Local Hero

Local Hero (Criterion nr. 994) (Blu-ray)

Storbritannia – 1983 – Bill Forsyth (farger) –111 minutter – Komedie, drama.

Hverken lokal eller helt.

Nivå 1 (uten spoilers)

Et oljeselskap med base i Houston ønsker å kjøpe opp privateiendommer i Skottland for å bygge et raffineri. Landsbyen Ferness har en perfekt beliggenhet i så måte. MacIntyre (Mac) blir sendt til Ferness for å kjøpe opp området.

Nivå 2 (med spoilers)

Grunnen til at Happer, som eier oljeselskapet, vil sende Mac til Scotland er at han tror at han er skotsk. Men Mac er ikke det, han er ungarsk. Foreldrene trodde MacIntyre var et amerikansk navn da de tok navnet i USA. Grunnleggeren av selskapet, Knox, var for øvrig skotsk.

Happer er en eksentrisk toppsjef, med en over gjennomsnitt fascinasjon for stjernebilder. Han har innredet toppetasjen i hovedkvarteret med egen stjernekikkert og planetarium. Mac får et spesialoppdrag med på reisen: Rapportere om spesielle fenomener han får se på himmelen over Skottland. Mac jatter med, men skal senere bli fascinert selv over det rike livet som utspiller seg på nattehimmelen i Ferness.

Local Hero er en komedie, og en av de komiske innslagene er Happers terapeut/psykolog som stadig dukker opp for å trakassere ham. Denne søkte idèen har tro det eller ei rot i virkeligheten. En kirurg ansatte faktisk en psykolog til å forfølge ham, skjelle han ut på telefon og skjemme han ut offentlig, antagelig for å herde ham. Happer ser derimot ut til å gå tidlig lei, og ringer politiet for å få dem til å skyte for å drepe. Må si jeg forstår ham…

20 minutter etter at filmen starter i Houston, er vi på plass i landsbyen Ferness i Skotland. Effektiv historiefortelling her altså. Da har vi allerede vært innom et laboratorium hvor vi har blitt presentert for en ung marinebiolog ved navn Marina. Hun har en skarp forståelse for mekanismene i landsbyen, og det hun tror og håper skal vise seg å slå til. Macs skotske hjelper, Oldsen, blir bergtatt fra han legger øynene på henne.

Amerika handlet om olje på 80-tallet. Mac fremstår som erketypen på en amerikansk forretningsmann på den tiden, og vi legger merke til at han er, og vil fremstå, som en «telefonmann». Han ser en verdi i å stadig være på telefonen, selv om det strengt tatt ikke alltid er nødvendig. Han er også en mann som bruker all tilgjengelig teknologi, spesielt gjør den elektriske og oppladbare kofferten inntrykk. Kontrasten blir stor til den enslige telefonkiosken i Ferness. Her er man satt tilbake teknologisk sett, og det har bare positive følger for en stresset forretningsmann fra Texas.

Mac skrider til verket med en gang han kommer til Ferness. Han tar inn på et pensjonat sammen med Oldsen og den skadete kaninen Trudi, oppkalt etter sin ekskjæreste. Kaninen kjørte de på på veien over åsene, og håper at pensjonateieren kan hjelpe dem med å finne en dyrlege til Trudi. Det viser seg at pensjonateieren har deltidsjobb som advokaten som skal håndtere forhandlingene på vegne av landsbyboerne. Trudi blir servert til middag første dag på pensjonatet. Regissør Forsyth forklarer den handlingen med at de allerede da forsøker å vippe Mac av pinnen for å oppnå mer i forhandlingene. Urquhart har landsbyen med seg i salget av eiendommene, men prisen skal bli høyest mulig.

Forhandlingene i landsbyen forløper i et bedagelig tempo. Det kan se ut som om Mac skal trekke det lengste strået. Han har 60 millioner dollar til rådighet, og det ser ut som om Urquhart vil være fornøyd med 20 millioner. Men det er før de starter forhandlingen med Ben Knox. Han sitter på selve strandområdet, og har ingen planer om å flytte fra det. Mac starter forhandlinger med ham, men lar en sjanse til å få stranden for en neve sandkorn gå fra seg. Hvert sandkorn ville ha tilsvart ett pund. Det hadde antageligvis endt på 15 000 dollar…

Ben Knox har altså samme etternavn som oljeselskapets grunnlegger. De er i slekt, og da Happer ankommer for å sjekke ut nordlyset som Mac har rapportert om, tar han selv over forhandlingene med Knox. De finner tonen inne i den primitive hytta på stranden, og forhandlingene ender med at Happer vil droppe planene om raffineri. Oldsen foreslår at de nye planene kan resultere i et observatorium som kan hete Happer Institute, og at det kan anlegges et marint forskningsanlegg. Slik får Marina det som hun ønsker.

