I Am Cuba

I Am Cuba (Criterion nr.1214) (4k)

Cuba, Sovjetunionen – 1964 – Mikhail Kalatozov (svart-hvitt) –141 minutter – Drama, politisk film, third cinema

Ta til våpen!

Nivå 1 (uten spoilers)

I am Cuba foregår under revolusjonen da Fidel Castro styrtet president Batista i 1959. Filmen er delt i 4 deler, hver belyser en side av det kubanske samfunnet og løfter fram forskjellige protagonister. Den prostituerte, bonden, studenten og geriljakrigeren. I am Cuba er en film med en agenda. Vakker og imponerende, men med en tydelig politisk slagside.

Nivå 2 (med spoilers)

I den første delen møter vi Havanas dekadente turistliv. Hovedkarakteren her er en ung prostituert som tjener sine penger som selskap for rike turister. Hun er kjæreste med en fruktselger, men han får aldri vite hvor hun jobber. En kveld, etter mye dans og mye drikking, blir en forretningsmann med henne hjem til slummen. Hun tjener sine penger, men morgenen etter dukker kjæresten uanmeldt opp. Forretningsmannen er usympatisk og nedlatende. Det er vel fortjent når han ikke finner veien ut av slummen, med et haleheng av tiggende barn.

Visuelt er denne delen til å ta pusten fra deg. Vi starter om bord i en kano som padles forbi mennesker som lever ved elven. Kameraet ligger omtrent i vannflaten. Vi går under hindringer og tett inntil brygger. Bildet er så sylskarpt at det er som å være til stede. Men kameraets magi har bare begynt. Vi hopper til sekvensens hovedtema, nemlig turistenes luksustilværelse. Her starter kameraet på taket av et hotell, før det senkes ned til bassenget flere etasjer under og derfra ned i vannet. Noen som jeg oppfatter som rike forretningsmenn fra land i sør-Amerika underholdes av unge kvinner. En av dem blir med jenta hjem, fordi «det er interessant». For han er alt underholdning, selv når han ser forholdet mellom de to unge mennesker gå i stykker foran øynene hans. Filmens tittel, Jeg er Cuba, spiller på at Cuba er alle de som bor der. Når et menneske blir utnyttet slik, kan det være et bilde på hvordan hele Cuba utnyttes av utlendinger.

Neste del kretser rundt en sukkerrøråker. En bonde og hans to voksne barn jobber hardt med innhøstingen, men med et smil om munnen. Avlingen er god, dette blir en god inntekt. Godt, ærlig kroppsarbeid gjør godt. Alt forandres da señor Costa kommer ridende. Han har solgt åkrene og huset til bonden til United Fruit. Bonden har tydeligvis skrevet under på et dokument om overdragelse en gang. Han har ingenting igjen. I fortvilelsen sender han gir han de andre to fri. Så brenner han alt, og faller om.

Igjen er de rikes utbytting av de fattige et angrep på hele Cuba, siden alle er Cuba, også de fattige. Bonden er i sin fulle rett til å sette fyr på alt, men det kunne vært unngått om bonden hadde eiet sitt eget. Kapitalismen samler pengene på få hender, sosialismen ville fordelt det. Nå får ingen noe. Filmen synes å ha stor sympati for bondens voldsomme reaksjon.

I byen brannbomber studenter en utendørskino som viser propagandafilm om president Batista. I denne tredje delen følger vi den revolusjonære kampen til studenter som venter på Fidel Castro innmarsj i Havana. Avisene trykker løgner om Castros død for å demotivere tilhengerne. Men studentene vet bedre. Amerikanske matroser oppfører seg som bøller og mulige voldtektsmenn der de forfølger en stakkars jente i flokk inn i smugene. De vender om da en student stiller seg i veien for dem. Studentene er uenige om virkemidlene i den revolusjonære kampen. Én vil skyte politisjefen hjemme hos sin familie, men klarer ikke å gjennomføre det. Senere skal politisjefen brutalt skyte en demonstrant i ryggen, og deretter vår student da han vil slå ham i hjel med en stein. Under studentens begravelse får vi servert en fantastisk kameraføring gjennom en bygning og ut vinduet på den andre siden, ut i luften over begravelsesfølget ned i gaten.

Igjen kan man tolke at filmen støtter den væpnede kampen. Hadde studenten orket å drepe politisjefen der han satt og spiste frokost med sin familie, ville utfallet vært annerledes. Anstendigheten studenten utviste, var naiv og direkte skyld i at den andre studenten mistet livet i demonstrasjonen og han selv bli drept av politisjefen. Hvis i tvil, ty til våpen!

