Performance

Performance (Criterion nr.1252) (4k)

England – 1970 – Donald Cammell og Nicolas Roeg (farger) –105 minutter – Krim, drama, mindfuck

Sammensmelting

Nivå 1 (uten spoilers)

En film i to deler. Vi starter i Londons underverden, hvor Chas (James Fox) briljerer som et brutalt gjengmedlem. En dag går han over streken og må gå under jorden. Både politi og hans egen organisasjon er etter ham. Han får ta dekning i det merkelig huset til den eksentriske rockestjernen Turner, spilt av Mick Jagger.

Nivå 2 (med spoilers)

Ikke se denne filmen om du ikke liker filmer som utfordrer hodet på måter som ikke helt går opp. Vi befinner oss i Lynch-landskap her, med sterke impulser av psykedelia, hurtig klipping og forvrengte bilder. Klipperen Roeg er på jobb her. Selv ikke skuespillerne som spilte i filmen er sikre på hva som egentlig foregikk handlingsmessig. Du er herved advart.

Vi tar en kort oppsummering av handlingen. Chas må altså finne et sted og skjule seg, da han har både politi og sin egen sjef etter seg. Og når vi vet at sjefen er modellert etter Kraybrødrene, eller en sammensmelting av dem, forstår vi at det er best å komme seg unna. Han gjennomgår sin første forandring utseendemessig nå. Chas farger håret og frisyren og våger seg til huset til Turner, rockestjernen. Men Turner har ombestemt seg, han vil ikke ha ham der. Det ender med at han får være på en dag til dag basis.

I huset bor også Lucy og Pherber, som virker mest interessert i å ruse seg. De, kanskje spesielt Pherber, er også ivrige på å utfordre Chas på hans femininitet og identitet. Det blir lekt med parykker og kjoler, sminke og mimikk. Alle de fire menneskene i huset sammenblandes gjennom kameraets blikk. Hvem er hvem og hvilken del er dominant?

Midtveis i filmen kommer det nesten en musikkvideo, hvor Turner er lederen for «organisasjonen» og kommanderer gjengen sin rundt. Har han blitt sammensmeltet med Chas og derfra utviklet seg til Harry Flowers? På slutten av filmen kommer gangsterne til Turners hus, og Chas slipper dem inn. Han skyter Turner, men det ser ut som det er Turner som kjøres vekk av gangsterne, i Chas sitt antrekk. Sammensmeltingen er komplett.

Jeg har lyst til å diskutere denne filmen etter samme mal jeg brukte på Inland Empire, når man ikke er sikker på om man har forstått filmen helt. Jeg ramser opp informasjon og betraktninger som kan være nyttige for tolkningen. Håper det er nyttig for dere som leser dette.

Mye i filmen er tatt fra virkelige hendelser. Harry Flowers er bygget på Kraybrødrene som dominerte Londons underverden på 60-tallet. De var psykopater som også var diagnostisert som paranoid schizofrene. Ronnie Kray var homofil, derfor er gjenglederen i filmen homofil. Vi ser ham ha en ung gutt komme ut fra badet mens han selv er i sengen. Det gjøres ikke noe nummer ut av det.

Kray-organisasjonen fikk en mann ut av fengsel og skjulte ham i et hus i øst-London. Så ble han en risiko for dem, og de fant det best å ta han med på en kjøretur som endte med at de skjøt ham. Det ser ut til å bli Turner/Chas sin skjebne i filmen.

Davis Litvinoff var en fixer i swinging London på 60-tallet. Han var en kamelon, vandret ubesværet mellom underverden, overklassen, det homofile miljøet, kunstnermiljø og forretningsverden. Han skaffet Ronnie Kray de unge guttene.

Litvinoff provoserte Ronnie Kray litt for mye en gang, slik at Kray overtok leiligheten hans. Eller som Kray sa, «merged it». Det samme uttrykket brukes i filmen da Harry Flowers tar bedriften fra en stakkar ved hjelp av trusler og vold.

Da Litvinoff provoserte Ronnie enda et hakk mer senere, ble han banket opp og barbert på hodet. Som sjåføren i filmen. I tillegg fikk Litvinoff kuttet opp ansiktet.

Jagger og Richards fra Rolling Stones ble tatt i et narkoraid på privat fest. Mistanken falt på en mann ved navn Kramer. Litvinoff og en gangster banket ham opp og holdt ham ut av vinduet for å få ham til å tilstå at han tipset politiet. Scenen er tatt med i filmen. Flere gangstere fikk biroller i filmen.

Første og andre del er to forskjellige filmer. Andre del skulle egentlig handle om et narkoraid (!) Men endte med å handle om sammensmeltingen av Jagger og Fox.

James Fox pleide å spille overklasseroller. Her ble han sendt for å bo i øst-London i 3 måneder, for å klare aksenten og se volden.

