The Adventures of Baron Munchausen

The Adventures of Baron Munchausen (Criterion nr.1166) (4k)

Storbritannia – 1988– Terry Gilliam (farger) –126 minutter– Eventyr, satire

Fantasi mot logikkens tyranni

Nivå 1 (uten spoilers)

Da en teatertrupp framfører et stykke om Baron Munchausen, dukker den ekte baronen (John Neville) opp og forteller historien slik den virkelig var. Og det er en virkelig utrolig og dramatisk historie. Som et eventyr.

Nivå 2 (med spoilers)

Det er to ting som er sikkert når en man setter seg ned med en Terry Gilliam-film. Den vil være grenseløs og pålesset, og den vil ha vært et mareritt å få laget. Aldri passer dette mer enn på The Adventures of Baron Munchausen. Selv påstår Gilliam at dette var filmen med det største budsjettet siden Cleopatra, men man kan aldri helt stole fullt på det han hevder. Faktum er at filmen gikk enormt over budsjett og hadde sin del av krangler, oppsigelser og offentlig skittentøyvask.

Det fantes faktisk en baron Munchausen, født 1720, en kar med fortellinger som strakk strikken ganske voldsomt. Hans nabo begynte å notere ned disse fortellingen om hva “løgnbaronen” angivelig skulle ha gjort, og det førte til boken som ble ekstremt populær. På denne høyst upålitelige historiesamlingen er Gilliams film basert.

Krigen mot sultanen i en beleiret by er rammen rundt de ville historiene til baronen. Det er fra beleiringen han unnslipper i en luftballong og legger ut på en reise som skal føre ham til månen, inn til jordens indre og ut på nedsiden av jorden. I det kinesiske hav blir de svelget av en monsterfisk. På alle disse stedene møter baronen den gamle gjengen sin, én etter én. Sammen drar de tilbake til den beleirede byen og overvinner sultanen med sine superkrefter. En er kjempesterk, en annen løper like fort som lynet, en kan blåse alt over ende og en ser hur langt som helst.

Men i den beleirede byen som styres av den onde, men folkevalgte, Horatio Jackson, finnes det en kamp til. Det er baronen mot logikkens tyranni, representert ved nevnte Horatio Jackson. Dette er Terry Gilliams fanesak, og hans hovedbidrag til filmen. Dette er kampen Gilliam har mot ethvert studio som finansierer hans filmer. Fantasi, kreativitet, det absurde, surrealistiske og ulogiske er akkurat det Gilliam elsker. Det finnes ingen han forakter mer enn tørrpinner fra studioer som snakker om budsjett, hva som er mulig og hva som er umulig. Akkurat som Baron Munchausen hater det.

Dette er ikke en film som har så mye mening i seg utover dette. Kanskje skal all krigen og konflikten si noe om verdens tilstand i dag. Kanskje er det en advarsel mot diktatorer og å ta det de sier for god fisk. Månesekvensen diskuterer kropp og sjel-problematikken, kartesiansk dualisme i Rene Descartes ånd. Men først og fremst er dette en film som skal nytes og oppsluke seeren. Det er massevis av detaljer å legge merke til. Og alt er spektakulært, overdådig, overveldende og fantastisk. Ikke heng deg opp i logikk, bli med på reisen. Logikk har ingen plass her.

Oliver Reed gjør en kjemperolle som Vulcan, og fremviser et komisk talent ingen trodde han skulle inneha. Robin Williams er kongen på Månen, men er ukreditert siden managmentet ikke ville han skulle brukes i promoteringen av filmen. Selv om han har en rimelig stor rolle. Han tok over for Sean Connery som trakk seg etter nok en forandring av rollen hans. Kongens fall blir at han instruerer hvert hode i den trehodete monsterfuglen sin til å gå etter hver av baronen og hans to medhjelpere. Da baronen sørger for at de splitter opp, splittes også fuglekroppen i tre deler.

