The Phantom Carriage

The Phantom Carriage (Criterion nr. 579)(Blu-ray)

Sverige – 1921 – Viktor Sjöström (svart-hvitt og farger)

Sjelesankeren

Nivå 1 (uten spoilers)

The Phantom Carriage, eller Körkarlen som den svenske tittelen er, er en av de beste stumfilmer som er laget. Selv setter jeg den like høyt som Nosferatu, Sunrise og The Passion of Joan of Arc. David Holm er en uforbederlig drukkenbolt som dør på nyttårsaften og tvinges til å se tilbake på sitt liv og all den skade han har forvoldt andre mennesker. Det siste mennesket som dør denne kvelden må et helt år være Dødens hjelper. Men hvis han viser oppriktig anger kan han kanskje slippe å bli Dødens vognfører, som henter alle døde sjeler.

Nivå 2 (med spoilers)

Hvorfor ble David Holm en slik drittsekk? The Phantom Carriage gir oss et rimelig enkelt svar på det; Kong Alkohol. Hvordan dette spørsmålet blir besvart i boken til Selma Lagerlöf vet jeg ikke. Derimot vet jeg at filmen problematiserer og nyanserer mennesker på en forbilledlig måte. Om grunnen til menneskets problem er enkelt, er mennesket selv ikke det.

Körkarlen var først like kjent og elsket som The Cabinet of Dr. Caligari, Gold Rush og Battleship Potemkin, men ble så mindre kjent. I dag er den vel mest kjent i filmklubbmiljøer og er ikke nødvendigvis kjent selv blant de som godt kan kjenne til de tre forutnevnte. Det er synd, for The Phantom Carriage har en sterk historie, glimrende skuespill og spesialeffekter som imponerer meg voldsomt. Det var veldig morsomt og overrumplende plutselig å gjenkjenne inspirasjonen til Stanley Kubricks ”Heeeere’s Johhny!”-scene med Jack Nicholson i The Shining. David Holm hugger med øks gjennom en låst dør som hans kone og barn har søkt tilflukt bak. Deretter stikker han hodet gjennom døren for å vri om låsen. Akkurat som gode gamle Jack gjør på jakt etter sin familie.

Filmen er ordnet i tre tilbakeblikk etter at David Holm dør og har samtalen med vognføreren. Det første tilbakeblikket viser oss en glad og kjærlig David som elsker sine barn. Disse scenene er de eneste i natur og dagslys i filmen. Regissør Sjöström bruker farger for å skille tilbakeblikkene fra nåtiden og veksler mellom blåskjær og sepia, som er en slags jordgul farge. Vi kjenner igjen vognføreren som mannen som får David Holm til å begynne å drikke, og vi forstår også at David leder sin egen bror til flasken senere. David havner senere i fengsel og får der se at broren hans også har havnet i fengsel, for et fylleslagsmål som ender med drap. David Holm sverger å forandre seg og starte et nytt liv når han blir løslatt. Men da han forstår at kona har gått fra mens han var i fengsel, sveller bitterheten og hevnlysten opp i ham. Han havner på flaska mens han leter etter sin kone overalt.

Det neste tilbakeblikket handler om David Holms besøk på Frelsesarmeens slumstasjon. Søster Edit bruker hele natten på å sy Davids jakke og blir smittet av tuberkulose fra all smitten og utøyet i jakken. Vi ledes til å tro at David ønsker å takke for arbeidet morgenen etter, men i stedet river han av alle lappene hun har sydd på. Så dypt har David Holm sunket at han finner glede i å skade andre både fysisk og psykisk. Men søster Edit ønsker ham allikevel velkommen neste nyttårsaften. Hun representerer det beste i kristendommen, omtanke og tilgivelse.

Det siste tilbakeblikket tar for seg søster Edits forsøk på å gjenforene David og hans kone, noe som hun skal komme til å angre dypt. Edit har forelsket seg i David på tross hans avvisning av all hjelp og brutale oppførsel. Men da hun får vite at han har en kone, ofrer hun sin kjærlighet til ham og gjør det hun mener er rett. Men David driver sin kone til randen av selvmord med sin drikking og mishandling. Dette er grunnen til at Edit vil se at David har forandret seg før hun skal dø av sykdommen han har påført henne. Slik både starter og slutter filmen i sykerommet til søster Edit.

