Sweet Movie
Sweet Movie (Criterion nr. 390)(DVD)
1974 – Dušan Makavejev (farger)
Bisarr og grotesk
Nivå 1 (uten spoilers)
To parallelle historier utfolder seg. En polsk kvinne kjører sin båt opp Amsterdams kanaler og ender opp med en fransk matros. En annen kvinne vinner en skjønnhetskonkurranse og blir giftet bort til en ustyrtelig rik forretningsmann fra Texas.
Nivå 2 (med spoilers)
Man kan se filmen som splittet i to parallelle historier, hvor den ene har mer til felles med kommunismen og den andre med kapitalismen. Begge ismer får gjennomgå kraftig. Den polske proletaren Anna på båten som skal representere fri sex, har yngre og yngre elskere, men alle ender opp døde. Det kan se ut som om Makavejev setter et likhetstegn mellom revolusjon og død. Sweet Movie er en desillusjonert film, hvor venstresidens ideer er døde, og et idiotisk konsumentsamfunn har tatt over. Regissøren slår seg virkelig løs i den andre historien og karikerer styrtrike texanere og idiotisk TV. Alt kan kjøpes, tid er penger og alt og alle er produkter.
De to historiene føyes sammen i sekvensen med teatergruppen, hvor begge kvinnene deltar. Og dette er antagelig noe av det mest motbydelige som er presentert på film noen gang. I ca 20 minutter slår denne teatergruppen seg virkelig løs, og griser mest mulig med kroppens primære funksjoner, væsker og behov. Dere er herved advart.
Dina Iordanova påpeker at filmen vil virke veldig fremmed på et vestlig publikum og at mange referanser vil være bortkastet på det. Dette påpekes i filmen også, i scenen hvor forretningsmannen fra Texas har en Lenin-pipe. Han belærer sin kone at dette er Marx, som drepte den russiske tsaren. Sjømannen som blir med Anna kommer fra krigsskipet Potempkin, som gjorde opprør i 1905. Plakater i filmen forestiller Trotsky, Lenin og Marx. Filmen er full av disse referansene. Pluss mange, mange fallossymboler.
Ved to anledninger bryter Makavejev opp filmen med innslag av dokumentarfilm. Disse er fra den russiske massakren ved Katyn, hvor de drepte flere tusen polske offiserer. Massegravene og likene ble filmet av nazistene, og dette er klippene vi får se. Dette var rimelig vågalt av Makavejev å gjøre i 1974, da Sovjet nektet kjennskap til massakren. Først i 1992 innrømte Gorbatsjov Russlands skyld.
Sweet Movie er en kompromissløs film med uvante bilder og bevisste stereotyper. Karakterene er utviklede og underutviklede. Men det ligger mer bak Makavejevs sjokkbilder, enn man kan finne i lignende filmer hva sjokkerende scener angår, som John Waters. Her er det ikke kun for å sjokkere…
Lyd og bilde
Bildet er i 1.66:1 og ganske godt, spesielt alderen tatt i betraktning. Lyden er på det jevne.
Ekstramateriale
New video interviews with Makavejev and Balkan film scholar Dina Iordanova: Meget informative og åpne intervjuer. Begge utdyper meningen med filmen, og Makavejev hjelper oss til å forstå så godt han kan. Når det gjelder de to mest kontroversielle scenene i filmen, teatergruppens matorgie og pedofiliscenen, forklarer han omstendighetene. Pedofiliscenen skulle bare gå til det punktet hvor det begynte å bli ubehagelig, så stoppet det der. Slik kunne både barna og skuespillerinnen avbryte når det føltes riktig. Når det gjelder teatergruppen var Makavejev uvillig til å avbryte det de gjorde. Dette var en ekte gruppe med sine prosjekter, så Makavejev lot bare kameraet gå og brukte det meste. Ingen regi kom fra ham.
Actress Anna Prucnal sings a song from the film: Intens sang fra filmen på polsk i et tv-show.
A booklet featuring new essays by critic David Sterritt and Harvard professor and philosopher Stanley Cavell: To gode essays som utdyper filmens bakgrunn og virkning. Coppola ville ha Makavejev til å regissere Apocalypse Now! etter å ha sett denne, men serberen avslo.
