Él

Él (Criterion nr.1289) (4k)

Mexico – 1953 – Luis Buñuel (svart-hvitt) –92 minutter – Drama, sjalusi, psykopati

Portrett av en sykdom

Nivå 1 (uten spoilers)

Gloria (Delia Garces) er sammen med en flott ung mann, men bryter forholdet da hun møter den sjarmerende Francisco (Arturo de Cordova). Han er enda flottere, og så utrolig sjarmerende. Men allerede på bryllupsreisen begynner en annen side av ham å dukke opp.

Nivå 2 (med spoilers)

For en herlig overraskelse! Jeg har sett mange Buñuelfilmer, også fra hans mexicanske periode, men denne hadde jeg ikke fått med meg. Et mesterverk! Dette var også en av Buñuels egne favoritter. 1953 var et sterkt år for film, blant annet med filmer som Wages of Fear, The Big Heat og Tokyo Story.

Kort resyme av Él: Gloria faller for den sjarmerende Francisco. Hun bryter forholdet til kjæresten Ricardo, og gifter seg med Francisco. Men sjalusien er så sterk at hun merker personlighetsforandringen straks. Francisco er sjalu på alle menn, og lager scener på hotell og spisesal. Sjalusien gjør ham paranoid, eller er det paranoiaen som gjør ham sjalu? Uansett utvides mottagerne av hans mistenksomhet til forretningspartnere, advokater og egentlig alle andre i omgivelsene hans. Scenen i kirken er kostelig, men viser også hvor vondt det er å aldri tørre å stole på noen.

Filmen skildrer forfallet av psykisk helse som Francisco går gjennom. Med det kommer vold mot kona Gloria. I et senere stadium kommer enda kraftigere og sykere påfunn. Ved et tilfelle skyter han Gloria med løskrutt. Han vil at hun skal tro at hun dør. En psykopat elsker å manipulere andre og kjenne hvor stor makt han har over dem. Og det å kunne bestemme over liv og død er den ultimate kontroll. Et annet, og enda mer utspekulert påfunn, er da han vil sy igjen Glorias vagina. Han pakker nål, tråd og bomull, og barberblad for å kutte tråden. (Se “Øyeblikket” for mer detalj om denne scenen). Han beveger seg opp trappen mot Glorias rom, i sikksakkbevegelser som symboliserer det å sy. Nå er han på toppen av sin galskap, fullstendig fortapt i sjalusi og paranoia. Det er meget interessant at da vi møter ham på slutten av filmen, som from munk og helbredet fra sin galskap, gjentar han denne bevegelsen da han går gjennom klosterhagen. Han er altså ikke helbredet i det hele tatt. Vi aner det da han sier at han hadde rett med tanke på Gloria og Ricardos sønn, men vi fester oss kanskje ikke så veldig ved det. Fun fact: det er en kappekledt Buñuel selv som beveger seg i sikksakk i scenen i klosterhagen.

Buñuel skrev mye ut fra seg selv i denne filmen. Han led selv av en veldig sterk sjalusi. Allikevel klarer han å holde en distanse til temaet, og mest imponerende av alt, han klarer å ikke falle for fristelsen til å unnskylde Francisco. I Francisco ser vi sykdommen utfolde seg på en veldig realistisk måte. Altså i vesen, ikke like neddempet i virkemidler. Det første Francisco går etter, er Glorias venner og tilknytning til sitt gamle liv. Han vil ikke at hun skal snakke med gamle venner, dette er klassisk psykopatoppførsel. Senere vil han ha problemer med hennes familie, og ikke ønske at de besøker eller får besøk av dem. Slik isolerer han Gloria, og gjør henne lettere å kontrollere. Ingen kan da påvirke henne og komme med innspill om Franciscos oppførsel. Ofte vil en psykopat rakke ned på hennes gamle krets, og søke sympati med at han føler seg usikker på dem, eller at han føler de ikke liker ham. Partneren vil da gjøre mye, ofte altfor mye, for å berolige sin kjære.

En psykopat vil ofte ha et oppblåst bilde av seg selv. De er overrepresentert i mellomleder og ledersjiktet. De vil skylde på omgivelsene om de ikke når så langt som de ønsker. Dette ser vi i filmen da han begynner å få problemer i forretningsdriften sin. Han legger skyld på motparten og sine egne advokater. Ikke det faktum at han selv har brutt reglene. Ofte vil en psykopat konstruere feller for sin partner, som Francisco gjør ved å be Gloria ta seg ekstra godt av advokaten sin, før han anklager henne for å legge seg etter ham.

Det siste stadiet for Francisco er den kraftige paranoiaen han utvikler. Han ser fiender overalt. Han har selvfølgelig hatt tilløp til dette hele tiden, men det blir så sterkt at det utløser vrangforestillinger og psykose. Vi så da Francisco og Gloria var på kafe tidlig i forholdet, at han var overbevist om at mannen på nabobordet lo av ham. På slutten av filmen har paranoiaen utløst vrangforestillinger om at alle i kirken gjør narr av ham. Til og med presten. Francisco overfaller presten under seremonien.

