A Woman under the Influence

A Woman Under the Influence (Criterion nr.253)(DVD)

1974 – John Cassavetes (farger)

En familie under påvirkning

Nivå 1 (uten spoilers)

Nick og Mabel lever sammen som en vanlig familie, bortsett fra at de har utfordringer andre familier ikke har. Mabel sliter med schizofreni og Nick sliter med å forholde seg til hennes sykdom.

Nivå 2 (med spoilers)

Jeg fikk en tanke om at hvis man ser A Woman under the Influence i tospann med Clean, Shaven, så har man fått beskrevet schizofreni utførlig, i to forskjellige settinger. I Clean, Shaven beskrives en manns ensomme og isolerte kamp med sykdommen sin. I denne filmen derimot ser vi en slik sykdoms effekt på familielivet, for Mabel er sterkt knyttet til sin familie og sjelden alene. Nå er ikke jeg en ekspert på psykisk sykdom, men det kunne være nærliggende for meg å tro at Mabel egentlig var bipolar, med sterke opp- og nedturer. Men i ekstramaterialet til Clean, Shaven fremhever regissøren A Woman under the Influence som den beste filmen som er laget om schizofreni. Han har gjort mye research og har nære venner som lider av sykdommen, så han vet nok hva han snakker om.

Denne filmen er et mesterverk. Den er av de ti beste utgivelsene i Criterion Collection etter min mening, hvert gjensyn gir meg på magisk vis en noe annerledes opplevelse. Den første gangen man ser den er det naturlig å se den som en film om Mabels sykdom og ektemannens kamp for å få familien til å fungere. For det er ingen tvil om at Mabel på sitt sykeste er i liten stand til å gjøre de riktige valgene for seg og sin familie. Men allerede ved gjensyn nummer en, sniker det seg inn en usikkerhet angående Nick. Er Nick helt frisk selv? Vel kan man forstå fortvilelsen han føler i møte med en ukontrollerbar Mabel og at han mister selvbeherskelsen og slår eller skriker til henne. Men det blir for mye. Hvilken far skjenker sine barn fulle på et lasteplan? Eller organiserer et enormt ”velkommen hjem” selskap for sin kone som kommer hjem fra tvangsinnleggelse? Hva med den intense insisteringen på at de skal prate om ”vanlige” ting og ”hun må være seg selv”? Det verste må allikevel være de gangene han skriker at han skal drepe både henne og ungene…

Nick er en enkel mann fanget mellom to kvinner, sin kone og sin mor. Og han klarer ikke å stå imot sin mor. Dette fører til at sammenbruddsscenen nettopp ender med et sammenbrudd. Moren med sin giftige tunge sørger for at konflikten eskalerer hver gang situasjonen ser ut til å være under kontroll. Verken legen eller Nick klarer å få henne til å tie. Og Mabel føler med rette at hun er offer for en sammensvergelse, som understrekes av at hun ofte står ensom på en side av bildet, mens de tre andre står på den andre siden.

Når det er sagt er ikke dette en film hvor noen er slemme og andre er gode. Alle har de en delikat blanding av feil og gode intensjoner, mangler og feilbedømminger, omtenksomhet og tålmodighet. Nicks mor har også sine gode sider. Tenk bare på at det er hun som forstår vannviddet i festplanene til Nick og tar på seg den ubehagelige jobben med å sende gjestene hjem før Mabel rekker å komme hjem. Hennes motivasjon i filmen er hensynet til Nick, barna og Mabel, antageligvis i den rekkefølgen.

Nick er selvfølgelig en mann som gjør mange feilvurderinger, men igjen er det ikke motivert av et ønske om å være slem. Vi kan tenke oss at han har opplevd dette før, flere hint i dialogen med kollegaene hans forteller oss det. Derfor er det lett å forstå desperasjonen hans når han ser at Mabel er i ferd med å bli syk igjen. Han vet hva som kommer, og blir desperat. Det er mange eksempler på hans kjærlighet til Mabel i filmen. Han gjør det han tror er best.

