The Circus

The Circus (Criterion nr.996) (Blu-ray)

USA – 1928 – Charles Chaplin (svart-hvitt) –72 minutter– Komedie

En analogi over Chaplins liv i filmen?

Nivå 1 (uten spoilers)

En fattig Landstryker blir tilfeldigvis kastet inn i sirkusverdenen. Her gjør han det bra som klovn, men kun når han ikke forsøker å være morsom.

Nivå 2 (med spoilers)

I 1969 ble The Circus relansert, med ny åpningsmusikk. Chaplin ønsket at den skulle starte med en seriøs tone. Da hadde den vært usett i 40 år. Chaplin hadde så mange problemer under innspillingen, både privat og produksjonsmessig, at han fikk et anstrengt forhold til filmen. Han orket ikke å se den igjen, og han nevnte den ikke engang i selvbiografien sin.

Dette er en selvreflekterende film fra Chaplins hånd, men la oss først se på handlingen fra et underholdningsperspektiv. Landstrykeren er som vanlig ‘down on his luck’, blakk og vandrende rundt i et tivoliområde. En lommetyv stjeler lommeboken og klokken til en eldre mann, men blir fersket. Elegant klarer han å smette tyvegodset ned i Landstrykerens store lomme, og kan bedyre sin uskyld med større troverdighet. Landstrykeren er sulten, og sjarmerer et barn på sin fars arm til å dele rundstykket sitt med ham, i en utrolig imponerende scene. Slik bøffer du maten fra et barn, uten at barnet synes det er leit. Som Gene Wilder påpekte: om det du gjør er morsomt, trenger ikke skuespillet være morsomt.

Da Landstrykeren oppdager at han har en lommebok full av penger, er hans første reaksjon å kjøpe mye mat og bli høy på pæra. Etter et par rundstykker er moroa over. Offeret for lommetyven gjenkjenner klokka si, og tilkaller politiet. Landstrykeren først, politimannen etter som vanlig. Ferden går inn i en speilsal, hvor Landstrykeren vises i mange forskjellig utgaver, og politimannen bommer hver gang på hvem som er den virkelig Landstrykeren. Dette er inspirasjonen for Orson Welles i sin film The Lady from Shanghai. Det kan også sees som en kommentar til om vi får se den virkelige Charles Chaplin gjennom mediaframstillingen.

Dette er en ikonisk scene, men det er flere slike scener i The Circus. På vei ut av speilsalen, innser Landstrykeren at han er sperret både foran og bak av politi. Han improviserer og blir del av en pantomimeakt. Her er Chaplin på sitt beste. De stakkato bevegelsene er utstuderte, med mekanisk gynging når han svinger rundt. Det hele utvikles da lommetyven følger etter Landstrykeren, men må gjøre det samme siden han også ser at politiet står foran dem. Landstrykeren griper sjansen til å klubbe lommetyven i hodet med en kjepp med jevne mellomrom. Etter fire slag i hodet svimer lommetyven av, og politi og røver-leken tas opp igjen.

Landstrykeren befinner seg plutselig i et sirkus, og politiet har mistet ferten av ham. Rusende inn i manesjen gjør han stor suksess. Et publikum som har kjedet seg nesten bevisstløst av skikkelig dårlige klovner, kan ikke få nok av den merkelige mannen med bowlerhatten. Direktøren aner at varp og gir Landstrykeren en prøveopptreden. Men når Landstrykeren skal forsøke å være morsom faller alt i fisk. Det blir utstudert og kleint. Direktøren gir ham opp til Landstrykeren blir jaget inn i manesjen av et muldyr, og han roter alt virkelig til. Han er bare morsom når han ikke prøver.

Sirkusets nye store stjerne blir Landstrykeren. Han forelsker seg i direktørens datter, Merna. Men da den nye balansekunstneren Rex dukker opp, er det han hun blir betatt av. Landstrykeren har ingenting å stille opp med, hun skjønner ikke engang at han er forelsket i henne. Hun prater om Rex, og forstår ikke at det er sårende for Landstrykeren.

