Altered States
Altered States (Criterion nr.1284) (4k)
USA– 1980 – Ken Russell (farger) –103 minutter– Science Fiction, Gud, biologi, mystisisme
Førmenneskelig tilstand
Nivå 1 (uten spoilers)
Den geniale forskeren Eddie Jessup (William Hurt), utforsker en metode for å utvide bevisstheten. Han vil oppleve og identifisere 6 milliarder år med gendata i hjernen. Kan han komme i kontakt med den opprinnelige sjelen?
Nivå 2 (med spoilers)
Vi møter Jessup flytende i en trykktank. Tanken gir ham hallusinasjoner som han opplever, men ikke alltid husker. Arthur (Bob Balaban) er hans trofaste assistent, dedikert, men ikke like risikovillig. Han kan fortelle at Jessup gråt i tanken, og sa at han gjenopplevde sin fars død. Dette husker ikke Jessup, men finner det veldig interessant.
Jessup er en genial forsker, men et begrenset menneske. Han har problemer med å forstå kjærlighet og en del sosiale koder. Jeg føler han har klare autistiske trekk. Allikevel gifter han seg med Emily og får to barn. 6 år senere underviser han på universitet, men har gått seg fast. Han vil skilles etter at Emily kommer tilbake fra Afrika.
Idéen fra trykktanken har blitt sterkere. Disse hallusinasjonene anser han nå som glimt inn i menneskets felles genhistorie. Han trenger sterkere hallusinasjoner, og drar til Mexico og en imøtekommende indiansk stamme. Der blir han introdusert for et kraftig soppbrygg, med meget sterke hallusinatoriske egenskaper. Han ender opp med å drepe en øgle under rusen. Han får med seg resten av brygget hjem til universitetet. Vel hjemme er planen å kombinere soppbrygget med trykktanken. Denne kombinasjonen kan hjelpe ham til å nå et enda høyere stadium, uten å måtte øke soppdosen til giftig nivå.
Nå begynner Jessup å tappe inn i atomene som er del av genbanken som ligger i ethvert menneske. Han opplever nå ting fysisk inne i tanken, ikke bare gjennom visjoner. Han ble til et førmenneskelig vesen som drepte og spiste en geit. Og blodet er smurt rundt munnen hans når han hentes ut av tanken. Dessverre vil ikke Mason, instituttlederen, gå dypere inn i dette. Han brenner kluten som de tørker blodet av Jessups ansikt med. Dermed blir ikke blodet analysert for å slå fast om det er geiteblod. Men det har skjedd andre fysiske forandringer med kroppen til Eddie. Røngten slår fast at skjelettet ikke tilhører et menneske, men noe apelignende. Det tar tid før kroppen går tilbake til Jessups vanlige tilstand, hvert fall innvendig.
Dette gir Jessup blod på tann, bokstavelig talt. Han øker doser og tid i tanken. Hans mål er å regrediere tilbake til førmenneskelig tilstand. Denne gangen blir han en slags blanding av ape og menneske, mest ape. Han bryter ut av tanken, angriper vaktene på sykehusets kjeller og kommer seg ut. Løshunder leder han til dyrehagen, hvor han bryter seg inn og dreper et dyr. Han blir funnet sovende naken, i Eddie Jessups skikkelse igjen. Men kroppen forvandles stadig om natten med fysiske forandringer, og hallusinasjoner.
Siste forsøk kaster ham helt tilbake gjennom milliarder av år med genutvikling. Han blir til et slags materie, gjennom en veldig 2001-lignende farge og lyseksplosjon på skjermen. Er han nå tilbake i den opprinnelige sjelen? Emiliy blir også dratt inn i dette da hun forsøker å redde ham. Gud er energi i hjernen, sier Jessup, og nå er alt i spill. Ved hjelp av viljestyrke og kjærlighet, kommer begge tilbake til sin menneskelige form. De må slåss mot naturen for å forbli mennesker.
Jeg tolker denne milliarder av år gamle gendatabanken som Jessup vil bryte inn i, som en videreføring av det vi har i oss som nyfødte. Hvordan vet vi at vi skal amme et bryst eller putte mat i munnen? Hvorfor søker vi etter øyekontakt eller smiler? Alt dette er informasjon som ligger i genene våre, og som langsomt forandres ved behov. Alle levende vesener har en slik akkumulert kunnskap som hvert individ kan trekke nytte av. Kall det instinkt, men et sted lagres det som gjør at alle babyer oppfører seg som en baby. Og en valp som en valp.
Jessup vil inn og dekode dette, og ta seg tilbake i tid og tilstand til bevissthetens begynnelse. Han reiser gjennom atomene. Hans ganske så unike blanding av vitenskapsmann og åpenhet for åndelighet, setter han i en posisjon som fører ham lenger enn sine kolleger. Hans personlighet, ambisiøs, fryktløs, ensporet og empatiløs, er skreddersydd for å oppnå resultater. Vi ser Arthur og Mason har hemninger Jessup ikke har. De har heller ikke troen på mystisismen Jessup vender seg mot, med indianske ritualer og soppbrygg. Men kombinasjonen fungerer.
