmer, men han er et funn. Han besitter en herlig naturlighet og trygghet i rollen sin. Den komiske timingen hans er perfekt, og selv i lange scener har han en intensitet som aldri mister energi. Han er et fyrverkeri med et voldsomt temperament, et morsomt og livlig midtpunkt, men aller best er han faktisk i de stille og såre scenene hvor Cæsars følsomhet kommer frem. Han har en slik stor scene i alle filmene i trilogien.

Frihet har vært et tema i alle filmene, og i Cæsar kommer det til uttrykk i at Fanny og Marius endelig får frihet til å velge hverandre. Dette er den eneste av filmene i trilogien som Pagnol regisserte selv, og den eneste som ikke var et teaterstykke først. En verdig avslutning på en herlig trilogi, som om ikke annet har introdusert meg for Raimu. Og det var et fint bekjentskap.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Fanny, Marius og Children of Paradise.

Øyeblikket: Duellen mellom legen og presten på Panisse sitt dødsleie. Her favnes store temaer. Skal Kirken eller medisinen ta vare på kropp og sinn, og i essens diskuteres tro mot vitenskap. Morsom duell mellom skarpe hoder.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.37:1 og lyden er mono. Hele trilogien er jo en fryd å se på, spesielt med tanke på alder og fysisk kvalitet på kildematerialet. Jeg la merke til at det til tider var bedre kvalitet på scener skutt innendørs enn scener skutt ute i solskinn, og det er jo litt spesielt. Uansett, en glimrende presentasjon. Lyden er klar og formidler dialog og sparsomme effekter fint.

Ekstramateriale

Marseille, a short 1935 documentary about the Marseille harbor produced by Pagnol: Denne dokumentaren på 13 minutter var ment å være en følgefilm til Caesar, men dette var kjedelige saker.

Archival interviews with actors Orane Demazis, Pierre Fresnay, and Robert Vattier: Demazis, som spilte Fanny, slet med å for alltid bli forbundet med den rollefiguren. Hun og Fresnay var de eneste i skuespillergruppen som ikke var fra Marseille. Dette intervjuet fra 1967 varer i knappe fire minutter. Fresnay blir intervjuet i 1956 i en samtale som varer i seks og et halvt minutt. Stort sett snakker han om det gode forholdet han hadde til Raimu. Mr Brun ble spilt av Vattier, som får det lengste intervjuet her, med sine elleve minutter. Vattier er en raring, som er ivrig på å få frem hvor lat han var som skuespiller. Han øvde aldri på rollen som mr Brun, siden den var så liten. Utsikten til minimal innsats avgjorde hans rollevalg.

Restoration of Marseille trilogy: Filmene var i veldig dårlig tilstand. Oljemerker, blekkflekker og skader skjemmet originalene. Dette ble fikset opp frame for frame. Kort demonstrasjon på to og et halvt minutt.