Aparajito

Aparajito (Criterion nr.784 )(Blu-ray)

India – 1956 – Satyajit Ray (svart-hvitt)

Ungdom

Nivå 1 (uten spoilers)

Apu har blitt ungdom, og Aparajito er mer Apus film enn forgjengeren var. Han vil studere, men det er ikke smertefritt å bryte opp fra familien. Han kan ikke bare ta hensyn til seg selv og sine ønsker, men samtidig må han gjøre det som føles rett. Moren blir den store taperen i Apus løsrivelsesprosess.

Nivå 2 (med spoilers)

Vi har nå kommet til 1920 og Apu og familien har flyttet til Benares. Apu er nå rundt ti år. Ganges flyter gjennom byen og er et naturlig samlingssted. Elva brukes til klesvask, morgenstell og religiøse ritualer. Her har faren høytlesning fra hellige skrifter. Han ser ut til å ha det bra i byen, og har et like mildt vesen som i forrige film. Moren derimot føler at det er vanskelig å ha oversikt over hva Apu gjør til enhver tid i den pulserende storbyen, men selv trives han og har mange venner.

Så blir faren syk med feber. Det kommer brått, slår ham helt ut og sykeleiet er heftig. Men hans gode natur kommer til syne gjennom små detaljer. En festival pågår og Apu kommer inn til faren med fyrverkeri i hånden. Faren forstår at Apu helst vil leke med vennene sine. Han ber Apu sette opp vinduet, selv om han vet at avgassene fra fyrverkeriet vil gjøre ham sykere. Slik kan de se på festivalen sammen. Så lar han Apu gå ut til vennene sine.

Etter et kort sykeleie dør faren. I det han dør, klippes det til fugler som letter og flyr i flokk. Dette er klassisk bruk av symbolikk fra Ray. Sjelen forlater legemet, og døden har inntruffet. Fugler i flukt symboliserer døden, mens vann og elver som Ganges symboliserer liv. Livet flyter som en elv. Derfor får ritualer utført i vann en livsbejaende betydning.

Nå er det bare Apu og moren igjen. De kan ikke klare seg økonomisk i Benares, så de har valget mellom å flytte til Dewanpur eller å bo hos onkelen. Moren velger å bli med onkelen. Denne onkelen har bestemte meninger om hva Apu skal gjøre. Han vil at Apu skal lese til prest og leve av det i landsbyen Mansapota. Apu ser de andre gå på skolen og vet hva han vil. På skolen er han flink til å lese og blir oppmuntret av læreren. Han ligger langt foran sine medelever. Da han er rundt 18 har han bestemt seg for å studere vitenskap i Calcutta. Læreren legger alt til rette for ham. Han kan få et stipend, men det er avhengig av at han drar ut for å studere.

Moren blir lei seg siden stipendet er avhengig av at han drar. De krangler, og mye av hennes motvilje bunner nok i at hun vil bli helt alene om han drar. Både mannen hennes og datteren er døde. Allikevel gir hun seg til slutt og gir ham penger hun har spart opp. Det er et utrolig offer hun gjør her, hun setter alle hensyn til seg selv til side for å gi gutten sin en fremtid. Det eneste hun ønsker tilbake er at han blir litt lenger hos henne i feriene, men Apu er stort sett for oppslukt av seg og sitt til å klare å gi henne såpass. Men en gang forstår han hvor viktig det er for henne og later som om toget hadde gått fra ham så han må bli litt lenger.

Så blir moren syk. Det er ferietid for Apu og hun venter og venter på at han skal komme hjem. Da han til slutt kommer etter å ha fått et brev om hennes tilstand, er det for sent. Dette er tungt for ham. Han ser at han har vært egoistisk og føler at onkelen klandrer ham, selv om han ikke sier noe. Ekstra sårt må det være at det ikke var moren som sendte brevet, men en nabo. Selv ville hun ikke kreve noe av ham. Onkelen lufter nok en gang forslaget om at han skal bli prest i landsbyen, men Apu drar…

Akira Kurosawa sa en gang at å aldri ha sett en Satyajit Ray-film er som å aldri ha sett solen eller månen. Hvordan fikk Ray denne statusen blant regissører? Martin Scorsese er blant de som har promotert Ray sine filmer og arbeidet for at de skulle bli restaurert og sett av et vestlig publikum. Noe av hemmeligheten er kanskje at Ray selv var inspirert av vestlige regissører, slik at veien tilbake til Vesten ble kort, med filmer som kunne appellere til vår cinematiske smak. Ray var inspirert av De Sicas The Bicycle Thieves og regissører som John Ford, Jean Renoir og Robert Flaherty. Når det gjelder selve Aputrilogien følte Ray mer slektskap til den eldre Apu enn den yngre, siden det var mer selvbiografisk materiale i filmene jo eldre Apu blir.

