On the Waterfront

On the Waterfront (Criterion nr. 647)(Blu-ray)

USA – 1954 – Elia Kazan (svart-hvitt)

Livet på havna

Nivå 1 (uten spoilers)

Havna i New York styres av kriminelle elementer og alle er avhengige av gangsteren Johnny for å få jobb. Arbeidere som klager eller tyster til fagforeningen blir likvidert. Terry har vokst opp i dette miljøet og storebroren hans Charlie er Johnnys høyre hånd. Når Joey blir drept fordi han har tystet, opplever Terry en samvittighetskrise og må ta stilling til hva som er rett og galt.

Nivå 2 (med spoilers)

Vi vil nok aldri bli helt sikre på hvor mye av Kazans liv som er portrettert i On the Waterfront. Mange mener at Terry Malloy egentlig er Kazan alter ego, siden filmen handler om en mann som vitner mot sine egne for å forbedre forholdene på havna. Kazan vitnet som kjent foran senator McCarthy kommisjon for anti-amerikanske aktiviteter, som kartla kommunister i USA og fikk dem svartelistet fra arbeid. Kazan navnga medlemmer i det kommunistiske partiet hvor han hadde vært medlem. Han ble kraftig fordømt for det, og havnet i samme situasjon som Terry i filmen. Manusforfatteren avviser en slik link til filmen, mens Kazan selv sa at det var mye av ham selv i Terry Malloy. Så spørsmålet er fremdeles åpent.

Kort sagt handler filmen om Terry Malloy som er en del av den kriminelle gjengen til Johnny, som han har et nært forhold til. Hans bror Charlie er enda høyere opp i systemet. Terry lokker tysteren Joey opp på taket og overlater ham i hendene på muskelbuntene til Johnny, under det inntrykk at de bare skal lære ham en lekse. Men de likviderer ham ved å kaste ham ut fra taket. Joeys søster og presten Pete Barry i Karl Maldens skikkelse presser på for at han skal gjøre det riktige og fortelle politiet hva han vet. Terry går gjennom en moralsk oppvåkning med denne hendelsen som katalysator, presten som moralsk kompass og kjærligheten til Joeys søster, spilt av Eva Marie Saint, som drivkraft.

Skal han svikte sin familie og venner for å gjøre det moralsk riktige? Han velger til slutt å vitne, og blir utstøtt av miljøet. Til og med politiet ser på ham som en tyster, a pigeon (due). Symbolsk nok blir alle duene hans drept, og det av kompisen hans, en gutt som kunne vært Terry som yngre. Den indre justisen er hard, og de som har vokst opp i dette miljøet, uavhengig av alder, vet hvilke regler som gjelder.

Det første bildet i On the Waterfront viser oss den enorme havna og deretter den lille hytta hvor en liten gruppe menn kommer ut fra. Denne lille gruppen styrer hele den store havna. Terry er i utkanten av denne gjengen, gjør litt strøjobber for Johnny og har lett arbeid under lossing som takk. Han fremstår som en enkel gateskurk med lite ønske om å vite for mye, men utvikler seg i løpet av filmen fra å ta gale avgjørelser til å ta riktige avgjørelser av de rette grunnene. Spesielt er det flott å se hvordan Brando innehar både det maskuline og det feminine til enhver tid. I scenene med Eva Marie Saint veksler han stadig mellom det harde og maskuline og det søkende, følsomme.

Havnearbeidere befinner seg i den laveste arbeiderklassen, med oppstilling hver morgen for å se om de får arbeid den dagen. Utvelgelsen foregår ved at formannen plukker ut arbeiderne han vil, de som ikke lager noe trøbbel. Det er ingenting å gå på. Terry blir fortalt at han ikke trenger å møte opp en gang, for han vil aldri bli valgt lenger.

Joeys søster, Edie, og Terry har det felles utover i filmen at de har mistet en bror hver. Dette skaper det endelige båndet mellom dem, og tapet av Charlie gjør at Terry vil ramme Johnny der det skader ham mest, nemlig gjennom å vitne. Presten veileder ham og Edie motiverer ham. On the Waterfront har noen litt klønete og overtydelige scener. Prestens insistering av at Terry må reise seg og lede arbeiderne inn til arbeid er en av dem. Her er det vanskelig ikke å lese Kazans eget heltemot inn i scene, slik han selv oppfatter seg. En annen kronglete scene er den lille scenen hvor vi skal forstå hvor høyt opp i systemet korrupsjonen gikk. En mann som vi forstår er høyt på strå ser nyhetene om havna på TV og meddeler at han ikke vil ha kontakt med Johnny mer. Scenen føles som hastverksarbeid, og ble da også lagt til i ettertid.