Det er èn stor scene til i filmen, den aller største. Foranledningen er at Rex ikke dukker opp til sitt balansekunstnummer, og det er krise i sirkuset. Landstrykeren påstår han kan redde kvelden. Hva som skjer videre kan du lese om i ‘Øyeblikket’.

Selv om Landstrykeren er forelsket i Merna, forstår han at han ikke skal stå i veien for Rex og Mernas kjærlighet. Ringen han hadde tenkt å gi til Merna, forærer han i stedet til Rex så han kan fri til henne. Filmen ender med at de forelskede får jobbe videre på sirkuset og er lykkelige, mens Landstrykeren nok en gang må begynne på nytt i livet. Med sin sedvanlige stå-på holdning.

Det er mange paralleller til Chaplins eget liv i The Circus. Chaplins motvilje mot lydfilmen er godt kjent, han mente det ikke var film. Riktig film er pantomime. Lydfilmen ville forringe det å uttrykke seg gjennom bilder, nyskapning ville forsvinne. Han sto ganske så alene, kanskje er det en parallell til Landstrykeren som i sluttscenen beveger seg ensom mot en framtid med nye strabaser. Som Chaplin, stående tilbake i stumfilmen, men allikevel på vei mot nye store filmer.

Produksjonen av The Circus var ridd av problemer og små katastrofer. Det er nesten ikke til å tro hvor mange hindringer produksjonen skulle måtte gå gjennom. Studioet brant ned og laboratoriet hadde behandlet filmen feil slik at alle scenene måtte tas om igjen. Hele staben på laboratoriet fikk sparken. Den ene sirkusvognen ble stjålet av studenter før siste scene, de skulle ha den til et leirbål. Men politiet fant den i tide. Skattemyndighetene krevde Chaplin for 1,6 milllion dollar i ubetalt skatt. Alle disse hindringene førte til 675 dager med innspilling, og depresjon og selvmordstanker hos Chaplin. Dette, kombinert med en stygg og offentlig skilsmisse med sin daværende kone. Skilsmisseoppgjøret ble dyreste til da.

Den snedige bruken av filmtricks laget i kameraet var hyppig brukt i The Circus. Kort fortalt gikk det ut på å filme for eksempel løveburet først med løven til høyre, med en klaff over venstre side av bildet.  Så fjernes løven og Chaplin gikk inn på den venstre siden. Filmen ble spolt tilbake og klaffen som dekket over venstre side ble skjøvet over til høyre side. Så ble scenen spilt inn over den samme filmrullen. På filmrullen ville nå Chaplin være på venstre side og løven på høyre side samtidig. Klaffen gjør at det som først ble spilt inn, fortsatt var på plass under klaffen.

Det var tre løver som spilte èn og samme løve. Den ene var fredsommelig, og var ikke farlig. Det var denne som gned seg inntil Chaplin. Nummer to ble rasende da den kjente lukten av aper fra Chaplins klær, og kombinert med et piskesmell fikk vi det voldsomme løvebrølet. Balanseringen på stram line ble filmet på samme måte som løveburet, med klaffer som lagde effekten av at Chaplin sto på en line oppunder taket. Egentlig sto han 50 cm over manesjen.

Ingmar Bergman så The Circus i sin private kino hver bursdag, som en gave til seg selv. Kanskje er det en indikasjon på at dette ikke er en svak Chaplinfilm, men helt på nivå med hans beste.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Modern Times, Limelight, The Dresser og Safety Last!

Øyeblikket: Landstrykeren har dristig nok tatt på seg balansekunstnummeret etter Rex hvor vår mann må balansere på stram linje høyt oppe under sirkustaket. Han tror han er sikret med en wire i ryggen, men den løsner tidlig i nummeret. I tillegg kommer mange aper og holder leven med ham. De drar av ham klærne og biter ham i nesen. Veldig morsom scene og her er ingen filmtricks i interaksjonen ape/menneske. En av apene biter Chaplin 2 ganger i nesen så han etterpå måtte gjennomgå en seks ukers behandling. Inspirasjonen til scenen kom fra Harold Lloyd som hang fra en vegg mens duer spankulerte rundt på kroppen hans. Chaplin var en dyrevenn, og var ekstremt opptatt av at ingenting negativt skjedde med dyrene i filmen. Han kunne få dagen ødelagt om han trodde at en scene kunne skape ubehag hos et dyr.

