Gummo
Gummo (Criterion nr.1238) (4k)

USA– 1997 – Harmony Korine (farger) –89 minutter – Lavbudsjett, småby, oppvekst, white thrash
Absolutt helt på bunnen
Nivå 1 (uten spoilers)
Gummo foregår i Xenia, Ohio, etter at en tornado har rasert hele byen. Her følger vi noen av dens yngre befolkning på 13-15 år i deres ørkesløse og negative liv. Alle handlinger er preget av håpløshet og ondskap, alle samtaler preget av negativitet og vond vilje. Heldigvis er ikke dyremishandlingen i filmen ekte. Det er sjekket ut via nettsiden til foreningen som arbeider med dyr i filminnspillinger. Der kan man se hvordan alle scenen i Gummo ble håndtert.
Nivå 2 (med spoilers)
For en film! Jeg har sett den før, men dette gjensynet tok nesten livsviljen fra meg. En så håpløs og negativ skildring av dagliglivet til mennesker, har neppe blitt gjort før. Filmen er strålende, men karakterene er absolutt ikke det. Jeg husker at jeg så den på slutten av 90-tallet, og så den som et freak show, at dette var unntakene i Amerikas forente stater. Nå er jeg ikke like sikker. Etter å ha sett dokumentarer om opiodmisbruk og hvordan hele byer over hele USA sliter, er nok ikke disse menneskene like sjeldne lenger. White trash er ikke helt dekkende lenger. Vi snakker trailer trash med hang til hoarding. MAGA-bevegelsen har nok en del velgermateriale her, om de gidder å stemme da.
Hvorfor Harmony Korine har gått etter unge mennesker med mildt sagt lite flatterende utseende, vites ikke. I en samtale med Werner Herzog på ekstramaterialet, snakker han om at han ble fascinert av utseendet til flere av dem som han så i andre filmer, og søkte dem opp. Han er jo oppvokst med flere som spiller i filmen, men de meste særegne kontaktet han eksternt.
Filmen har ikke en historie som skal deles eller et plot som skal utfolde seg. Vi følger bare Tummler og Solomon der de sykler rundt, jaktende på løskatter. Dette er deres store interesse i livet, og det skaffer dem også litt inntekt. De tar med likene til en kar som betaler per kilo. Når de ikke dreper eller mishandler katter, henger de med venner og snakker om alt de fæle de har gjort eller har lyst til. En gang besøker de en fyr som er hallik for sin egen søster, som er tilbakestående. Begge betaler og benytter seg av tjenestene hennes. Det er ingen grenser i dette livet.
At ingen har det bra i denne byen er tydelig. Limsniffing er veldig vanlig, og det er der Solomons og Tummlers penger går. Andre drar på søppelfyllinga og knuser alt de ser. Så har vi de to små cowboyene på 5-6 år som knuser alt de ser mens de skriker stygge ord. Det beste fra to verdener der. Og de spiller ikke engang skuespill. Korine så dem på gaten, og ble så fascinert at han inviterte dem inn i filmen.
Alle husene vi får komme inn i, lider av det samme: overfylt, søppel overalt. Og da snakker vi rot og kaos som i hoarder-hus. De vandrer alle rundt i dette miljøet som det var det naturligste i verden. Faktisk måtte de fjerne noe søppel fra husene, for å kunne få filmet. Fra en slik oppvekst kommer det lite godt. En jente snakker om overgrep utført mot seg som 4-åring. Rasismen blomstrer, selv om de henger med mennesker med annen hudfarge. Enten har de sin egen kultur eller normapparat eller så er de bare ikke så intelligente. Gjett hva som er mest sannsynlig.
Moren til Solomon virker som om hun bryr seg om sønnen sin og er glad i ham. Men måten hun viser det på er mildt sagt betenkelig. Blant annet retter hun en pistol mot hodet hans og truer ham. Med glimt i øyet. Men læll. Tummler har noen øyeblikk med selvinnsikt, som da han sier at han aldri skulle vært født. De besøker bestemoren til et nytt bekjentskap, og ender med å skyte henne i foten og slå av maskinen som holder henne i live.
Hvorfor heter filmen Gummo? Harmony Korine er stor fan av Marxbrødrene, og Gummo er den eneste som ikke var med i filmene. Korine hevder at en filmtittel aldri skal ha noe med handlingen å gjøre, og det klarer han jo her…
Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Kids, Julien Donkey-boy, Bully, Happiness, Frownland, Boys don’t Cry og Winter’s Bone.
Øyeblikket: Solomon i badekaret. Vannet er så møkkete at det minner om olje. Moren kommer med middag til ham og et glass melk mens han bader. Så vasker hun håret hans. Sjokolade til dessert. Alt spises samtidig, selv om det detter i vannet. Herregud. En baconskive er tapet fast til veggen i bakgrunnen, for den observante seer.
Lyd og bilde
New 4K digital restoration, supervised and approved by director Harmony Korine, with 2.0 surround DTS-HD Master Audio soundtrack. One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and one Blu-ray with the film and special features: Bildet er faktisk ganske bra. Det er en lavbudsjetts debutfilm, men bortsett fra klippene med videokamera, er resultatet ganske bra. Formatet er 1.85:1. Grei dybde, greit detaljnivå. Bedømmingen er nok preget av at jeg forventet så mye dårligere bilde. Lyden er også grei.
Ekstramateriale
New interview with Korine: Korine hevder han vokste opp med teleevangeliter på TV. Han fikk ingen oppfølging fra faren. Men de så filmer sammen. Det ga han lyst til å skape sitt eget filmspråk. Fin liten introduksjon til Korine på 11 minutter.
Conversation from 1997 between Korine and filmmaker Werner Herzog: Det beste blant ekstramaterialet denne gangen. Herzog forteller, med Korine som motvillig partner, at de begge slet med å bli tatt alvorlig i filmbransjensiden de ser yngre ut enn de er. De kunne oppleve at møter ble avsluttet i det de møtte opp. Korine har nært forhold til white trash, flere av vennene hans spiller i filmen. Fin samtale på 54 minutter.
Split Screen: Projections episode from 2000 featuring Korine in conversation with host John Pierson: Fikk tilbud om å skrive Kids etter å ha møtt Larry Clark i en park. Gummo ble slaktet av New York Times. Forteller en morsom historie om prosjektet hans med å bli banket opp av forskjellige folk og filme det. 29 minutter.
Trailer: Rolig, ikkevoldelig trailer. Den er fin, men viser ikke filmens sanne natur. 2 minutter og 14 sekunder.
An essay by film critic Carlos Aguilar and an appreciation by filmmaker Hype Williams: Hype Williams har skrevte en ren hyllest til filmen. Aguilar har skrevet et helt greit, kort essay, ikke mer enn det.









