Drive My Car

Drive My Car (Criterion nr.1136) (Bluray)

Japan– 2021– Ryusuke Hamaguchi (farger) –179 minutter– Drama, sorg, teater.

Kjenn din sorg

Nivå 1 (uten spoilers)

En teaterinstruktør, Kafuku, skal sette opp “Onkel Vanya” i Hiroshima i forbindelse med en festival. Vi er antagelig på 80-tallet. Han blir pålagt å bruke en privatsjåfør, noe han er negativ til. Men den kvinnelige sjåføren Watari skal vise seg å bli en stor støtte. Filmen er basert på novellen Drive my Car av Haruki Murakami.

Nivå 2 (med spoilers)

Den forrige filmen jeg skrev om, Vanya on 42nd Street, var den filmede teaterversjonen av “Onkel Vanya”, regissert av Louis Malle.  Det var en stor fordel å ha historien friskt i minne når jeg nå skulle følge øvinger av stykket i denne japanske filmen om en oppsetning av stykket i Hiroshima.

Filmen tar opp, uten at du egentlig merker det, flere store spørsmål. Et av de største er hvordan man skal leve videre med en stor sorg. Særlig om du føler du har skyld i dødsfallet. Et stykke ut i filmen mister Kafuku sin kone Oto. Hun ligger død på gulvet da han kommer hjem. Han begynner å bale med tanker som det er lett å si han ikke burde. Om han hadde kommet tidligere hjem, hadde hun vært i live nå da?

Sjåføren hans, Watari, har også en lignende historie. Hun ble mishandlet av moren, og gjorde ikke alt hun kunne for å redde moren ut av barndomshjemmet da et jordskred tok huset. Hun satt bare å så på. Hun har større ansvar for dødsfallet til moren enn Kafuku har for sin kones, men følelsene vil ikke alltid være rasjonelle. Det viktigste er at de to finner hverandre i sorgen og skylden i samtalene de har i bilen mot slutten av filmen. Watari har blitt en veldig dyktig og hensynsfull sjåfør, siden moren slo henne om hun våknet av dumper i veien.

Hvorfor velger Kafuku å gi rollen som Vanya til sin kones elsker, Takatsuki? Er det en måte å bearbeide sorgen på? Søker han informasjon av Takatsuki? Watari stiller Kafuku spørsmålet om hans vennskap med Takatsuki er ekte eller skuespill. Han svarer at det er begge deler. Hvorfor vil han at Takatsuki skal spille onkel Vanya, en rolle han ikke engang leste for? Hans rolle var legen Astrov. Er det fordi Kafuku selv pleier å spille rollen, at han erstatter seg selv med Takatsuki slik Oto gjorde i forholdet deres? Ingen av disse spørsmålene får vi svar på, men de er vel verdt å undres over.

Oto og Kafuku utviklet en historie mens de hadde sex. Eller Oto dikterte den. Etterpå skrev han den ned, siden hun ikke klarte å huske den. Vi kan få inntrykk av at Oto maner frem seg selv i historien om den unge kvinnen. Men det er ikke sikkert. Var det en måte hun forsøkte å kommunisere noe til Kafuku på? At forholdet deres var over? Jeg tror kanskje ikke det, siden hun så tydelig erklærer sin kjærlighet til ham ellers. Men hun har alltid hatt behov for elskere. Kafuku vet, men gjør ikke noe med det. En gang kommer han over dem i akten i sitt eget hus, men han bare går ut igjen og lukker døren stille etter seg. Den gangen var det Takatsuki han så.

Kafuku og Takatsuki nærmer seg hverandre etter at de anerkjenner den andre som den han var i Otos liv. Takatsuki vil gjerne høre mer om Oto. Han sier at den historien han fikk høre av Oto, tydeligvis er en historie om ekteskapet på en positiv måte. Kafuku fikk aldri høre hvordan den sluttet, eller at den hadde en slutt. Man må kjenne og kanskje elske seg selv, før man kan elske andre.

De første gangene Kafuku og Watari kjørte sammen, øvde Kafuku på replikker fra onkel Vanya. Oto leste de andre replikkene. Watari fant det fascinerende at Oto leste. Hun hørte stykket annerledes etter hun fikk vite at det var konen hans. Den naturlige omgangen med kassetter og at de kjører i en SAAB 900 turbo, gjør at jeg plasserer filmen på 80-tallet. Noen år etter at bilen kom i salg.

