The Virgin Spring

The Virgin Spring (Criterion nr. 321)(DVD)

Sverige – 1960 – Ingmar Bergman (svart-hvitt)

Øye for øye

Nivå 1 (uten spoilers)

Sverige rundt 1000-tallet, i brytningstiden mellom hedenskap og kristendom. Høvdingen Töre er overhode for en storgård som utsettes for en tragedie da datteren blir voldtatt og drept. Töre har mistet sin øyesten.

Nivå 2 (med spoilers)

Wes Craven lagde en nyinnspilling av The Virgin Spring (Jomfrukällan) i Last House on the Left i 1972. Det er pussig å tenke seg en Bergmanfilm som grunnlag for rape/revenge explotaition fra 70-tallet, men her er den.

På 900-tallet kom kristendommen til Sverige via munker. Årene som fulgte var preget av brytningen mellom den gamle hedenske troen på de norrøne gudene og kristendommen. The Virgin Spring skildrer denne konflikten, spesielt krystallisert i forholdet mellom Ingeri og Märeta, Karins mor og Ingeris fostermor. Ingeri bruker påkallelse av Odin for å forbanne Karin, som hun er sjalu på siden hun tydelig blir favorisert av deres foreldre. Dette gir Ingeri en voldsom skyldfølelse etter at Karin blir voldtatt og drept. Bergman setter opp denne konflikten mellom fostermor og datter gjennom å veksle mellom Ingeris norrøne tilbeding og Märetas tilbedelse av Jesus på korset i en sekvens tidlig i filmen.

Ingeri er gravid i det filmen starter og dette bare forsterker fordømmelsen av henne. Hun har i det hele tatt en svært vanskelig livssituasjon og livet har ikke gitt henne en lett start. Hun er på mange måter nærme naturen, mens Karin kan sies å være nærme det siviliserte i mennesket. Karin er bortskjemt og naiv, hun har kommet lett til alt. Hennes kjole er sydd av 15 tjenestepiker. Det vil være naturlig for henne å vokse opp som kristen, mens Ingeri har lært sine skumle ritualer fra den gamle mannen i hytten, med sin kunnskap preget av mørke og hardhet. Han framstår som en trussel. Padda som Ingeri sniker med i Karins pakning, er symbol på død og Djevelen.

Ravner har en symbolsk tilstedeværelse i The Virgin Spring. Vi ser dem ved flere anledninger, som tilskuere i essensielle situasjoner. I følge norrøn tro, var ravnene Odins øyne og ører og fortalte Odin hva de observerte når de fløy rundt i verden. Ravnen sitter på avstand i begynnelsen av scenen hvor Karin blir voldtatt og drept. Her fungerer ravnen også som et illevarslende symbol. Selve voldtekten skildres på en måte som gjør oss som ser filmen som deltagere til tider og til tider vanlige tilskuere. Etter drapet drar gjeterne klærne av Karin og stjeler kjolen. Den vil de senere forsøke å selge til Märeta uvitende om at hun er Karins mor, og det blir deres bane. Blasfemien i måten de ødelegger stearinlysene som Karin skulle bringe med seg til kirken og til jomfru Marias ære, viser oss at de også må sies å tilhøre motpolen til det siviliserte, kristendommen, og altså står nærmere naturen.

Den yngste broren har ingen skyld i det som skjer, og han forsøker også å begrave Karin etter udåden. Han blir gjennomgående dårlig behandlet av sine eldre brødre. Han og Karin er nok ment å være symboler på uskylden, men som ikke blir skånet av den grunn. Töre dreper også lillebroren i en tilstand preget av blodtåke, og han innser straks det grusomme i handlingen. Dette kaster han ut i en selvransakelse og han ønsker å få tilgivelse og å gjøre bot for seg. Kirken han vil bygge ved jomfrukilden skal være alt dette, slik at alt det grusomme som har skjedd skal føre til noe godt.

I denne perioden var Bergman inspirert av Akira Kurosawa, og det kan sees i scenen hvor Ingeri flykter gjennom skogen. Dette er klassisk Kurosawa i hans samuraifilmer på 50-tallet. Etter The Virgin Spring ble Bergman kritisert blant annet for å lage de brutale scenene altfor vakre. Det føltes spekulativt, selv om vi som tilskuere neppe ville ha tenkt slik om filmen ble lansert nå. Men kritikken gjorde inntrykk på Bergman, og han støtte filmen fra seg. Den er knapt nevnt i hans selvbiografi, noe som er trist da jeg synes at The Virgin Spring er en ypperlig film.