Siste del omhandler den væpnede kampen. Noen revolusjonssoldater blir fanget og spurt om navn. Alle heter Fidel, som en lojalitetserklæring til Castro og i solidaritet med sine revolusjonære brødre. En kriger på flukt blir tatt vel imot av en bonde og familien hans. Han får mat, men de havner i en diskusjon om den væpnede kampen. Bonden liker ikke våpen. Konfrontert om sitt syn, og bedt om å bidra blir det en krangel. Krigeren må derfor dra videre etter måltidet. Etter et flyangrep hvor bonden mister sin sønn, vil han verve seg til kamp. Igjen møter han krigeren han hjalp, nå med en annen innstilling. Han må selv erobre sitt gevær i kamp. Det klarer han, og blir med styrkene som overvinner presidenten.

Dette er den siste måten filmen promoterer den væpnede kampen på. Bonden burde ha forstått at han ikke kunne forbli nøytral og bare dyrke jorden. Han er også Cuba. Filmen er litt tung på labben når den lar ham bli utsatt for direkte angrep av regimets flyangrep, men budskapet er vel at man ikke kan la være å ta stilling på et tog i bevegelse. Er man med eller hopper man av? Bonden burde ha plukket opp våpen lenge før han mistet sønnen sin, for det skulle han sett komme. Sier filmen.

Filmen er et verk som befinner seg i grenseområdet mot propaganda, men ikke mer enn superpatriotisk Hollywoodfilm om amerikanske krigshelter eller den amerikanske levemåten. Teknisk er filmen uovertruffen, men den klarte aldri å treffe kubanerne med historien sin. Noen mener den ikke speiler det kubanske temperamentet, men heller det russiske. Det melodramatiske var for fremtredende. De mener at brasilianske filmer som Black God, White Devil ligger nærere opp til det kubanske. Historien ble heller ikke prioritert, bildet og det tekniske fikk forrang. Men ingen er uenige i at arbeidet til fotograf Urusevsky er uovertruffent, og at regien til Kalatozov er flott.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Black Dog, White Devil, Memories of Underdevelopment, Letter Never Sent, Battle of Chile, Xala, og White Material.

Øyeblikket: I en så teknisk vellykket og stilsikker film, ville det vært uhørt å ikke trekke frem et eksempel den virtuose kameraføringen i I am Cuba. Og den aller mest imponerende er kameraføringen under studentens begravelse. Kameraet går inn et vindu i øverste etasje, før det sklir gjennom en småskala sigarfabrikk før det går ut gjennom vinduet på motastt vegg. Men det stopper ikke der, det svever vider gjennom luften og henger over begravelsesfølget, helt over til en annen bygning. Helt fantastisk!

Lyd og bilde

4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack. One 4K UHD disc of the film and one Blu-ray with the film and special features: Til tider overveldende, andre tider litt uskarpt. I tillegg brukes det forskjellige linser som skaper fish-eye effekt, og infrarød filmrull som gjør bildet rart. Men ikke nødvendigvis rart på en dårlig måte. Bildeformatet er 1.33:1 og lyden er mono. Grei lyd, litt tynn.

Ekstramateriale

“I Am Cuba,” the Siberian Mammoth, a 2004 documentary on the making of the film featuring key participants: Dokumentaren på halvannen time leter opp skuespillere og produsenter fra I am Cuba, og intervjuer dem. ICAIC, det kubanske filminstituttet ble grunnlagt 3 måneder etter at Castro tok over Havana. Det ble starten på kubansk revolusjonscinema. Grundig dokumentar om filmens tilblivelse.

Interview from 2003 with filmmaker Martin Scorsese: Han jobbet med Casino og satt fast da han så denne. Da fikk han selvtillit til å fortsette med Casino. Han ble inspirert av filmens vitalitet og måten den fortalte en historie på. Scorsese ville få den ut for å inspirere fremtidige filmskapere. Filmen har ingen hovedkarakter, den rollen har Cuba, eller jorden. Scorsese ser på filmen som en ny start i filmhistorien, som Dogmebevegelsen i Danmark. Filmen ble ikke vist, men satt på hylla. Den hadde hatt ubegrenset med penger, tilganger og tid. Men den viste seg å være for kraftfull, for formalisert og for alvorlig, mener han. 28 minutter inspirerende og smittende møte med Scorsese, en av verdens beste formidlere om film.

New appreciation of the film by cinematographer Bradford Young: Fotograf. Han så mange av disse politiske filmene, som Battle of Chile. I dette videointervjuet på 22 minutter snakker han om de vakre scenene og nærbildene. Vannslangene mot menneskene er blitt et symbol på undertrykking. Den infrarøde filmrullen skaper spesielle svart/hvitt-bilder.

Trailer: Coppola og Scorsese presenterer traileren på nesten 2 minutter. Traileren er fin med flere flotte scener. Kontrast mellom de rike og de fattige, mellom myndigheter og opprørere.

Alternate Russian-dubbed soundtrack: Javel.

An essay by film critic Juan Antonio García Borrero: Mange kubanere følte seg forrådt av Sovjet pga Cubakrisen. De ville slåss. Filmen ble ikke tatt vel imot hverken i Sovjet eller Cuba. Men I am Cuba er en hyllest til revolusjonær vold.