Chas har masse maskulint skall og stritter imot sin feminine side. Turner har mye femininitet og stritter imot sin maskuline side for å kontrollere volden.

Vet Chas hvem han er? Han er ivrig på å fortelle alle hva han ikke er.

Turner og Pherber bruker dop for å dekonstruere Chas sin aggressive maskulinitet. Til slutt holder Pherber opp et speil for Chas, hvor han ser henne og han i samme kropp.

Forakten Chas hadde for den dekadente Turner, blir til fascinasjon. Turner er blakk nok og fascinert nok av gangsteren Chas til å la ham bo der.

Turnerkarakteren er inspirert av Brian Jones.

Turner har mistet driven og kanskje talentet som gjorde han til en rockestjerne. I Chas vilje til å spille en rolle, ser han driven han selv har mistet. Dette inspirerer ham til å utforske gangsteren i seg selv. For alt er en «performance» være seg i musikk eller kriminalitet.

Filmen diskuterer identitet, personligheter, om det maskuline og det feminine og sammensmeltingen av det i et menneske. Men også om sammensmeltingen av den kriminelle underverden og det kunstneriske dekadente miljøet.

Performance fikk en vanskelig fødsel, men har i årene som har gått fått en ny status og respekt. Filmen var ferdig i 1968, men satt på hylla fram til 1970 siden Warner Brothers ikke ante hva de skulle gjøre med den. James Fox tok 10 års pause fra filminnspillinger etter denne opplevelsen. Han slet med å få filmen ut av systemet. Han nektet å ta dop for å komme i karakter.

Donald Cammell begikk selvmord i 1996. Han skjøt seg, men antageligvis skadet han seg med vilje. Han skjøt seg på toppen av hodet, og det tok 45 minutter å dø. Han så seg selv dø i et speil, og var i en lykkelig, euforisk tilstand.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Passenger, Lost Highway, Mulholland Drive, The Long Good Friday og Don’t Look Now.

Øyeblikket: Jeg vil si bruddet hvor Mick Jagger er seg selv, eller Turner, eller gangstersjefen i nærmest en musikkvideo. Hvem snakker han til? Hvem er han? Og hva slags scene er dette? Er det egentlig del av filmen?

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural original-UK-version soundtrack: Bildeformatet er 1.85:1. Det er generelt et veldig fint bilde. Det er et par scener hvor kildematerialet er skadet. Eksplosive og skarpe farger, fin dybde og 4k effekt. Monolyden er fin, men mange kule sanger.

Ekstramateriale

Donald Cammell: The Ultimate Performance (1998), a documentary by Kevin Macdonald and Chris Rodley: Cammell ville regissere filmen sammen med Roeg, og den doble regien fungerte fint. Fin dokumentar om den vesentlige overlappingen mellom kunstverden, homofili og den brutale gangsterverden på denne tiden. 70 minutter.

Influence and Controversy: Making “Performance” (2007): Hollywood forsøkte å lage filmer om swinging London, alle var elendige. Performance er autentisk. Man finner noe nytt hver gang man ser filmen. Filmen er en blanding av beste gangsterfilm og beste swinging London-film. 25 minutter.

New visual essay about David Litvinoff, the film’s dialogue coach and technical adviser. Utgivelsens beste ekstramateriale. Litvinoff var en svært fascinerende mann, og denne dokumentaren på 20 minutter er proppfull av informasjon. Vi lærer om de psykopatiske Kraybrødrene, swinging London og de forskjellige miljøene på 60-tallet.

Interviews with the actors: 34 minutter med intervjuer av skuespillerne. Noen av dem innrømmer at de ikke aner hva filmen handler om.

Program on the overdubbing done for the U.S. version of the film: Som i The Long Good Friday ble det laget to versjoner, en som amerikanerne kunne forstå med mildere dialekt. Cockneydialekten er en utfordring. 5 minutter.

Memo from Turner, featuring on-set footage: Her får vi se Jagger bli instruert av Cammell. Handler mye om musikken i filmen. Sammensmelter gangstersjef med rockestjerne i denne scenen. 5 minutter.

Trailer: Handler om sammensmelting. To versjoner av James Fox og to versjoner av Mick Jagger. Handler om galskap, sinnssykdom, fantasi og virkelighet, seksualitet og død. Mye Jagger i monitor. 2 minutter og 46 sekunder.

An essay by film critic Ryan Gilbey and a 1995 article by scholar Peter Wollen: Gilbey har laget et flott essay, meget informativt. Vet mye om tiden og de involverte. Han tolker og hjelper oss med bakgrunnsinformasjon. Wollen har et mer beskjedent bidrag, men gir oss en fin tidsstudie av London. Artikkelen er litt ufokusert.