Øyeblikket: Thöre har rituelt gjort seg klar til å drepe gjeterne. Han har vasket seg, tatt badstu og skiftet klær, som var vanlig både i hedensk og kristen skikk før ofringer. I rommet der gjeterne sover, trekker han frem en kniv med håndtak som et geitehode. Dette kan symbolisere Djevelen, muligens det onde i handlingen han skal til å utføre, men også slaktelammet, det uskyldige. Scenen har en intens nerve, med et mørke som hviler over Töre og oss siden vi vet hva som nå skal skje. Fotograferingen i scenen er tydelig preget av ekspresjonisme, men lys og mørke, skygger og kontrast. Glimrende!

Lyd og bilde

Bildet i 1.33:1 er meget godt og av høyeste DVD-kvalitet, med god kontrast. Monolyden er også meget god i sin klarhet og gode gjengivelse av dialogen.

Ekstramateriale

Audio commentary by Ingmar Bergman scholar Birgitta Steene: Et ganske godt kommentatorspor med en god del informasjon, men Steene mangler evnen til å begeistre meg. Det blir litt flatt.

New video interviews with actresses Gunnel Lindblom and Birgitta Pettersson: Disse spiller Ingeri og Karin i filmen. Karin utløser alt som skjer i filmen, og Pettersson hinter mot et komplisert kjærlighetsforhold mellom far og datter. Gunnel Lindblom spilte for øvrig også den tause jenta i The Seventh Seal. Hun minnes ubehaget de hadde følt da de leste om voldtekten i manuset, men innspillingen av scenen var mild og varm. Innspillingen av filmen foregikk i Dalarna i mai i løpet av fire uker, mens innendørsscenene ble gjort i studio. Gode intervjuer gjennom 20 minutter.

Introduction by filmmaker Ang Lee: The Virgin Spring var den første kunstfilmen Ang Lee så. Den gjorde et massivt inntrykk på ham og har påvirket hans egen filmstil. For eksempel bruker han fremdeles grepet med å vise sine karakterer bakfra på avstand når han vil skildre at de kontemplerer noe. Han plasserer filmen i en sterk skandinavisk tradisjon med gode skildringer av det gode og onde i hjertet hos alle mennesker. Dette kan spores tilbake til isolasjonen, kulden og åndeligheten hos skandinavene. Natur og menneske manifisterer den ytre og indre konflikten. Syv minutter lang introduksjon.

An audio recording of a 1975 American Film Institute seminar by Bergman: En Bergman i storform svarer oppriktig og vennlig på spørsmål mens han forteller om sine tanker hva filmskaping angår. Han avslutter med å proklamere at om du ikke har noe å si så ikke lag en film. Men om du har det skal du bare sette i gang selv om du ikke kan alt det tekniske. Han skryter voldsomt av L’Avventura av Antonioni, en film han kan se om og om igjen. Antonioni visste ikke helt hva han gjorde under innspillingen, men endte opp med å lage et mesterverk.

A 28-page booklet featuring essays by film scholar Peter Cowie and screenwriter Ulla Isaksson, the medieval ballad on which the film is based, and a letter from Bergman on the film’s controversial rape scene: Cowie har skrevet et meget godt essay. The Virgin spring var Sven Nykvist første film med Bergman, da Gunnar Fischer var opptatt med en Disneyfilm. Siden ble Bergman og Nykvist et uslåelig team. Ved å filme on location fikk filmen et mer tredimensjonalt uttrykk enn ved studiofilming. Så selv om Bergman var godt fornøyd med foto, var han dypt misfornøyd med filmen i seg selv. Men dette synet var også influert av de dårlige kritikkene filmen fikk. The Virgin Spring markerer et skille i Bergmans temavalg. Etter denne gikk Bergman inn i mer psykologiske problemstillinger, enn de etiske som denne filmen var en eksponent for. Ulla Isaksson skrev manuset ut fra en middelalderballade på noen få sider. Den er også inkludert i heftet. Isaksson er tro mot balladens innhold, samtidig som utdyper den humanistiske innsikten og det kristne budskapet.