Ace in the Hole

Ace in the Hole (Criterion nr. 396)(Blu-ray)

USA – 1951 – Billy Wilder (svart-hvitt) – 111 minutter

Det store karnevalet

Nivå 1 (uten spoilers)

Den avdankede journalisten Chuck Tatum får sjansen han har ventet på da en uheldig skattejeger blir sittende fast i en gruvegang. Tatum tar full kontroll på området og manipulerer aviser, sheriff og offeret selv i sin jakt på det perfekte scoopet.

Nivå 2 (med spoilers)

Ace in the Hole er en skarp satire om medias vilje til å gå over lik (!) for å få høye seertall, lyttere og lesere. Filmen ble sett på som kynisk og overdreven da den kom. I dag ser vi at utviklingen har gått mye lenger, og 2014s Nightcrawler er vår tids Ace in the Hole. Nightcrawler er for øvrig mye mer neddempet i forhold til samtiden, i og med at den nok beskriver en virkelighet som allerede er her.

Ace in the Hole presenterer seg med fortekster mot en bakgrunn av jord. Slik fremstår den som røff, og dette skal vedvare både i utseende og tema. En bil blir tauet inn i en småby, men eieren sitter som en passasjer i en bil med privatsjåfør. Slik vender han en ydmykende ankomst til noe mye mer verdig. Chuck Tatum går hardt ut, og er desperat etter å få jobb i den lokale avisen.

Tatum er en journalist som har jobbet i flere av de store avisene i USA, men han har brent sine broer i dem alle. Derfor må han starte helt på bunn, og forsøke å jobbe seg opp igjen. Lokalavisa skal være dette springbrettet hans, men først må han faktisk få denne jobben. I en morsom, men samtidig tankevekkende scene ser vi Tatum forhandle med redaktøren om stillingen. Han utviser en blanding av selvskryt og selvforakt mens han argumenterer for hvorfor han er altfor god for denne jobben, samtidig som han senker sine lønnskrav i setning etter setning. Redaktøren skjærer gjennom og tilbyr ham jobben, men løfter opp lønnen til samme nivå som alle hans journalister får.

Et år senere sitter Tatum fast i meningsløs jobb i en by han forakter. Det store gjennombruddet lar vente på seg, og han blir satt til å dekke typiske lokalavissaker. Det er nok en slik uinteressant sak han er på vei for å dekke, da han forstår at han har tilfeldigvis har dumpet borti noe som kan bli stort. En lokal skattejeger har fått et ras over seg i en gruvegang på jakt etter verdifulle indianske boller og krukker. Tatum utfordrer de lokale politimyndighetene og tar kontroll over redningsarbeidet. Han er den første inn i gruven, og får kontakt med offeret, Leo. De får en fin kontakt, og Leo ser etter hvert på Tatum som en venn. Han er langt fra hans venn.

Billy Wilder er glad i å gi oss tilskuere frempek, eller små hint om Tatums personlighet. Tatum bruker skrivemaskinen som fyrstikkeske for å få oppmerksomhet da han møter sine kolleger for første gang. Skrivemaskinen er hans eneste kilde til oppmerksomhet eller karriere, og han skal bruke skrivingen sin til gagns i løpet av filmen. Redaktøren tror han har knepet Tatum i å drikke på jobb, men flasken viser seg å være et flaskeskip. Dette indikerer både at han kjeder seg på jobb, og at han opplever tilværelsen som klaustrofobisk. Måten han fnyser av mottoet som henger på veggen i redaksjonen, Tell The Truth, forteller oss noe om hans forhold til sannheten. Paradoksalt nok er det ingen som vil høre når Tatum forsøker å snakke sant, slik han gjør på slutten av filmen. Har han ropt «ulv! ulv!» for lenge, eller er media mer interessert i løgn enn sannhet?