For det er ikke lett å være Nick. Vi må huske at hun er uttro i det hun blir syk. Hun skjemmer ut familien overfor naboer og venner. Filmen er også laget på en tid hvor det var mindre kunnskap om psykisk sykdom enn det er i dag. I tillegg er Nick en mann med bakgrunn i arbeiderklassen, uten spesielt mye utdanning. Det er lite trolig at han har noe som helst erfaring eller forutsetninger for å kunne håndtere dette. Hans verden er en røff verden, med macho idealer i det italienskamerikanske miljøet. Ingen psykologer i vennekretsen eller egen psykiater. Vi ser at han forbyr kollegaene å prate om Mabel. Disse mennene snakker ikke sammen om slike problemer.

Da filmen ble lansert hadde kvinnebevegelsen så vidt startet opp. Mabel fikk all sympati og Nick ble buet på under kinovisningene. Dette overrasket Peter Falk, som mente at Nick egentlig ikke fortjente det. Selv vil jeg gjerne påpeke noe jeg tolker som at det er håp for samlivet mellom Mabel og Nick. Etter den siste lange og harde natten rydder ekteparet av bordene, slukker lysene og gjør seg klare til å gå til sengs. Telefonen ringer. Hvem kan det være? Nick tar den ikke, og det tolker jeg som at han har tatt et langt steg fremover…

Lyd og bilde

Bildet er i 1.85:1. Dette er et ganske rufsete bilde, noen ganger ute av fokus på grunn av det instinktive kameraarbeidet. Alt i alt et bilde under gjennomsnittet. Cassavetes brydde seg kun om historien og skuespillerprestasjonene. Det synes. Det samme gjelder lyden. Det gjaldt å henge med og prøve å få tatt opp lyden når skuespillerne beveget seg rundt.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring longtime John Cassavetes collaborators Michael Ferris (camera operator) and Bo Harwood (sound recordist/composer): Dette kommentatorsporet er naturlig nok konsentrert om mye av det filmtekniske. Men i tillegg var jo en Cassavetesfilm preget av at det var et stort familie og venner-prosjekt. Derfor får vi også høre om hva de følte om å jobbe med Cassavetes som regissør.

Video conversation between actors Gena Rowlands and Peter Falk: En meget hyggelig samtale med hovedrolleinnehaverne Gena Rowlands og Peter Falk. Falk sier at Cassavetes var så original og nyskapende i sin tilnærming til film at han forandret alt. Og Falk kjempet mot dette, han ville gjøre ting slik han var opplært. Etter Husbandsinnspillingen fikk han raserianfall og sa han aldri ville jobbe sammen med regissøren Cassavetes igjen. Men senere tok han initiativ til å få rollen i A Woman Under the Influence. Peter Falk mener at den 10 minutter lange sammenbruddscenen til Rowlands er de beste 10 minuttene han har sett på film.

Audio interview with Cassavetes by film historians Michel Ciment and Michael Wilson, conducted in 1975: Langt intervju hvor Cassavetes går i detalj om hans ideer om filmskaping. For de som har sett A Constant Forge vil dette være velkjent. A Woman Under the Influence ble i sin helhet finansiert av Peter Falk, John Cassavetes og Gena Rowlands. Morsomt når Cassavetes forklarer hvorfor han ikke instruerer skuespillerne i detalj, slik andre regissører gjør. Han mener at han ikke har noen rett til å si at din måte å løfte et glass fra bordet og drikke er feil, at du må gjøre det slik. Dette er ting folk har gjort hele livet, det er å vise forakt for andre å kritisere det.

Trailer: Fin blanding av fotografier, film og presseomtale.

Stills gallery featuring rare behind-the-scenes production photos: Et flott bildegalleri for oss Cassavetesfans. Endelig interessante bilder fra en filminnspilling. Cassavetes er aktiv som instruktør på mange bilder.

An essay by film critic Kent Jones and an interview with Cassavetes from 1975: Et informativt essay, selv om jeg personlig ikke er enig i alt Jones her sier. Vil anta at jeg ender i kategorien som Jones refererer til som ’mange mener at’. Personlig tror jeg ikke at alle fakter i en Cassavetesfilm bærer mening, som symbol eller frempek. Derimot mener jeg at dette isteden bygger opp en karakter og er skuespillerens måte å formidle en sann karakter på, et ekte menneske.