Schizofreni er ikke en sykdom, bare en annen mental tilstand. Denne replikken, sagt på en meget fuktig festkveld av Jessup, signaliserer en holdning som langt på vei viser hvem Jessup er. Og det faktum at det er slikt han prater om på en kveld hvor man er ment å koble av. Men denne intensiteten og dedikasjonen er også det som gjør at kvinner som Emily og studiner faller for ham. For hver hallusinasjon avsløres et trekk ved Jessups personlighet. Han jager videre etter dette. Det religiøse blandes inn, spesielt fra Johannes Åpenbaring. Det syvende seglet er det kun Gud som skal åpne. Men Jessup prøver.
Filmen følger romanen svært tett. Ikke så rart, når den er skrevet av manusforfatter Paddy Chayefsky. Han hadde full kontroll på manuset. Ikke et ord skulle eller kunne byttes ut. Han hadde gjort seg fortjent til denne statusen gjennom manusene til Network og The Hospital. I tillegg blandet han seg i kameravinkler og lyssetting. Dette første til at den opprinnelige regissøren Arthur Penn forsvant. Så gikk de gjennom en liste på 20 regissører, før de endte opp med Ken Russell. Ikke så hyggelig å høre at man var tjueførstevalget.
Men Russell og Paddy gikk heller ikke overens. Bare åpningsscenen var nok til at Paddy fikk kramper. En oppreist tank i steampunkstil med lys innenfra, var ikke det han hadde sett for seg. Da Ken Russell ikke fikk fjerne noe av dialogen, lot han skuespillerne snakke med mat i munnen og mumlende. Slik fikk Paddy nok, og trakk seg fra filmen. Forandret krediteringen av manus til et psevdonym og sa takk for seg.
Altered States er en film som imponerer med sine idéer og sine spesialeffekter. Idéene har vi diskutert, la oss snakke litt om effektene. Det var en danser som spilte skapningen som rømmer fra tanken og tar for seg i dyrehagen. En drakt i full størrelse er meget troverdig som en blanding av dyr og menneske. Det aller mest imponerende er spillet av knokler under huden på Jessup i vanlig tilstand, og ansikt som utvider og trekker seg sammen i tanken. Det legges et slags plastlag utenpå huden, og deretter blåses det luft inn. Fantastisk, nettopp fordi det er så enkelt og vi kan få lov til å stirre rett på det.
Ken Russell er en merkelig skrue. Han virker så mild og vennlig, men er nok ganske vanskelig. I tillegg har han en hang til det perverse og overskridende. Dette er regissøren bak The Devils blant annet. Og den var kontroversiell, som flere andre av hans filmer. Slik blir du når du ikke hadde TV som barn og måtte stirre på sølepytter for underholdning. Han påpeker at fjellformasjonene i Mexico hvor de drikker soppbrygget, ligner på sopphatter. Men det var tilfeldig.
Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Scanner, Inception, The Cell, Dark City, Minority Report og Jacob’s Ladder.
Øyeblikket: Da de drar en blodig Jessup ut av tanken. Han klarer ikke å snakke, siden han har vært tilbake i en skapning som ikke kan prate, og ikke er restituert ennå. Han grynter og signaliserer at han vil skrive. Vil ha røngten og blodprøver. Intenst!
Lyd og bilde
New 4K digital restoration, with 2.0 surround DTS-HD Master Audio soundtrack. Alternate 5.1 surround DTS-HD Master Audio soundtrack. One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and one Blu-ray with the film and special features: Her synes jeg det originale 2.0 surround lydsporet var best. Mer trøkk i, og tydeligere. Det er mange gode effekter i filmen, så lyden er viktig. Bildeformatet er 1.85:1. Et ganske godt bilde i 4k, med gode detaljer og skarphet. Mye foregår i mørke scener og i tanken. Filmen løser det godt, men få solrike scener gjør at filmen sjelden briljerer.
Ekstramateriale
New audio commentary featuring film historian Samm Deighan: På det jevne. Jeg synes det ble litt kjedelig, mest fordi alle som har vært involvert skal omtales fra de ble født, oppvekst, utdanning, tidligere arbeider osv.
Archival interviews with director Ken Russell and actor William Hurt: Vi får høre samtale med Ken Russell i et 26 minutter langt innslag i et tvprogram med en morsom og sjarmerende vert. Russel påpeker at bilder og musikk jobber perfekt sammen i Altered States. I mange andre filmer jobber de mot hverandre. Han har jobbet med skuespiller Oliver Reed, som jeg må innrømme er en meget begrenset skuespiller. Som Russell nevner i en anekdote: Reed har tre uttrykk, og vil ha instrukser ut fra det. Han pleide å si”Ken, 1, 2 eller 3?” William Hurt spiller Jessup. Han hadde lest boken til Paddy, og holdt ham høyt som venn. Dette var et tema Hurt hadde tenkt mye på selv. Men han ønsket egentlig ikke å spille i film. Han er tynnhudet og antikjendis i natur. 6 minutter.
New interview with special-visual-effects designer Bran Ferren: Han har en morsom inndeling av spesialeffekter i 3 kategorier. Realistiske effekter, fantasibaserte effekter og dårlige effekter. Alle er en blanding av de tre. Dette innslaget på 26 minutter er en grundig innføring i hvilke tanker og valg som ble gjort når det gjelder spesialeffekter i Altered States.
Trailer: Fremstår som billig og klein, som en B-film, enn den gode og interessante filmen den er. 2 minutter og 15 sekunder.
An essay by film critic Jessica Kiang: Ganske fint essay, med grundige betraktninger rundt flere av problemstillingene i filmen.
