Shadows

Shadows (Criterion nr. 251) (DVD)

1959 – John Cassavetes (svart-hvitt)

Beat-generasjonens film

Nivå 1 (uten spoilers)

Shadows følger 3 søsken hovedsakelig i det afroamerikanske miljøet i New York. Søsknene er afroamerikanske, men har markant forskjellig hudfarge. Lelia er sammen med en hvit mann, Tony, som får et lite sjokk når han møter Hugh, den mørkeste av søsknene. Hans første reaksjon er å ville forlate Lelia. Benni er Hughs og Lelias bror, som har mye frustrasjon i seg. Alt utspiller seg i en tid preget av beatbølgen.

Nivå 2 (med spoilers)

Lelia søker mot det hvite i seg. Hun går ut med hvite menn. Benni virker som har uavklarte følelser angående sin identitet. Han kan virke irritert og eksplodere på kort varsel. Eller han bare unngår kontakt og går. Hugh er den mørkeste av de tre, og også den tryggeste. Som eldste bror forsøker han å beskytte sine søsken. Dette kommer klart frem i scenen hvor Tony forstår rasebakgrunnen til Lelia og umiddelbart kommer på at han har en avtale. Hugh gjenkjenner denne reaksjonen, og vet at Tony lyver. Derfor kaster han Tony ut. Det er lett å forstå skuffelsen til Hugh her. Det er også lett å forstå sinnet over at noen sårer hans søster, og særlig av en slik grunn.

Som med alle filmene til John Cassavetes står skuespillet i sentrum. Alt her er rått, ekte og hverdagslig. Som for å underbygge dette, har karakterene i Shadows fornavnet til skuespillerne. Dette gir dem en enda nærmere forhold til karakteren. Det er vanlige problemer, vennskap og kjærlighet som behandles. Meg bekjent er det kun i en av hans film, at en pistol er med (the killing of a chinese bookie). Dette i kontrast til Godard, som mente at man bare trengte en pistol og en vakker kvinne for å lage en film… For Cassavetes er det uinteressant med en tradisjonell historie, med sin progresjon og løsning. Han vil heller utforske forholdet mennesker i mellom, og mest av alt kjærlighet. Men ikke forvent en tradisjonell kjærlighetshistorie i hans filmer. Da vil du bli skuffet.

Beatbevegelsen fikk sin film med Shadows. Utad virker Shadows som en improvisert, løs og nyskapende film med et tidsriktig jazzspor. Filmen er også alt dette, bare ikke den grad den ble oppfattet slik. John Cassavetes tok i bruk nesten alle midler for å skape og promotere sine filmer. At det lykkes til slutt å få satt Shadows opp på kino, er en blanding av hardt arbeid og endelig litt medgang.

Arbeidet med Shadows tok omtrent 3 år. Siden improvisasjon var i tiden, med Beatbevegelsen på høyden, ville gjerne Cassavetes gi inntrykk av at filmen var en improvisasjon. Det stemmer absolutt ikke. Han kunne godta at skuespillerne forandret på replikkene, men ellers var det et strengt manus å følge. Filmingen ble gjort i 1957, og denne versjonen ble vist til elendig mottakelse. Cassavetes selv var ikke fornøyd og hentet inn skuespillerne til nye opptak. Denne siste versjonen ble lenger og vist i 1959.

Kritikkene var meget gode i London og noen andre europeiske byer. Dette brukte Cassavetes for at det var verdt, og dermed kom lanseringsprosessen i gang. Han har alltid vært dyktig med media, og kunne prate som en foss. Hans omgang med sannheten kunne være så som så, men alt tatt i betraktning fikk Shadows en ny vår. Kurosawa var en av dem som var imponert av det nyskapende lyddesignet i filmen. Ved en tilstelning ville Kurosawa gjerne fortelle dette til Cassavetes, men Cassavetes ungikk kontakt. Han skammet seg visstnok over bløffingen rundt lydspørsmålet i diverse intervjuer. Som flere andre egenskaper ved Shadows, oppsto det ikke nødvendigvis av bevisste valg men heller utfra arbeidsforhold, budsjett og ressurser.

Lyden ble lagt på senere, siden mye av filmen ble innspilt under et dansestudio. Charles Mingus skulle egentlig legge et improvisert jazzspor på, men han var uhyre vanskelig å få til å sette ordentlig i gang. Han ville gjerne at Cassavetes og staben skulle vaske ned leiligheten hans, for det var så mye katteskitt der at han ikke fikk arbeidet der. Men når det var gjort, følte han at stedet manglet noe. Han fikk ikke til å spille noe før kattene hadde satt sitt preg på stedet igjen!

Lyd og bilde

Som ekstramaterialet viser, har Shadows gjennomgått en meget omfattende restaurering. Sluttresultatet er et rimelig klart bilde, som også har ivaretatt den røffe stilen på filmen. Meget imponerende! Når man ser filmrullene man i utgangspunktet hadde å jobbe med, virker resultatet utrolig. Hull, bretter, riper og smelteskader var utbredt. Lyden er så som så, men godkjent. Igjen må utgangspunktet tas i betraktning.

Ekstramateriale

Video interview with actress Lelia Goldoni and associate producer Seymour Cassel: korte intervjuer hvor Lelia forteller om all eksperimenteringen som foregikk. Store rom for improvisasjon under øving. Hun synes at de nye opptakene i 1959 gir et mer utfyllende bilde av karakterene og fører til en bedre film. Cassel forteller om hvordan han ble kjent med Cassavetes ved å hjelpe til med alt mulig på settet. Dette ble starten på et livslangt vennskap og mange filmer sammen. Fine intervjuer.

Rare silent 16mm footage of John Cassavetes and Burt Lane’s acting workshop: Mest for spesielt interesserte (som meg). Morsomt å se bilder fra tiden som beskrives inngående i Ray Carneys bok; Cassavetes on Cassavetes.

Restoration demonstration: Veldig interessant dokumentar om det omfattende arbeidet rundt restaureringen av en nesten tapt film.

Stills gallery featuring rare behind-the-scenes production photos: Igjen for spesielt interesserte. Man kan nesten føle Cassavetes voldsomme energi strømme selv fra stillbilder…

Trailer: God trailer, som har særpreg og baserer seg mye på presseklipp med gode anmeldelser fra London i hovedsak.