Wanda

Wanda (Criterion nr.965)(Blu-ray)

USA – 1970 –Barbare Loden (farger) – 103 minutter – Drama

En enkel kvinne

Nivå 1 (uten spoilers)

Filmen handler om en ung kvinne i USA i overgangen fra 60 til 70-tallet. Wanda er en uutdannet og enkel kvinne i Appalachiaområdet som skilles fra sin mann, overlater ungene til ham og må klare seg selv i verden. Det blir krevende når hun har så lite forutsetninger og ressurser.

Nivå 2 (med spoilers)

Wanda som film er New Hollywood på sitt mest distinkte. En dypt personlig film, laget på ren vilje av noen som har noe å fortelle. Det tekniske er så som så, her er det historien som står i sentrum. Regissør Barbara Loden har fortalt at protagonisten Wanda har mange likhetstrekk med henne selv. Hun hadde ingen personlighet før hun ble 30 år. Hun kom fra enkle kår, og levde gjennom å gjøre det andre fortalte at hun skulle gjøre, og da spesielt menn. Karakteren Wanda er en ung kvinne som ikke er så smart, og som i tillegg ikke klarer å ta ansvar for livet sitt. Hun står ikke opp om morgenen, er tiltaksløs og dikker for mye. Dette fører til at hun blir skilt og mister omsorgsretten for barna. Det hele skjer frivillig fra hennes side, nesten så dette ikke ordentlig interesserer henne. Jeg ser klare tegn på depresjon hos Wanda på dette stadiet.

Alene i verden forsøker hun å få kontakt med menn, men blir utnyttet og lurt. Hun oppleves som klengende og desperat, et lett bytte for en one night stand. En kveld i kinosalen blir hun frastjålet lommeboken, og tilværelsen går fra vondt til verre. I en komisk scene maser hun seg inn i en bar etter stengetid for å låne toalettet. Eieren sier det er stengt, han bare har glemt å låse døren. Litt senere forstår vi at han holder på å rane baren, den virkelige eieren ligger bundet bak bardisken. Wanda forstår aldri dette, og setter seg ned og prater hull i hodet på ransmannen. Hun blir med ham da han stikker. De blir et slags par, men med en forferdelig maktbalanse.

Dennis er en skikkelig drittsekk. Han ser ålreit ut, med dress og er rimelig velstelt. Han er i 50-årene, Wanda er kanskje 30. Han er en aggressiv type som jeg lett kan se være en konemishandler. Han slår også Wanda ved et par anledninger, men først og fremst utøver han psykisk vold. Han rakker ned på henne, kommanderer henne og fremstår truende. Sosiopat virker nærliggende som typebeskrivelse. De bor sammen på et hotellrom før han stjeler en bil, og fra da av oppleves filmen som en roadmovie. Jeg fikk en følelse av Badlands i denne andre delen av filmen, men der hvor Badlands viser oss ekte kjærlighet mellom to mennesker, er det et mørkere forhold som skildres i Wanda.

Han sitter med all makt siden hun er avhengig av pengene hans for å ha tilgang til mat. Alt bestemmer han, og hans kontrollerende natur kommer frem da hun kjøper seg noen klær. Han kaster halvparten; «no slacks», «no hair ribbons». Vil du se ut som en hore? Da Dennis kaster disse plaggene ut av bilvinduet, får vi se skuespill fra aller øverste hylle. Loden klarer å formidle så enormt mye bare gjennom blikket sitt, der Wanda sitter og ser han kaste ut plagg etter plagg. Hun sier ingenting, men vi ser tankene hennes, fortvilelsen og håpløsheten. Men ingenting vises gjennom ansiktsmimikk eller bevegelser. Dette er så imponerende at jeg blir tankefull og trist bare av å skrive disse setningene.

Hele filmen gjennomsyres av Wandas desperasjon. Hun brukes og bruker andre, spesielt seksuelt. Hun sjekker opp menn for å oppnå noe, men det slår alltid tilbake. Hun bruker de metodene hun har, og det er ikke mange. Loden formidler Wandas begrensninger til oss gjennom for eksempel å la henne lese til Dennis fra en avis. Hun leser som en andreklassing, langsomt og omstendelig. Dennis har muligens migrene, og Wanda får til slutt lov til å kjøre bilen mens han sover. Dette er den eneste gangen han slipper henne litt innpå seg, men da av ren nød.