Muligens er dette Uma Thurmans debutrolle, som den vakre gudinnen Venus. Hun er kreditert med en rolle året før, men den kan jo ha vært raskere i produksjonen.

Noe av grunnen til at det ble trøblete å spille inn filmen i Italia, er kulturforskjeller. Filmmessig dyrker italienere fotografen, mens i England og USA er det regissøren som er sjef. Dette skapte forsinkelser i prosessen, og Gilliam ble frustrert. Manus forandres hele tiden, og etter en siste endring sa Sean Connery takk for seg. Han følte rollen som månekongen nå var en helt annen. Gilliam sa seg enig med Connery i det, og de måtte finne en erstatter.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Fabulous Baron Munchausen, Time Bandits, Tideland, Big Fish og Edward Scissorhans.

Øyeblikket: Kampen mellom hode og kropp på månen. Kongen (Robin Williams) forakter sin egen kropp og er lykkelig når han slipper å være knyttet til den. Men til slutt blir de skrudd sammen igjen, hver gang.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, approved by writer-director Terry Gilliam, with 5.1 surround DTS-HD Master Audio soundtrack. One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and two Blu-rays with the film and special features: Virkelig flott 4k-bilde. Eksplosive farger, fin dybde og detaljnivå. Mye som skjer i bildet til enhver tid. Lydbildet passer fint til det vi ser. Heftig det også.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring Gilliam and his coscreenwriter, Charles McKeown: Morsomt spor, aldri stille. Vi får Gilliams synsvinkel på konflikter og hva han prøvde å få til med filmen.

Documentary on the making of the film: 3 deler. Flight of Fancy (30 minutter), Caught in the Act (17 minutter) og the Final Curtain (25 minutter): Helt grei dokumentar som tar for seg konflikten mellom produsenten Thomas og regissør Gilliam, og alt som gikk galt. De ble lurt til å spille inn filmen i Italia fordi det var billigere. Det viste seg å bli mye dyrere enn England.

New video essay by critic and filmmaker David Cairns about the history of the Baron Munchausen character: Dette var kjempemorsomt. Baronen er jo en virkelig fyr. Naboen hans ble så fascinert av alle overdrivelsene og løgnhistoriene at han skrev dem ned og ga dem ut som en eventyrbok. 17 minutter.

Behind-the-scenes footage of the film’s special effects, narrated by Gilliam: I denne filmen ble det brukt modeller og dataanimasjoner. Det ga et mye bedre resultat enn data spesialeffekter som oppleves uten tyngde. Klipp fra innspilling og øving. Løpescenen med kulen blir forklart. 16 minutter.

Deleted scenes with commentary by Gilliam: 4 scener på 1 minutt hver. Alle kan godt klippes bort.

Storyboards for unfilmed scenes, narrated by Gilliam and McKeown: The Baron saves Sally (3 minutter). Denne ble kuttet av økonomiske årsaker. Vi får se storyboard mens Gilliam leser historien med innlevelse. Voyage to the moon (21 minutter). Takk Gud for at den ble kuttet, sier de nå. Enig, den er ikke interessant. Charge the turks: Denne siste sekvensen på 5 minutter ble rett og slett for vanskelig å lage.

Original marketing materials including a trailer and electronic-press-kit featurettes, as well as preview cards and advertising proposals read by Gilliam: Til sammen 16 minutter. 4 minutter med fullstendig ubrukelige taglines fra studio. Morsomst er det da Gilliam leser tilbakemeldinger fra testpublikum 12 minutter. Dette visvasset styrer altså hva studioene skal satse på. Horribelt!

Miracle of Flight (1974), an animated short film by Gilliam: Film om tidlige forsøk på å fly. Animasjon av Gilliam. 5 minutter og 24 sekunder.

Episode of The South Bank Show from 1991 on Gilliam: Ganske fin dokumentar om alle Gilliams filmer. Han forteller om dem og vi får bli med rundt i huset hans. 47 minutter.

An essay by critic and author Michael Koresky: Et fint forsvar for fantasifulle filmer og analoge effekter.