Lyd og bilde

Jeg er kjempefornøyd med tilstanden til denne over 90 år gamle filmen. Det er den Chaplinfilmen som er i dårligst tilstand, men den er kjempefin allikevel. Noen få skader, men alt i alt en fin presentasjon. Formatet er 1.33:1. Monolyden er også godt gjengitt, altså musikken.

Ekstramateriale

New audio commentary featuring Chaplin biographer Jeffrey Vance: Fint kommentarspor. Mye info, vel verdt å få med seg. Vance holder det jevnt gående.

Interview with Chaplin from 1969: Et OK intervju med Chaplin hvor han snakker om problemene med innspillingen. Han har ikke orket å se den igjen. Han ser ikke på seg selv som morsom, men som en seriøs filmarbeider. Hard jobbing skaper humoren. Hans mål er alltid det enkle. 5 minutter.

New interview with Chaplin’s son Eugene Chaplin: Eugene er Chaplins femte barn, født i Sveits. Chaplin bodde i et palass i Sveits hans siste 25 år. Rex Harrison, og Truman Capote var jevnlig på besøk, og vi ser klipp fra besøkene i denne dokumentaren. Huset er nå et museum over Chaplins verden. Fin dokumentar på 15 minutter.

In the Service of the Story, a new program on the film’s visual effects and production design by film scholar Craig Barron: Vi får se studioet hvor Chaplin laget The Kid, Modern Times og City Lights.  Nattscenen er skutt om dagen, og fremgangsmåten beskrives her. Det beste er en detaljert beskrivelse av hvordan filmtrick lages i kameraet. Jeg anbefaler alle å se denne eksepsjonelt interessante dokumentaren. 20 minutter.

Chaplin Today: “The Circus,” a 2003 documentary on the film featuring filmmaker Emir Kusturica: The Circus var usynlig i filmverden i 40 år før den ble relansert i 1969. Chaplin nevnte den ikke engang i selvbiografien sin. 26 minutter.

Excerpted audio interview from 1998 with Chaplin musical associate Eric James: Kun lydintervju på 10 minutter. James diskuterer musikken i The Circus. Jeg er ikke så interessert i filmmusikk, og dessuten klarer jeg ikke å høre alt han sier. Stå over denne om du må velge ut ting.

Unused café sequence with new score by composer Timothy Brock, and related outtakes with narration by comedy choreographer Dan Kamin: Lang utvidet scene fra The Circus. The Tramp ber Merna ut på cafe. Veldig morsom. 9 minutter. Outtakes: Et kamera filmet den europeiske versjon og et annet filmet den amerikanske versjonen. Tagningene nummereres fra nummer 1. I alt over 50000 tagninger. Det er spennende å se utviklingen av scener. 23000 fot film ble bevart fra en film Chaplin ikke engang likte. Cafèscenen burde absolutt vært med, for den hadde løftet filmen ytterligere. Det er scenen hvor et trekantdrama blir fyrt opp av bokseren Spud. 30 minutter.

Newly discovered outtakes featuring the Tramp and the circus rider: En liten scene som heter A Ring for Merna er greit at ble droppet. 7.30 minutter.

Excerpts from the original recording session for the film’s opening song, “Swing Little Girl”: Sangen fremføres av Chaplin med hans tekst. 5 minutter.

Footage of the film’s 1928 Hollywood premiere: Dette er et klipp uten lyd på seks og et halvt minutt. Det inneholder mange fine sirkusklipp. Kjendiser som W.C.Fields og Cecil B. DeMille dukker opp på premieren. 5 minutter.

Rerelease trailers: Herlig introduksjon, små annonser for medium kjente kulturelle begivenheter dukker opp når det zoomes inn på en avis. Når det zoomes ut ser vi at The Circus totalt dominerer annonsesiden. 5.23 minutter.

An essay by critic Pamela Hutchinson: Veldig fint essay. Noe om produksjonen og problemene, noe om filmens innhold og paralleller til Chaplins eget liv.