The Burmese Harp

The Burmese Harp (Criterion nr.379) (4k)

Japan– 1956 – Kon Ichikawa (svart-hvitt) –115 minutter– Drama, indre reise, moral, anti-krigsfilm

Å følge et kall

Nivå 1 (uten spoilers)

Ved krigens slutt blir japanske soldater i Burma satt i fangeleir. Men en soldat kommer seg unna og blir munk i stedet. Resten av troppen hans savner ham, og forsøker å finne ut hvor han ble av. Kommer han til å bli med dem tilbake til Japan?

Nivå 2 (med spoilers)

Den japanske troppen som vi møter i begynnelsen av filmen er en spesiell tropp. Kapteinen deres er utdannet fra musikkskole og lærte da korsang. Dette har han lært troppen sin. En annen soldat, Mizushima, spiller harpe. Det er generelt mye sang i troppen. Når harpespilleren rekognoserer i området, spiller han harpeversjonen av “Alt klart” eller “Fare”.

Troppen har et godt samhold under en empatisk ledelse. De er kreative under fare, og kommer seg unna en felle i en landsby. Men når de får vite at Japan har kapitulert, overgir de seg til britiske soldater og settes i fangeleir. Hele Japan har overgitt seg, men noen steder finnes det tropper som ikke vil overgi seg, eller ikke tror at Japan har kapitulert. Mizushima får oppdraget med å overbevise en slik avdeling. De er på nippet til å bli utslettet av et britisk kompani, men Mizushima får en time på seg. Han klarer ikke å overbevise dem, og angrepet settes i gang. Han blir selv skadet i angrepet, og våkner opp med døde japanske soldater over alt. Utmattet svimer han av, og blir pleiet tilbake til livet av en buddhistisk munk.

Mange japanske soldater forsøkte å snike seg unna ved å kle seg ut som buddhistiske munker etter krigen i Burma. Så også Mizushima. Han vandrer rundt på den burmesiske landsbygda og tigger mat. Alle burmesere vil gi matgaver til munkene, så Mizushima klarer seg greit. På sin vandring opplever han flere ganger å se hauger av japanske lik. Han stopper alltid for å begrave dem, men det er en nesten uoverstigelig oppgave. Her dannes idéen om at dette er noe han må gjøre. Han kommer ikke til å bli med sine kamerater tilbake til Japan. Han skal sørge over de døde soldatenes sjeler, det er hans kall.

Filmen er bygget opp finurlig. Vi følger først Mizushima og troppen hans, så følger vi Mizushima på oppdraget sitt. Deretter er vi tilbake hos troppen hans som er i fangenskap og forsøker å spore opp Mizushima. En dag ser de en munk passere dem på en bro. Var det Mizushima? De er usikre, han lignet, men samtidig ikke. Så rulles tiden tilbake, og vi får se hvordan Mizushima endte opp på denne broen. Siste del av filmen handler om Mizushima på utsiden av fangeleiren, mens troppen i fangenskap forsøker å få kontakt med ham. De har en fugl de kan lære setninger. Om Mizushima kan komme i kontakt med fuglen, kan den si en setning som vil berøre ham. Og berøres gjør han. Men han vil ikke reise hjem før han er ferdig i Burma.

Hans beveggrunner blir lest til oss og troppen på vei hjem til Japan på et skip. Brevet er vakkert skrevet, og innholdet er sterkt. Man kan ikke annet enn å beundre Mizushima og hans sterke vilje og oppofrelse. Det er Burma som forvandler Mizushima fra en falsk munk til en ekte munk.

Musikken spiller en stor rolle i filmen. Tittelen henspiller på musikkens evne til å gjøre sjelen vår godt. Musikk gir håp. Selv om Mizushima ikke ligner seg selv, kan hans musikk ikke forveksles med noe annet.

Det ble begått forferdelige krigsforbrytelser i Burma av de japanske soldatene. Filmen og boka den er bygget på tar ikke tak i det. Grunnen kan være at de ble laget for tidlig etter krigen, før det var blitt kjent. Ichikawa er beviselig ikke redd for å skildre krigen og japanernes rolle på en troverdig måte. Filmer som Fires on the Plain og The Human Condition underbygger dette.

Skuespilleren som spiller kapteinen, Rentori, forteller i ekstramaterialet om Japans forferdelige holdninger. Han var selv soldat under krigen, og de øvde bajonettangrep på dyr, deretter på krigsfanger. Begge deler er helt forkastelig.

The Burmese Harp er en rørende og sterk antikrigs-film, som gir oss litt håp. At en mann tar på seg som livsoppgave å få begravet alle sine falne kamerater og be for deres sjel, er inspirerende. Japanere har alltid vært mer opptatt av det kollektive enn oss, og her har vi noe å lære. Det finnes noe større enn meg, meg, meg, selv om det er vanskelig for vestlige mennesker å innse.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Fires on the Plain, The Human Condition, The Ascent, Ballad of a Soldier og Letter Never Sent.

Øyeblikket: Når Mizushima ser haugene med japanske lik på stranden, og går tilbake for å begrave dem. En enorm jobb venter ham, både fysisk og mentalt.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack. One 4K UHD disc of the film and one Blu-ray with the film and special features: Et nydelig svarthvitt bilde, med massevis av deilige detaljer i 4k-bildet. Kontrast er perfekt, og detaljer og skarphet kommer spesielt godt fram i nærbilder med godt lys. Formatet er 1.37:1. Lyden er fin og fyldig, selv om det bare er mono.

Ekstramateriale

Interviews with director Kon Ichikawa and actor Rentaro Mikuni: I et 16 minutters langt intervju forteller Ichikawa om sine aspirasjoner som ung mann. Han ønsket å drive med animasjon og bli en ny Walt Disney. Grunnen til at The Burmese Harp ikke ble filmet i farger, var at kameraet var så tungt, og man måtte ha tre filmruller samtidig. Dette var vanskelig å få fraktet rundt i Burma. Han er opptatt av linser og kontrast med god lyssetting. Men han overkjører aldri fotografen sin. Rentori Mikuni som spiller kapteinen, mener filmen er en av 5 filmer som viser oss hva film kan gjøre. 12 minutter OK intervju.

Trailer: En veldig lang, veldig god trailer. 3 minutter og 41 sekunder.

An essay by critic and historian Tony Rayns: Essayet er ikke så veldig bra, har lest mange bedre av Tony Rayns. Men han får sagt litt om krigen i Burma og den japanske krigføringen der.