Det fører til en reaksjon mot Francisco, uten at vi helt hva. Kanskje psykiatrisk behandling? Eller kanskje rett i klosteret? Uansett ender han i kloster, men det har ikke gjort ham helt kurert. Men nok til å lure noen. Hans utvikling går naturlig nok fra sjalu til paranoid til fascist. Han har utsagn som at han gjerne skulle trampet alle menneskene der nede til døde, noe som er klassisk fascistisk og menneskefiendtlig.

Det er flere grunner til at vi kan mistenke at Francisco er impotent. En grunn er hvordan har tar initiativ til sex med Gloria, men hver gang henger han seg opp i noe som gjør at han avbryter. Hun har sagt eller gjort noe feil, det er nå umulig for ham å fortsette, hun er så slem med ham. Slik vil han også gjøre ved middager eller utflukter. Egentlig vil han ikke ha sex, dra på utflukt eller middager. Å komme i klosteret vil være en vei til renhet. Her er han kun omgitt av menn, ingen kvinner. Det vil være en befrielse for ham.

Veien ut for Gloria ble å tilfeldigvis møte sin gamle flamme. Han er en meget tilgivende mann som godtok at hennes hjerte tilfalt en annen mens de var sammen. Han er hjelpsomheten selv nå også. Hans hjelp er redningen for henne. Den eneste andre gangen hun har bedt om hjelp var til sin mor. Dessverre fikk Francisco snakket med henne først. Da hun så fikk snakket med Gloria, hadde hun allerede tatt Franciscos parti, og ber Gloria om å anstrenge seg mer for å behage sin mann. Dette er en blanding av 50-tallets likestillingssyn og psykopatens veltalenhet.

Él er basert på romanen av Mercedes Pinto, men har fjernet alle tilløp til kritikk av myndigheter, religion og kultur. Boken hennes var basert på eget liv.

Husker du scenen i Annie Hall, hvor Woody Allen trekker fram en forfatter fra kinokøen for å få endelig avsluttet en diskusjon om forfatterens bok? Endelig kunne ha noen som satte på plass en bedreviter? Allen ønsket at Buñuel skulle ha den rollen, men Buñuel var syk akkurat da.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Bigger Than Life, Fight Club, In a Lonely Place, Fists in the Pocket og Clean, Shaven.

Øyeblikket: Francisco går oppover trappen hjemme i et sikksakkmønster. Han er på vei for å sy sammen Glorias vagina med nål og tråd. Han er antageligvis impotent, og om ikke han kan ha glede av Gloria, skal ingen ha det. Sikksakkbevegelsen symboliserer sting som syes. Han gjennomfører ikke, men blir istedet sittende og slå et rør mellom sprossene i rekkverket. Som en onanibevegelse. Husk at det er Buñuel vi snakker om her. Ingenting er tilfeldig og symbolikken er tung.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, supervised by photographer Gabriel Figueroa Flores, director of photography Gabriel Figueroa’s son, with uncompressed monaural soundtrack. One 4K UHD disc of the film and one Blu-ray with the film and special features: Dette er et virkelig flott svart-hvittbilde, men mange flotte lokasjoner. Nydelige bygninger og rom gjør seg fint i 4k. God kontrast og skarphet Bildeformatet er 1.37:1. Lyden er klar, dialogen er veldig tydelig, noe som er det viktigste i en dialogdrevet film.

Ekstramateriale

New video essay on director Luis Buñuel by scholar Jordi Xifra: Et litt tvungent oppsett med å ramse opp egenskaper hos Buñuel fra E til L, (Él). Forsåvidt interessant allikevel. Vi får høre om fascinasjonen for insekter og fotfetisjen hans. 22 minutter.

Appreciation by filmmaker Guillermo del Toro: I dette 30 minutter lange intervjuet snakker del Toro om Buñuel og denne filmen spesielt. Han forteller at filmskaperen hørte dårlig, og alltid mistenkte at andre pratet om ham. Han var like paranoid som Francisco i filmen. Fint intervju med interessante observasjoner.

Interview with Buñuel from 1981 by writer Jean-Claude Carrière, a longtime collaborator of the director’s: Fint lite intervju på 30 minutter om Buñuels liv. Som grunnregel kunne han lage all film, bare den ikke stred mot hans politikk eller samvittighet. Han måtte jo spise!

Panel discussion from 2009, moderated by filmmaker José Luis Garci: Kjempefin diskusjon om Buñuel. Den timeslange samtalen foregår på spansk om religion, film, paranoia og andre regissører. Som jeg óg la merke til, kommenterer de at interiøret i noen hus minner om Gaudi. De mener at Hitchcock må ha stjålet en del herfra til Vertigo. Den kom 5 år senere.

Trailer: Ganske fin, men pregløs. 1 minutt og 26 sekunder.

An essay by critic Fernanda Solórzano and an interview with Buñuel by critics José de la Colina and Tomás Pérez Turrent: Buñuel foraktet psykologi, men var samtidig veldig stolt av at denne filmen ble brukt i undervisning. Som han sa, filmen var ikke laget for festivaler, men for fordypning. Veldig bra essay av Solórzano. Intervjuet med Buñuel er greit nok.