Mac er spilt over sidelinjen, men ser ikke ut til å ta det så tungt. Han har blitt stadig mer fascinert av meteorstormer, stjernebilder og nordlys, og har forelsket seg i landsbyen. Kanskje er han glad for at lokalsamfunnet ser ut til å bestå. Det er i utviklingen av Mac, og Marina og Ben Knox sine betraktninger at miljøperspektivet i filmen kommer frem. Da Mac returnerer til Houston, virker livet fremmed for ham, det virker som et gammelt liv. Han tar frem skjellene han samlet i Ferness og henger opp bilder fra landsbyen. Han har nok knyttet seg mer til landsbyen enn noen skulle trodd.

Skottland har alltid hatt et sterkt bånd til Afrika, spesielt Malawi. Derfor er det ikke unaturlig at pastoren i kirka har afrikansk bakgrunn. Det har alltid vært en utveksling av borgere mellom de to landene. Local Hero er en komedie, men ikke en realistisk film. Den bør sees mer som en allegori. Filmen har en melankolsk tone, og ensomhet må også sies å være et tema i filmen. Vi ser ofte Mac alene i filmen, gjerne i en telefonkiosk under en svart nattehimmel.

Jeg føler at det er små nikk i retning to filmer med handling fra Skottland. Pubscenene gir meg hver gang assosiasjoner til The Wicker Man, det er nesten jeg venter å se Brit Ekland danse naken hvert øyeblikk. Og når Urquhart har håndverkere som jobber på utsiden av vinduet hans i 2.etasje, tenker jeg på Straw Dogs med Dustin Hoffman. Det ekteparet var jo voldsomt plaget av håndverkere med langt fremskreden kikkermentalitet. Local Hero er en hyggelig liten film, som kjennetegnes av en nedtonet stil. De to hovedrollene spilles på en veldig dempet måte, det kler filmen godt.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: I Know Where I Am Going, Gregory’s Girl, Mitt Liv som Hund og Harold and Maude.

Øyeblikket: Hele landsbyen venter i spenning på utfallet av samtalen mellom Happer og Knox. Oldsen blir vinket bort til hytta på stranda av Happer, og alle er spente på hva han kan rapportere om. Han kan bare gjengi at de ønsker mat og drikke. «Men hva sa Happer?» «Han ønsket smørbrød uten sennep, men med salt». Denne scenen oppsummerer både humoren og stemningen i filmen. Litt på siden, tilbakelent og fokus på det viktige…

Lyd og bilde

Filmen har en deilig tekstur, med fint nivå av filmkorn. Formatet er 1.78:1 og detaljer, farger og dybde formidles fint. Lyden er klar, og dialogen tydelig. Monolyden er også tilfredsstillende i de små tilfellene av litt mer trøkk i lydbildet, som da helikopteret lander.

Ekstramateriale

Audio commentary from 2018 featuring director Bill Forsyth and film critic Mark Kermode: Ikke stappfullt av informasjon, mer som en samtale mellom en fan og regissøren. Men en del nyttig er det å ta med seg. Et spor på det jevne.

New conversation between Forsyth and film critic David Cairns: Forsyth er ikke så opptatt av historien i en film. Han mener det er for mye fokus på historien i dag, selv ser han etter andre ting. Tittelen var litt ironisk ment. Han kan røpe at Lancaster i virkeligheten er slik han fremstår på film. 16 minutter.

Shooting from the Heart, a 1985 documentary about the work of cinematographer Chris Menges: I det første intervjuet ser vi en gammel regissør, derfor blir kontrasten stor til den mye yngre versjonen vi får se her. Nesten så jeg skulle ha ønsket å sett dem i motsatt rekkefølge. Dette er en middels dokumentar om en litt kjølig og merkelig fotograf. Pluss for at Ken Loach dukker opp. 52 minutter.

Episode of The South Bank Show from 1983 about the production of the film: Det var viktig at publikum kunne tro på befolkningens sjarm for å overbevise en elegant forretningsmann. Peter Riegert som spiller Mac brukte mye av sine egne følelser i rollen. 52 minutter.

The Making of “Local Hero,” a documentary made during the film’s production, featuring interviews with actors Peter Riegert and Burt Lancaster: Og nok en dokumentar på 52 minutter. Lancaster synes dette er et fantastisk manus, og har gode betraktninger om filmen selv. Det er en film om menneskers grådighet og generelt om kulturforskjeller. I en slik film er det viktig å underspille humoren.

I Thought Maybe I’d Get to Meet Alan Whicker, a 1983 interview with Forsyth: Dette var kjedelige greier!

Trailer: Ingen god trailer. Den har for mye fokus på magien i tilværelsen, noe som gir inntrykk av at filmen er noe annet enn det den er. Filmen har bena mer plantet på jorda enn traileren forteller oss. Traileren tar seg litt inn mot slutten av de ca to og et halvt minuttene.

An essay by film scholar Jonathan Murray: Dette essayet legger fokuset sitt på miljøaspektet ved filmen, hvordan filmen var tidlig ute med vinklinger som er veldig naturlig i dag. Et veldig godt essay.