Det legendariske samarbeidet mello Satyajit Ray og sitarspilleren Ravi Shankar startet med Pather Panchali og skulle vare i mange filmer til. Shankar er med på alle Apufilmene. Han spilte så vidt jeg kan forstå alle instrumentene selv; sitar, fløyte og litt trommer. Han komponerte også all musikken selv. Sammen skapte de en realistisk bengalsk stil med både musikalsk og filmatisk enkle temaer og realistisk skuespill.

Øyeblikket: Dette er Apus film historiemessig, men det er moren som bærer filmen. Hun har en sterk tilstedeværelse, og hennes framtoning og blikk sier ofte mer enn replikkene hennes. Scenen hvor hun gir etter for Apus ønske om å studere i Calcutta er sterk, og Øyeblikket denne gangen. Det er så lett å forstå begge, morens frykt for å bli alene og Apus ønske om å realisere seg selv. De går i skyttergravene begge to, men moren klatrer først opp. Ikke nok med det, men hun gir Apu alle pengene hun har spart opp gjennom livet. Det er en rørende scene, med tonnevis av humanisme ladet i blikk og bevegelser.

Lyd og bilde

Formatet er 1.37:1. Bildet er fantastisk flott, slik Pather Panchali var det. I Aparajito er det absolutt ingen skader, og dermed kanskje hakket bedre enn forrige film i trilogien. Bymiljøet er skarpt fremstilt, med detaljer i forgrunn og bakgrunn og med mye mer bevegelse i bildet enn forgjengeren. Lyden er rik og godt gjengitt. For en utgave denne boksen er!

Ekstramateriale

The Small Details, a new interview with film writer Ujjal Chakraborty: Dette intervjuet, eller videoessayet som jeg føler blir mer presist, tar for seg symbolikken i Aputrilogien. Det bekreftet en del av mine observasjoner og viste meg nye og overraskende visuelle grep. Spesielt er ildfluenes betydning interessant. De symboliserer liv, men kan ikke gripes. Moren ser dem da hun dør, men kan ikke gripe eller holde dem, altså holde fast ved livet. 12 minutter langt klipp.

Audio recording from 1958 of a conversation between director Satyajit Ray and film historian Gideon Bachmann: Dette lydopptaket gir oss bakgrunnen for Pather Panchali og veien inn i filmbransjen for Ray. Han startet som reklameregissør, men etter å ha lest en veldig god bok fikk han lyst til å filmatisere den. Han startet å filme i 1952 med egne penger etter å ha mislykkes i å skaffe sponsorer til produksjonen. Filmingen gikk i rykk og napp, etter som pengekassen ble skrapet og nye rupi måtte skaffes. Mellom Apufilmene laget han komedier med sang og dans, som viste seg å være mer vellykkede kommersielt sett. 15 minutter.

Making “The Apu Trilogy”: Satyajit Ray’s Epic Debut, a new video essay by Ray biographer Andrew Robinson: Jean Renoir ble en mentor for Ray etter at Ray hjalp Renoir med locations under innspillingen av The River. Dette videoessayet forteller oss om samarbeidet med Ravi Shankar, klipping og produksjonen av Aputrilogien. En fortellerstemme leder oss gjennom essayet. Det er plass til spennende historier og morsomme anekdoter. På slutten får vi høre Martin Scorsese hylle Satyajit Ray, noe som var veldig fint. Dokumentaren varer i 38 minutter.

The Creative Person: “Satyajit Ray,” a 1967 half-hour documentary by James Beveridge, featuring interviews with Ray, several of his actors, members of his creative team, and film critic Chidananda Das Gupta: Satyajit Ray mener at Vestens innbyggere er mekaniserte og ikke herrer over egne liv. I India er menneskene mer i kontakt med livet. Han er veldig fornøyd med kulturlivet i Calcutta, både litteratur og teater. Ray forteller at han gjenkjennes når han går ut, både i Calcutta og ellers. Mest intenst er det i Calcutta hvor flokker med skolegutter følger ham rundt i byen. Vår tids stress kan ikke Ray gjøre så mye med, men han kan skildre det på film slik at det tenkende publikum kan reflektere over det selv.

Hefte: Terrence Rafferty har skrevet et sympatisk essay hvor han raskt går gjennom Aputrilogien og sper på med betraktninger og opplysninger. Apu er en gutt som observerer verden rundt seg, og han skal få se mye fint og mye fælt i sitt liv. Men det blir aldri nok fælt til å knekke ham.