Ting eskalerer gjennom en desperat kidnapping og trusselsituasjon hvor Dennis holder en familie fanget under trussel om en bombe. Han tar med seg bankdirektøren til banken for å rane pengene og rekke tilbake før bomben går av. Dette blir opptakten til Dennis sin død i banken, skutt av politiet under det mislykkede ranet.

En annen regissør som jeg må tenke på når jeg seg Wanda er John Cassavetes, en av mine absolutte favorittregissører. Råskapen, både i historieformidlingen, skuespillet og det visuelle uttrykket er tett på. Det ble bare brukt naturlig lys i filmen, og crewet var på bare 4 personer. Dette er ganske så likt Cassavetes arbeidsmetoder. Hovedandelen av skuespillerne hadde aldri spilt i en film før. Wanda var tidenes første spillefilm som var skrevet, spilt i og regissert av samme kvinne. Tenk om Loden hadde fått lage flere spillefilmer enn Wanda. Det kunne ha blitt en høyst interessant filmografi.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Faces, Shadows, A Woman Under the Influence, The Whole Shooting Match og Mikey and Nicky. Sistnevnte også regissert av en kvinnelig 70-tallsregissør, Elaine May.

Øyeblikket: Wanda klarer ikke å møte opp i tide til sin egen høring om skilsmissen. Da hun først dukker opp, fremstår hun desillusjonert og likegyldig. Hun sier rett ut at mannen kan få skilsmissen, og ungene også. De vil sikkert ha det bedre hos ham. Dette var i en tid hvor kvinnen alltid fikk samværsretten til barna, og var nok enda mer kontroversielt enn det ville vært i dag. Hun virker uinteressert i hele prosessen, eventuelt klarer hun ikke å forholde seg til det. Hun utsetter seg selv for fordømmelse og stigmatisering ved å innta en slik holdning.

Lyd og bilde

Filmformatet er 1.37:1 og lyden serveres i mono. Dette er en lavbudsjettsfilm som kostet $100 000, ca 700 000 kr i 1970. Dermed er det ikke så skarpt, men for meg er det en sjarm i 70-talls filmer med det uttrykket. I mørke scener kan det være et litt gjørmete bilde, men generelt i filmen var ikke bildet noe som plaget meg. Historien er for engasjerende til det. Lyden gjør jobben, hverken mer eller mindre.

Ekstramateriale

I Am Wanda, an hour-long documentary by Katja Raganelli featuring an interview with director Barbara Loden filmed in 1980: Denne dokumentaren om Barbara Loden ble spilt inn ikke lenge før hun døde av kreft. Elia Kazan, hennes mann, snakker om henne som en av USAs beste skuespillere. Kazan er regissøren bak Onthe Waterfront, A Streetcar Named Desire og mange andre gode filmer. Han skryter også av filmskaperen Loden, noe som står i kontrast til holdninger vi vet han viser i andre media. En dokumentar vel verdt å se på 62 minutter.

Audio recording of Loden speaking to students at the American Film Institute in 1971: Kun lyd, men denne gangen var ikke lyden så verst. Loden var inspirert av Andy Warhols filmer på den måten at han bare tok et kamera og filmet. Hun forteller at fra filmingen startet til filmen hadde premiere i Venezia tok det 1 år. 61minutter langt segment.

Segment from a 1971 episode of The Dick Cavett Show featuring Loden: Her fremstår regissøren sterk og klar. Hun retter på Cavett når han kommer med upresise opplysninger. For eksempel nekter hun for at hun har hatt en fattig oppvekst. Morsomt poeng: Cavett er opptatt av å ta avstand fra at kvinner skal diskrimineres i arbeidslivet, og slår et slag for kvinnelige regissører. Samtidig klarer han ikke å la være å introdusere henne som vakker. Her ble han litt Skavlan, og underminerer sitt eget poeng. Ganske fin episode på 14 minutter.

The Frontier Experience (1975), a short educational film about a pioneer woman’s struggle to survive, directed by and starring Loden: En slags propagandafilm med grusomt skuespill av de fleste. Men Loden er god. For de som er spesielt opptatt av Lodens karriere. Loden har også regien. 25 minutter.

Trailer: Enkel trailer, hovedsakelig med nærbilder av Barbara Loden. Helt grei, kort med sitt halvannet minutt.

An essay by film critic Amy Taubin: Fint femsiders essay. Taubin peker på at Wanda er langt fra en feministisk rollemodell. Dette kan være grunnen til at filmen ble dårlig mottatt. Pauline Kaal mente at Wanda var et ludder og selve filmen bortkastet tid. Loden hadde en idè om at spillefilmer skulle se ut som dokumentarer.