Havna føles ekte, og livet der føles ekte og opplevd. Mange av dem vi ser i filmen er ekte havnearbeidere, og de skuespillerne som deltok fikk en hardhet i ansiktet sitt som overbeviser oss om at de også jobber her. Det var forferdelig kaldt under innspillingen, vi ser frostrøyken stå ut av munnen på alle menneskene. Kazan var henrykt, han mente at kulden gjorde noe med ansiktene i filmen, de ble annerledes, hardere. Akkurat slik han ønsket å framstille en havnearbeider. Alle scener var filmet on location, noe som gir rom for å ta kunstneriske grep og løfte filmen enda et hakk opp. For det var aldri ment å oppnå et dokumentarisk utseende på filmen, men det skulle føles realistisk.

Øyeblikket: Beklager, ingen originalitet her. Jeg går for scenen i drosjen. Den blir diskutert litt mer utfyllende i omtalen av ekstramaterialet, men essensen i scenen er den følelsen av et tapt liv Brando klarer å formidle her. Terry var en lovende bokser, men som alt i Charlies og Johnnys liv handler det om penger. Charlie beordrer Terry til å legge seg i en kamp han kunne ha vunnet for å dra inn penger på et veddemål. Dette sviket er utilgivelig for Terry, og han sier til Charlie at han skulle ha passet bedre på lillebroren sin. Terry kunne ha vært en (tittel)utfordrer, ikke bare en boms. Konfrontasjonen mellom brødrene er rørende, og ender med at Charlie endelig står opp for lillebroren sin, selv om det betyr at han selv må dø. Han aner hvilken vei det går, det går mot kjøttkroken i bakgata.

Lyd og bilde

Supert bilde, super lyd. Her har det blitt lagt ned mye arbeid. Glimrende kontraster i svart-hvitt bildet, og fin dybde, skarphet, detaljer og grad av filmkorn. Vi får både det originale monosporet og et nytt 5.1 spor med på utgivelsen. Sistnevnte folder ut musikken mer og er kraftigere, men det er sjarm i det originale sporet også. Begge er klare og fine.

Ekstramateriale

Alternate presentations of the restoration in two additional aspect ratios: 1.85:1 (widescreen) and 1.33:1 (full-screen): Denne filmen kommer i tre forskjellige bildeformat, 1.85:1, 1.33:1 og hovedpresentasjonen 1.66:1. Filmen skulle kunne presenteres i alle disse formatene, avhengig av kinoens fasiliteter.

Audio commentary by authors Richard Schickel and Jeff Young: De har en tendens til å bli litt ivrige og prate litt i munnen på hverandre og avbryte hverandre, men det er ingen tvil om at de entusiastiske. Begge elsker denne filmen, og dermed er det lett å bli revet med. Ganske godt kommentatorspor.

New conversation between filmmaker Martin Scorsese and critic Kent Jones: Scorsese er veldig glad i On the Waterfront, selv om han kan se feil ved filmen. Den har påvirket ham enormt, og føles ikke som om den kommer ut fra Hollywoodsystemet. Force of Evil banet veien for denne typen filmer. Dette er en film Scorsese har snakket varmt om før og er en noir, men ikke en så typisk noir som Out of the Past. On the Waterfront utspilles i et miljø Scorsese kjenner til, og han kjente mennesketyper som Terry, Charlie og Johnny. Samtalen mellom Jones og Scorsese varer i 17 minutter.

Elia Kazan: Outsider (1982), an hour-long documentary: Denne dokumentaren tar for seg privatlivet hans først og fremst, men går også litt inn i kontroversen rundt navngivingen av kommunister. Kazan står fremdeles på at han gjorde det rette, og antagelig ville ha gjort det igjen. Men det er tydelig at det har vært en vanskelig hendelse for ham. Ellers prater han litt om filmene sine og hvordan han fikk mer kontroll fra og med Viva Zapata! Før det hadde Zanuck hatt en tendens til å gjøre alle filmer med samfunnskritikk om til kjærlighetsfilmer. En fin dokumentar.

New documentary on the making of the film, featuring interviews with scholar Leo Braudy, critic David Thomson, and others: I’m standing over here now heter denne dokumentaren som går inn i Kazans navngiving av andre kommunister til McCarthykommisjonen om anti-amerikanske aktiviteter. Kazan ble sparket ut av kommunistpartiet etter å ha blitt desillusjonert over det. Det er uenighet om hans vitnemål gjorde noen skade, men her hevdes det at han navnga mennesker som ikke hadde vært kjent offentlig som kommunister før. Egentlig en litt kjedelig dokumentar ut fra potensialet som ligger i historien.

New interview with actor Eva Marie Saint: Dette er et kort intervju på elleve minutter med en eldre Eva Marie Saint. Hun forteller om sin opplevelse av filminnspillingen, hvor behagelig det var å jobbe med Kazan og hvor betatt hun var av Brando. Hun var sjenert og hadde problemer med kjærlighetsscenen med Brando. Kazan hvisket ”Jeff” i øret hennes, og dermed fikk hun fikset scenen. Jeff er navnet på ektemannen hennes.

