Rushmore
Rushmore (Criterion nr. 65)(Blu-ray)
USA – 1998 – Wes Anderson (farger)
Igangsetteren
Nivå 1 (uten spoilers)
Max Fischer er student på Rushmore og lidenskaplig engasjert i skolen. Dessverre gjelder ikke engasjementet studiene men heller oppstart av klubber, teateroppsetninger og etter hvert den nye lærerinnen på skolen. Max er en ildsjel med stor kapasitet, men mangler retning og fokus på skolens krav. Rushmore er en komedie med noko attåt.
Nivå 2 (med spoilers)
Wes Anderson føles beslektet filmmessig med unge regissører som Walt Stillman og Noah Baumbach. Som de bruker han egne erfaringer, gjerne fra universitetsmiljø, i filmene sine. Det er ikke like mye Woody Allen i hans filmer, men heller Robert Altman og Mike Nichols. Begge blir nevnt som inspiratorer for ham i Rushmore, og jeg vil legge til Altmans berøring i The Royal Tenenbaums. Anderson fletter inn en hyllest til Mike Nichols og The Graduate i undervannscenen i bassenget i Rushmore. Bill Murray unner seg et stille øyeblikk på bunnen av bassenget, slik Dustin Hoffman gjør i The Graduate. Av andre inspirasjonskilder nevnes Powell & Pressburger, The Archers, når det gjelder utseendet på filmen. Spesielt trekkes Red Shoes og Life and Death of Colonel Blimp frem. Og i pausen på Max Fischers teaterstykke om Vietnamkrigen, influeres Anderson av Kubricks Barry Lyndon.
Rushmore er først og fremst en karakterstudie av en meget interessant ung mann, Max Fischer, som til enhver tid har for mange baller i luften. Hans sterke side er som kulturgründer. På universitetsområdet dukker det opp sjakklubber, frimerkeklubber, birøktingklubber, fekteklubber og teateroppsetninger, for å nevne noe. Dette tar for mye av Max sin tid, og han står i fare for å stryke studiene.
Max forsøker å skjule sin familiebakgrunn ved å fortelle omverdenen at hans far er kirurg, og millionær Herman Blume er misfornøyd med pøbelavkommet sitt. Jeg tror de begge kunne tenke seg at de var far og sønn. Blume ser mye av seg selv som ung i gründeren Max. Han får lyst til å støtte Max og hans ideer. De knyttes nærmere og nærmere inntil en kvinne kommer mellom dem, lærerinnen Miss Cross. Max forelsker seg først og tro mot sin personlighet ser han ikke at et forhold mellom dem er urealistisk. Han er 15 år og hennes student, og selv om hun tydelig forteller ham at de aldri vil bli kjærester godtar han ikke den muligheten. Blume stjeler henne fra ham i Max sitt hode og han skal vinne henne tilbake.
Max har mistet moren sin fra før, og savnet etter henne farger hans handlinger og holdninger. Det var hun som ga ham skrivemaskinen hans og som sendte inn teaterstykket som var med på å få han opptatt på Rushmore. Når ting blir vanskelig søker han til morens grav, så hun er fremdeles en stor del av livet hans. Mer så enn faren, selv om de kommer nærmere hverandre utover i filmen. Faren, som spilles av Cassavetes faste skuespiller Seymour Cassel, er en fast klippe i bakgrunnen av Max sitt liv.
Et pussig poeng i Rushmore er at alle karakterene bærer en slags uniform, og når en krise inntreffer skifter de klær. Max sin krise utløses av kjærligheten til Miss Cross. Blume skal elimineres, og forfallet i Max sin psyke starter med bieangrepet på Blume. Siden går det bokstavlig talt slag i slag. En sekvens i filmen viser Max involvert i tre slagsmål på rad, hvor han taper alle. Han mister Blume, Miss Cross og Dirk som venner og blir utvist fra Rushmore. Til slutt trekker han i frisøruniformen og arbeider hos sin far.
