Patriotism

Patriotism (Criterion nr.433)(DVD)

Japan – 1966 –Yokio Mishima (svart/hvitt) – 27 minutter/29 minutter – Drama

Generalprøven

Nivå 1 (uten spoilers)

Denne filmen vil gi mest utbytte etter å ha sett min forrige omtale og filmen Mishima: A Life in Four Chapters. Patriotism er filmen som Mishima regisserte selv og som omhandler et seppuku, et rituelt selvmord som han utførte i sitt eget liv, og som blir beskrevet i Mishima: A Life in Four Chapters. I Patriotism følger vi selvmordet til en japansk løytnant som må ta et valg når hans sammensvorne kuppmakere skal henrettes av hans egen tropp. Han velger da å ta livet av seg.

Nivå 2 (med spoilers)

Denne 27 minutter lange filmen får nok en stor del av sitt interessepotensiale av livshistorien til forfatteren, hovedrolleinnehaveren og regissøren Mishima. Han skulle jo ende opp med å begå seppuku, som blir så detaljert skildret her. Og det er han selv som spiller løytnanten som tar selvmord, nærmest som en generalprøve til hans egen store handling.

Handlingen er basert på en hendelse i 1936 hvor en gruppe offiserer forsøker å gjøre et kupp. Løytnanten er del av konspirasjonen, men han er ikke med på kuppforsøket. Han forstår etter hvert at han kommer til å være del av eksekusjonspeletongen, og det er uaktuelt for ham å henrette sine meningsfeller. Den eneste ærefulle utveien er seppuku. Hans kone har inngått en pakt med ham om at de skal utføre dette sammen ved at hun skal drepe seg selv med en dolk når han har utført sitt selvmord. Denne alliansen mellom dem løfter kjærligheten deres opp til høyder de ikke hadde drømt om. Deres siste kveld sammen er befriende og erotisk.

Løytnanten er en meget patriotisk nasjonalist, slik Mishima var selv. Han har en sterk æreskodeks, og spesielt i boken blir han fremstilt som et moralsk og sterkt menneske, med veldig tradisjonelle verdier. Han er en soldat i alle aspekter i livet. Hans kone beundrer ham, og han trengte aldri irettesette eller straffe henne, siden hun fullstendig underkastet seg hans styrke og visdom. Boken og filmen er en tydelig refleksjon av Mishimas egne verdier og syn på idealsamfunnet han jobbet for å få tilbake. Novellen er inkludert i Criterions ekstramateriale.

Mishima valgte å iscenesette denne historien i en Nohteaterstil, omtrent strippet for rekvisitter. Alt foregår i et hvitt visuelt miljø, hvor løytnanten og hans kone er de eneste karakterene. Slik får Mishima 100% fokus på det som er viktig å formidle, og ingenting som distraherer. Siden filmen er uten lydeffekter og musikk, er det heller ingenting på lydsiden som stjeler fokus. Det føles veldig naturlig at en tradisjonalist og patriot som Mishima velger denne eldgamle og særegne japanske teaterformen som inspirasjon.

Filmen kommer i en 27 minutters versjon med japanske tekstplakater som blir oversatt til engelsk på undertekstene, og en 29 minutters versjon med engelske tekstplakater.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Mishima: A Life in Four Chapters, Leaving Las Vegas, The Fire Within, Oslo 31.august, Harakiri og High Noon. 

Øyeblikket: Seppukuritualet er beskrevet i all sin gru. Her er ingenting holdt tilbake, og det er en slik scene som folk besvimer når de ser. Den er sjokkerende, men samtidig er det ultrarealistisk og opplysende. Man får en avsmak for et rituale som er meningsløst og grusomt. Det sier noe om hvordan vi mennesker steller oss. Og det mest sjokkerende er at denne filmen er laget av en som ser opp til disse groteske ritualene, og savner samuraiæreskodeksen. Derfor blir dette Øyeblikket denne gangen.

Lyd og bilde

Det er noen utfordringer med bildet. På grunn av alle de hvite bakgrunnene, var det krevende for lysarbeiderne å få lyssatt det riktig. Bildet er til tider litt uklart, ikke så definert i kantene. Ikke et imponerende detaljnivå, og litt soft til tider. Men det er et helt greit DVD-bilde. Lyden har en del skraping og sus, og kanskje er det like greit å se filmen uten lyd siden det er en stumfilm. Det brukes tekstplakater, så du kan mute lyden eller sette på musikk. Bildeformatet er 1.33:1.

Ekstramateriale

Mishima on Mishima:

Interview excerpts featuring Mishima discussing war and death:

WW2 – Fire minutter – Studenter håpet på et nytt gjenoppbygd Japan etter krigen. Mishima føler at disse studentene bidro til tapet. Slutten på krigen var et vendepunkt i livet hans.

Death – fem minutter – Mishima snakker om hans innstilling til døden som ung mann, og hans idealer angående døden. Lever man egentlig?

Writing – A 45-minute audio recording of Yukio Mishima speaking to the Foreign Correspondents’ Association of Japan: Dessverre er dette et opptak med en japansk mann som er vel bevandret i det engelske språk, men ikke så bevandret i engelsk diksjon. Jeg vil anslå at jeg forstår 80% av det han sier, og det viste seg at det ble for lite til å gripe essensen i det han sa. Så for meg ble dette en prøvelse uten gevinst. Spørsmål stilles underveis, med de utfordringer som oppstår med bytte av mikrofon til tilhøreren osv. Vi forbigår dette i stillhet.

A 45-minute making-of documentary, featuring crew from the film’s production: Her samles de vesentligste medarbeiderne på filmen, unntatt regissøren selvfølgelig. Det har nå gått 40 år siden filmen ble laget. Filmingen den gangen tok to dager. Selve staben kom fra Daei studio, men filmen ble laget uavhengig. Hvis dette ble oppdaget, ville staben være i trøbbel. Derfor er ikke staben kreditert på rulleteksten. Enken etter Mishima ødela alle kopiene, men sparte på negativene i en teboks. Filmen er basert på Mishimas novelle Patriotism. Mishima valgte å bruke setdesign som om det var et Noh-teater. Den hvite bakgrunnen skapte mange utfordringer for lysstaben.

A new essay by renowned critic and historian Tony Rayns, Mishima’s original short story, and Mishima’s extensive notes on the film’s production: Rayns har et godt essay om filmen. Mishimas noveller er vedlagt, og er virkelig kraftfull lesing. På samme måte som seppukuritualet treffer oss hardt i filmen, med sin nesten umenneskelig realistiske visualisering, er teksten like sterk. Vi kjenner virkelig kniven vri seg i såret og skjære opp magen. Mishiam har også skrevet en meget detaljert tekst om tanker og erfaringer rundt produksjonen. Et meget, meget godt hefte på ca 70 sider, med mange fotografier i svart-hvitt.