Interview with director Elia Kazan from 2001: Kazan hadde god kjennskap til miljøet i filmen, han har selv jobbet på havna og hadde lyst til å lage en film derfra. Det var så kaldt at skuespillerne hadde utseendet til miserable mennesker, noe som kledde filmen godt. For ham handler filmen om tilgivelse. Terry har gjort mye fælt, men får tilgivelse av jenta han er glad i. 12 minutter langt intervju.

Contender: Mastering the Method, a 2001 documentary on the film’s most famous scene: En gammel Rod Steiger snakker i detalj om den berømte scenen mellom han og Brando i baksetet på drosja. Dette er en fin dokumentar på 25 minutter hvor vi får førstehåndskjennskap til hvordan scenen foregikk og hvordan det opplevdes. Kazan overlot alt til skuespillerne og de skuffet ikke. Steiger responderte på Brandos improvisasjon på en mesterlig måte, noe som skapte den legendariske scenen, som kunne sett helt annerledes ut i andres hender. Nøkkelen til suksessen ligger i Brandos reaksjon på at Steigers karakter truer han med en revolver. Brando valgte å ømt skyve revolveren til side og føre scenen inn i dypfølt konfrontasjon mellom to brødre som er glade i hverandre. Når Charlie gir seg i saken, underskriver han samtidig sin egen dødsdom og han er fullstendig klar over det. Det er den ultimate søskenkjærlighet.

New interview with longshoreman Thomas Hanley, an actor in the film: Dette er den lille gutten i filmen, en av Terry Malloys Golden Warriors. Det er han som dreper duene i filmen. Han er nå en havnearbeider og forteller om forholdene i dag. Det er ikke så mye bedre.

New interview with author James T. Fisher about the real-life people and places behind the film: Who is mr. Big? heter denne 25 minutters dokumentaren. Det er kjempeinteressant å se hvordan On the Waterfront tar opp et stort problem på den tiden, og hvor rått det var. 500 000 mennesker var involvert på havna i New York. William McCormach var irsk og hadde 100% styring på havna. Han dominerte fagforeningen, var styrtrik og generøs med kirken. Dermed stilte den ikke mange spørsmål, selv om det var fra kirken at de største problemene for McCormach til slutt skulle komme. Karl Maldens prest er basert på en virkelig prest ved navn John Corridan som sto opp for arbeiderne og fikk forandret på forholdene. På denne tiden var det ingen politi på havna, den var selvstyrt med likvideringer på høylys dag. Ingen så noe, ingen sa noe. Presten selv mottok trusler fra personer høyt oppe i det politiske systemet, i noen tilfeller helt fra Wasington DC. Terry Malloy er basert på en havnearbeider som vitnet i 1952.

Visual essay on Leonard Bernstein’s score: I denne 20 minutters dokumentaren får vi forklart hvordan musikken beskriver følelser og stemninger med forskjellige instrumenter. Scenene spilles for oss med gode kommentarer om musikken. Dette var visstnok Bernstein eneste originale filmmusikk, selv om musikken hans også brukes i West Side Story og On the Town.

Visual essay on the aspect ratio: Deatljert om fordeler og ulemper ved de forskjellige formatene. 1.66:1 blir et kompromiss, som viser filmen på en fin måte. Fotograf Kaufman måtte ha formatene i bakhodet ved hver eneste scene. Stor prestasjon av ham. Fem minutters videoessay.

Trailer: En gammeldags, overdreven og dramatisk trailer. 2 minutter, 42 sekunder.

A booklet featuring an essay by filmmaker Michael Almereyda, Kazan’s 1952 defense of his House Un-American Activities Committee testimony, one of the 1948 Malcolm Johnson articles that inspired the film, and a 1953 piece by screenwriter Budd Schulberg: Elia Kazan følte behov for å rettferdiggjøre sin navngiving av kommunister og rykket inn en annonse i avisa hvor han begrunnet sitt valg. Her er den gjengitt i sin helhet. Fint valg av Criterion å inkludere den. Schulberg har skrevet et strålende essay om presten John Corridan, som er modell for Karl Maldens prestefigur Pete Barry. Han fremstår like slagkraftig som Pete Barry i filmen, og gjorde en uvurderlig jobb. Malcolm Johnson var en modig journalist som skrev meget kritiske artikler om livet og korrupsjonen på havna. I denne artikkelen er det presidenten for ILA som får gjennomgå, med kritiske spørsmål og god research. Glimrende. Heftet er virkelig lærerikt, og tar for seg bakgrunnen for forholdene på New York havna. Almereydas gode essay dreier seg om filmen, og dermed er de viktigste aspektene dekket. Et hefte på 45 sider, til inspirasjon.