Ingmar Bergman påsto at han hadde sett Körkarlen over 100 ganger. Charlie Chaplin mente det var den beste filmen han hadde sett. Det er virkelig noe helt spesielt med The Phantom Carriage. Et mesterverk fra filmens ungdom.

Øyeblikket: Det er mange store øyeblikk i denne filmen, men en scene står spesielt sterkt i minnet mitt. Det er en magisk, skremmende, stemningsfull og tankevekkende sekvens. Vi følger Dødens vognfører på sin runde for å hente de nye døde sjelene. Vognen er halvveis usynlig der den knirkende ankommer mennesket akkurat idet sjelen forlater legemet. Vognen kjører like godt på vann som på land. Körkarlen går ned på havets bunn og henter sin døde sjel. Han parkerer sin vogn idet forretningsmannen lader sin pistol. Han går opp trappen mens pistolen rettes mot tinningen, og åpner døren idet skuddet går av. Dødens vognfører er alltid presis.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.37:1, ingen overraskelser der. Det er absolutt en blu-rayeffekt til stede, som man kan se i graden av detaljer som er synlige. Ellers er det noe skade som rimelig er på en så gammel film, men dette er en fantastisk utgave av en 90 år gammel film. Lyden består av to nykomponerte musikk/lydspor som er valgfrie. Disse presenteres i 5.1.

Ekstramateriale

Two scores, one by Swedish composer Matti Bye and the other by the experimental duo KTL: For meg ble dette en polarisert opplevelse. Jeg virkelig elsket lydsporet til Matti Bye og avskydde KTL sitt lydspor. Bye blander tradisjonell musikk med stemningsskapende lydeffekter som omfavner filmen på en passende måte. Det andre lydsporet føles for meg avkoplet og fremmed fra filmen.

Audio commentary featuring film historian Casper Tybjerg: Dansker snakker engelsk som Werner Herzog, noe som er meget underholdende. Filmhistoriker Tysbjerg formidler et meget informativt og interessant kommentatorspor som aldri blir kjedelig.

Interview with Ingmar Bergman, excerpted from the 1981 documentary Victor Sjöström: A Portrait, by Gösta Werner:The Phantom Carriage gjorde et enormt inntrykk på Bergman, han ble totalt overveldet av filmen. Tidlig i sin karriere hadde Bergman syntes at Sjöström overspilte og var for opptatt av kostymer. Senere har Bergman innsett at Sjöström var en stor, stor skuespiller. Bergman hadde ikke våget å korrigere eller instruere Sjöström i noen særlig grad under innspillingen av To Joy, men turte det i Wild Strawberries. Det førte til en del trefninger. Intervjuet er på 15 minutter.

The Bergman Connection, an original visual essay by film historian and Bergman scholar Peter Cowie on the film’s influence on Bergman: I dette videoessayet går Peter Cowie inn på hvilken innflytelse Sjöström hadde på Bergman og hvordan det kommer til syne i Bergmans filmer. I Wild Strawberries er for eksempel sekvensen med vognen og likkisten filmet som om det var en stumfilm. Sjöströms kameramann Jensen lærte opp Bergmans to kameramenn Gunnar Fischer og Sven Nykvist. Det finnes også flere likheter mellom Wild Strawberries og The Phantom Carriage. Både David Holm og Isak Borg må gjenoppleve sin dårlige oppførsel og se det i mer objektivt lys. Det blir en tøff påkjenning for dem begge. Spennende essay på 18 minutter.

Footage of the construction of the Räsunda studio where The Phantom Carriage was the inaugural production: Tja. Et fem minutters langt klipp fra området ved Råsunda rundt 1920. En kuriositet.

A booklet featuring an essay by screenwriter and filmmaker Paul Mayersberg: Av ekstramaterialet denne gangen er det kommentatorsporet og dette essayet av Paul Mayersberg som er de mest givende. Essayet er fra øverste hylle, man lærer virkelig noe om filmen ved å lese det. Mayersberg forteller at distributørene hadde vanskelig for å klassifisere filmen med tanke på promotering. Var det en spøkelsesfilm, skrekkfilm, thriller eller religiøs fabel? David Holm var modellert etter Sjöströms egen far, inspirert av den spenningen som fantes mellom far og sønn. På slutten av heftet er det en liten tekst om bakgrunnen for musikken og musikerne selv.