Bill Murray gjør en av sine beste roller som Herman Blume i Rushmore. Subtilt og elegant formidler han en mann som bærer på en stor melankoli inne i seg. Til tider bryter den frem. Wes Anderson velger å filme noen scener på en måte som skaper en litt uvirkelig eller ørlite karikert stemning. Slutten er med vilje litt ubestemmelig hva Max sin romantiske fremtid angår. Han danser med Miss Cross, men vi ser vel alle at sjarmerende Margaret Yang vil være en fantastisk match for Max. Det er stor sjanse for at de to ender opp sammen.
Øyeblikket: En scene som ved første øyekast virker som en utelukkende humoristisk scene, men som vi senere skal forstå inneholder mye av Max sin sårbarhet. En sjalu femtenåring med en giftig tunge er ikke til å spøke med. I løpet av en kort samtale med Miss Cross og en ung mann som Max antar er en konkurrent til Miss Cross sin gunst, bruker Max alle hersketeknikkene i boka. Han prater om Dr. Peter Flynn i tredje person selv om han står rett ved siden av, han er sarkastisk (O.R. They?) og han later som om han ikke fikk med seg navnet på ham. Men mest av alle sårer han seg selv.
Lyd og bilde
Rushmore er en rimelig ny film, og bildet fremstår deretter. Utgivelsen har eksplosive farger og fin gjengivelse av filmkorn. Dybden i bildet er absolutt til stede. Blu-rayen er en stor fremgang fra DVDen. Formatet er 1.85:1 og lyden er i 5.1 og lekker. Musikken som stort sett er hentet fra eldre engelske hits gjengis flott.
Ekstramateriale
Audio commentary featuring Anderson, cowriter Owen Wilson, and actor Jason Schwartzman: Tja. Vi forstår at det er en del selvbiografiske momenter i filmen, tatt fra regissør og manusforfatter Anderson og manusforfatter Owen Wilsons liv. Nå er ikke Rushmore en veldig kompleks film, men det blir litt lite snakk om meningen med filmen og mer om produksjonen. Owen Wilson og Wes Anderson snakker for øvrig helt likt Robert Crumb, som jo kan bli noe irriterende i lengden…
The Making of “Rushmore,” an exclusive behind-the-scenes documentary by Eric Chase Anderson: Denne dokumentaren på 17 minutter er underholdende. Essensen i Max Fischer er at han starter opp klubber hele tiden, men aldri vil lykkes med prosjektene sine.
Max Fischer Players Present, theatrical “adaptations” of Armageddon, Out of Sight, and The Truman Show, staged for the 1999 MTV Movie Awards: en scene fra hver film blir parodiert på en rimelig morsom måte.
Episode of The Charlie Rose Show featuring Wes Anderson and actor Bill Murray: Helt klart det beste tilleggsmaterialet på blu-rayen. Charlie Rose får til et fantastisk intervju med Bill Murray og et ganske godt med Wes Anderson. Han har sin helt egne stil synes jeg. Gode spørsmål som inneholder hans egne meninger kan føre samtalen til interessante stadier. Programmet varer i 54 minutter.
Audition footage: Morsomt å se de talentfulle skuespillerne i aksjon tidlig i prosessen. Jeg synes de er ganske bra allerede her, spesielt Jason Schwartzman.
Anderson’s hand-drawn storyboards, plus a film-to-storyboard comparison: Dette gir oss en følelse av hva skisser kan føre til. Tegningene er ganske grusomme, men resultatet blir jo bra. Wes Anderson henviser til en bestemt type filming som han kaller ”Altman shot” etter Robert Altman, kjent for sine ensembletagninger. Det er også inkludert noen få flotte malerier av scener fra filmen.
Original theatrical trailer: Kjempebra trailer som fikk meg til å glede meg til å se filmen igjen.
Collectible poster: Fin håndtegnet plakat du kan ha på veggen!
An essay by film critic Dave Kehr: Kort men klokt essay. Kehr plasserer Rushmores røtter hos Mark Twain og Ernst Lubitsch.
Til Leo, vår nydelige hund. Hvil i fred.