Selve oppsettingen av “Onkel Vanya” i Hiroshima er meget moderne, og woke kanskje? Sonja spiller sine replikker på koreansk tegnspråk, mens alle de andre snakker på sitt morsmål. Det betyr at stykket vises med simultanoversettelse, men du får en trygg framførelse på ditt eget språk. Være seg japansk, engelsk, tysk, mandarin, koreansk, tagalog, koreansk tegnspråk, indonesisk og malaysisk. På lesningene får skuespillerne ikke spille, men skal lese replikken helt livløst. Dette er et tydelig nikk til Bresson, den franske regissøren som så på skuespillere som modeller. Skuespillet skulle ikke påvirke følelsene til publikum, det er det handlingen som skal.

Ringen sluttes da Kafuku må spille onkel Vanya igjen. Takatsuki har et voldsomt temperament, det har vi sett flere eksempler på. Stadig er han aggressiv på folk som tar bilder av ham i skjul. Ved et tilfelle ser vi at han løper etter en mann som gjør nettopp det. Vi ser ikke om han får tak i ham, men det kan være denne situasjonen som ender med at han blir arrestert for drap. Han har banket opp en mann i en park, og mannen døde av skadene to dager før premieren. Senere skal vi se ansiktet hans på nyhetssendinger. Da er det en oppdatering om saken hans, og flere saker som innebærer mindreårige kommer til.

Sjåføren og regissøren blir på en måte som onkel Vanya og Sonja på slutten av Tsjekovs stykke. De to må leve videre, de må holde ut med smerten. Jeg tar meg i å kjenne på kompleksiteten i filmen. Den er lang, men den rommer så mye mer enn lengden skulle tilsi allikevel. Og temaene kommer snikende, uten å bli annonsert.  Ei heller får vi noen svar. Kun litt informasjon. Ikke en gang et spørsmål. Vi vet ikke hva som er Takatsukis problem. Vi vet ikke hvordan det går med Kafuku og Watari. Vi ser henne kjøre SAAB på slutten. Er det Kafukus? Antagelig. Hvorfor? Vet ikke. Kanskje han ikke kunne kjøre lenger på grunn av synet. Uansett ligger ikke deres løsning samme sted.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Night on Earth, Perfect Days, Lost in Translation, Paterson og Blue.

Øyeblikket: Middagen hos instituttlederen. Samtalen er inspirerende og interessant. Stemning skifter, vi må tolke. Det er noe her jeg setter pris på.

Lyd og bilde

New 2K digital master, approved by director Ryusuke Hamaguchi, with 5.1 surround DTS-HD Master Audio soundtrack: Lyden er fin som forventet av en så ny film. Dialogen er selvfølgelig i sentrum, men det er både bilkjøring og andre effekter her. Selve bildet må sies å være referansekvalitet som bluray. Kjempeskarpt, strålende farger, realistisk palett og fin dybde. Formatet er 1.85:1.

Ekstramateriale

New interview with Hamaguchi: Regissøren vil forbi realismen. Kan dette virkelig skje? Han snakker om hvordan han finner skuespillere til rollene. Karakterens og skuespillerens personlighet må matche. Fint segment på 25 minutter.

Program about the making of the film, featuring behind-the-scenes footage and interviews with actors Reika Kirishima, Hidetoshi Nishijima, Masaki Okada, Park Yu-rim, Jin Dae-yeon, and others: Mye skryt av hovedrolleinnehaver Nishijima. Han imponerer, opererer på sin egen frekvens. Fin liten dokumentar på 35 minutter.

Press conference footage from the film’s premiere at the 2021 Cannes International Film Festival: Dette fungerte ikke for meg. Simultanoversettelse mens du hører originalspråket under er forstyrrende. 35 minutter.

Trailer: Fin trailer som skaper rammen for hva filmen handler om. 2 minutter

An essay by author Bryan Washington: Godt essay om hva filmen forsøker å si. Han snakker om novellen og filmen, hvordan filmen mest forsøker å fange en følelse fra boken.