Tatum er et journalistisk dyr, med et kvikt hode som raskt legger sammen to og to, Leos mor som ber til Gud med politisirener i det fjerne. Her er det noe på gang. Da han senere får nyss i at de indianske gudene sies å beskytte fjellet, vet han at han har en story. Han utvikler den videre til å bli et scoop. Det gjør han ved å danne allianser, og å rydde vekk uønskede elementer. Han overbeviser sheriffen om at de kan hjelpe hverandre. Tatum har talegavene i orden, og sheriffen lager en pakt med Djevelen. Tatum får enerett til området, og som motytelse skriver han fordelaktig om sheriffen, noe som vil hjelpe hans gjenvalgskampanje. Når Tatum trenger støtte, lener sheriffen seg hardt på konkurrentene eller boreingeniøren. Slik får Tatum utsatt redningsaksjonen, slik at hans eksklusive historie kan strekkes over flere dager. Det vanvittige påfunnet om å bore seg ned gjennom hele fjellet fra toppen i stedet for å stive opp gruvegangen Leo kom inn, skal koste Leo livet. Vi snakker om en prosess som vil ta opptil seks ganger så lang tid.

Kynismen til Wilder sto i fare for å velte filmen. Han tok en sjanse ved å portrettere lovens voktere så ensidig negativt som han gjør. Det kunne oppfattes som anti-amerikansk, spesielt i denne epoken i amerikansk historie. Kynismen får også utslag i beskrivelsen av journalister, symbolisert ved Tatum. Mens han snakker med Leo for første gang, er han distrahert. Han hører halvveis etter det Leo snakker om, mens han planlegger hvordan han skal gjøre dette om til historien som skal skyte ham opp til journalistikkens A-lag. Da han er ute av gruven, ringer han først avisen sin, deretter kommer turen til lege og redningsmannskap. Dette viser oss tydelig Tatums prioritering.

Jeg synes Wilder er god på symbolikk. For meg er det et fint nivå på de symbolske grepene hans. Ikke for tydelig, slik at det blir påtrengende, ei heller så vagt at man ikke kan være helt sikker på om det er symbolsk ment, eller rett og slett ikke få det med seg. Dette er selvfølgelig avhengig av hva slags erfaring man har med film, eller grad av utdanning. Mange vil sikkert føle at filmen er overtydelig, men slik føler altså ikke jeg det. Vi får se bort fra en scene hvor sheriffen blir presentert sammen med en klapperslange i en boks. Scenen hvor Lorraine spiser et eple er et godt eksempel på god symbolbruk. Idet hun tar en bit av eplet, slik Eva gjorde i Paradis, forsvinner uskylden hun har innehatt til da. Fra nå av er hun delaktig i det kyniske spillet til Tatum. Han har overbevist henne om at kafeen hennes vil blomstre, og at det vil komme mange andre kilder til inntekt i kjølvannet av medieoppmerksomheten rundt mannens ulykke. Wilder har blitt beskyldt for misogyni i filmene sine, men jeg ser heller en generell misantropi.

Mot slutten blir Tatum mer og mer voldelig. Det første slaget mot Lorraine utløses av at han ser for mye av seg selv i henne. Det andre angrepet kommer av at han ønsker at hun viser mer empati for Leo, og at han er i ferd med å ta avstand fra seg selv. Som sitt speil, blir det Lorraine som må gjennomgå når han ikke får henne til å forandre seg. Kanskje forstår han at han selv aldri kan være noe annet heller. Tatum kveler nesten Lorraine, og blir dødelig såret da hun i desperasjon forsvarer seg. Douglas var så intens i denne scenen, at han nesten kvalte henne på ordentlig.

Sluttscenen er ikonisk. Tatum faller død om, og lander med hodet centimetre fra kameraet som står på gulvet. Litt feilberegning her, og Douglas ville ha kakket tinningen i kanten på kameraet. Denne scenen har blitt hyllet i senere filmer, ved å bli løst kopiert. Ace in the Hole ble ingen suksess, men filmskapere som Woody Allen og Sam Peckinpah har nevnt den som sin favorittfilm.

Etter en runde med dårlige besøkstall i USA, ble filmen sendt til Europa under navnet «The Big Carnival». Nettopp det sirkuset som etter hvert vokser frem rundt redningsaksjonen, gjør at dette ikke er en dårlig tittel, selv om det var produsenten som gjorde grepet uten Wilders samtykke. Det store tivolihjulet var Wilders største set-piece noen gang. Han blåste av beskyldningene om misantropi. Han har mistet familie i konsentrasjonsleirene, og vet hva mennesker er i stand til. Han elsket at filmene hans lagde furore og ble angrepet både fra venstre og høyre, kommunistene og kapitalistene. Han har laget alle typer filmer, bortsett fra western. Det var kun èn ting han likte mindre enn å ikke bli tatt seriøst. Det var å bli tatt for seriøst.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: A Face in the Crowd, Sweet Smell of Success og Nightcrawler.

Øyeblikket: I nesten hele filmen har Chuck Tatum kontroll på omgivelsene, være seg de fysiske omgivelsene eller menneskene han manipulerer. Han er som en regissør, som lokker og truer, kommanderer og argumenterer. Men så rakner det på slutten da han får høre at «hovedrolleinnehaveren» sin kommer til å dø snart. Da går det opp for ham at det hele er mye mer alvorlig enn han har forestilt seg. Han blir rykket ut av spillet sitt, og innser at det handler om liv eller død. Men da er det for sent. Douglas sitt ansikt og hans formidling av følelser er imponerende i denne scenen.

Lyd og bilde

Ace in the Hole vises i 1.33:1. Utendørsscenene er badet i sol, og dermed kommer bildet best til sin rett i disse partiene. Her er det dybde, skarphet og detaljrikdom i fleng. Jeg synes også at bildet er lekkert i de mørkere partiene, som i gruven sammen med Leo. I det hele tatt er dette et strålende bilde, og absolutt noe å demonstrere til venner som synes svarthvitt kinematografi er kjedelig. Lyden er mono, men det rumler godt under boring. Dialogen er klar og uten støy.

Ekstramateriale

Audio commentary by film scholar Neil Sinyard: Et veldig godt kommentarspor, med god innsikt i bakgrunn, produksjonen og filmens tema. God flyt, uten å bli skravlete.

Portrait of a “60% Perfect Man”: Billy Wilder, a 1980 documentary featuring interviews with Wilder by film critic Michel Ciment: Wilder regisserer filmene videre i hodet sitt, selv etter at filmen er lansert. Derfor er han aldri helt fornøyd med filmene sine. Dette er en god dokumentar på 58 minutter, hvor Wilder forteller om oppveksten sin i Østerrike, Franz Josef og matmangel. Det er interessant at Wilder mener at manus er den hardeste jobben ved å lage en film. Pussig er det også at Wilder samler på avantgardekunst, samtidig som han er en regissør med en klassisk stil. Han er en frittalende og livlig mann, som forteller mange morsomme anekdoter.

Interview with actor Kirk Douglas from 1984: Herlig intenst intervju på 14 minutter. Douglas er en kraftfull mann. Han mener at denne filmen er en av Wilders beste. Selv følte han at rollen som Chuck Tatum var en god rolle, selv om det er en usympatisk rolle. Det ble bare med denne filmen for Douglas og Wilder. Douglas avslo rollen i Stalag 17, som William Holden endte opp med Oscar for. Douglas hadde sett teaterstykket, og var ikke imponert. Han undervurdert hva Wilder kunne tilføre historien. Han mener at grunnen til at Ace in the Hole ikke gjorde det bra har med medias omtaler å gjøre. Media er ikke gode på å få kritikk.

Excerpts from a 1986 appearance by Wilder at the American Film Institute: Wilder forteller at det var vanskelig i USA uten å snakke engelsk. Han fikk en sjanse hos Paramount og jobbet der for Lubitsch. Han mener at han lager movies, og ikke cinema. Han legger vekt på at han skal kunne selge det han lager, og skaper ikke fancy shots på bekostning av drivet i historien. 24 minutter.

Audio excerpts from an interview with Wilder’s coscreenwriter Walter Newman: Et lydspor på ti minutter som formidler et intervju med manusforfatteren på Ace in the Hole. Kjedelig.

Video afterword by filmmaker Spike Lee: I denne videosnutten sammenligner Lee denne filmen med A Face in the Crowd. Begge spådde mediafremtiden korrekt. Nøkkelbegreper er kynismen, karnevalet og viljen til å tjene raske penger. Filmen kunne ikke ende med at Tatum var i live. Fem minutter.

Stills gallery: Tja. Uinteressant.

Trailer: En veldig ordinær trailer på 2 minutter og 22 sekunder. Her kunne det vært gjort mer.

Essays by critic Molly Haskell and filmmaker Guy Maddin: To essays på det jevne, med enkelte gode observasjoner.