Tess

Tess (Criterion nr. 697) (Blu-ray)

Storbritannia – 1979 – Roman Polanski (farger) –171 minutter – Historisk drama

Fritt vilt

Nivå 1 (uten spoilers)

Den engelske landsbygda, på slutten av 1800-tallet. Durbeyfieldfamilien får vite at de nedstammer fra d’Urbervillefamilien, en av de virkelig store og fine familiene i landet. Datteren Tess blir sendt til d’Urbervillefamilien for å tigge om penger til en hest. Kanskje vil blod være tykkere enn vann, og den fattige familien vil få litt hjelp.

Nivå 2 (med spoilers)

Den første Tess møter hos d’Urbervillefamilien, er sønnen Alec. Han blir straks betatt av hvor vakker Tess er. Han er lunken til tiggingen, men legger seg straks etter Tess. Selv er hans gren av familien inngiftet i d’Urberville, de er egentlig Stokes. Tess får jobb i kyllinggården og bor på eiendommen. Hun blir advart mot Alec av de andre tjenestepikene, han legger seg etter alle. Det var vanlig, og forventet, at tjenestepiker ble gravid med husets herre eller en sønn i huset. Da ble hun som oftest sendt vekk. Så går det også med Tess. Hun blir voldtatt av Alec i skogen, ambivalent filmet og lydsatt av Polanski. Det brukes makt, og Tess forlater eiendommen noen dager senere og drar hjem. Alec er nok glad i Tess, men han bruker den makten han besitter på en usympatisk måte. Mest er han nok forelsket i skjønnheten hennes. Tess er i romanen en usedvanlig vakker kvinne, og det er jo skuespillerinnen Natasha Kinski også.

Når vi ser henne igjen, har hun født barnet og jobber med innhøsting. Hun sitter litt for seg selv, men det ser ikke ut til at hun er utstøtt av de andre. Kanskje er det mer slik hun føler seg. Barnet blir sykt, og det haster å få det døpt. Men faren nekter presten adgang til huset, så Tess døper barnet selv. I en scene som begynner så fint, og ender så usselt, oppsøker Tess landsbypresten. Barnet har gått bort, og hun lurer på om hun døpte ham riktig. Hun beskriver ritualet hun gjorde, og presten er oppmuntrende, og sier at alt er riktig. Han godkjenner dåpen. Men når hun vil at barnet skal gravlegges på kirkegården, sier han nei. Da var det ikke godt nok, og barnet kan ikke begraves i vigslet grunn. Tess begraver barnet på utsiden av kirkegården, inntil muren. Hun er for alltid ferdig med Kirken.

På en ny gård møter hun en dikter og fløytespiller ved navn Angel. Forholdet utvikler seg, og han ønsker å gifte seg med henne. Før hun kan det, føler hun at hun må bekjenne sitt tidligere liv til ham. Hun skriver et brev og dytter det inn på rommet hans. Først noen dager senere oppdager hun at han ikke har sett det. Så de gifter seg, og tilbringer bryllupsnatten på et herskapshus. Han vil bekjenne at han har hatt et tidligere forhold, og ber om tilgivelse. Hun tilgir ham gladelig. Tess tenker at det er nå hun må bekjenne at hun har født et barn. Han tilgir ikke, og stormer ut av huset. Hun må forlate huset og flytte hjem. Hun er ikke den han trodde, men en degenerert aristokrat. Allikevel, fasaden må opprettholdes. Han skall komme tilbake om han klarer å tilgi henne. Stakkars mann. Det skal gå flere år før hun ser ham igjen.

Tess finner arbeid under kummerlige forhold, ute på sølete jorder mens hun høster inn neper. Det er her Alec finner henne igjen. Han har ikke visst at hun var gravid, og insisterer på at han ville ha hjulpet henne. Og det hadde han sikkert. Hun avviser ham igjen, med et slag denne gangen. Han sverger at han skal få henne til slutt…

Angel har vært i Brasil, med sin sårede stolthet og misforståtte moral. Ingen av Tess sine brev har blitt besvart. Hun gir ham opp. Men Angel har kommet på bedre tanker, og leter overalt etter henne. Han tar toget til Sandbourne. Der finner han Tess boende sammen med Alec, i et elendig forhold. Alec er en ufølsom drittsekk.

Angel drar til togstasjonen, og i det toget begynner å forlate perrongen kommer Tess og hopper på. Hun er kledd i en nydelig, mørkerød kjole, en farge som minner om størknet blod. Hun forteller at hun har drept Alec, og vil være med Angel. De drar av gårde sammen, først til herskapshuset og deretter til Stonehenge. De vet at politiet vil finne dem til slutt, og det skjer på Stonehenge. Tess blir ført vekk, og senere hengt.

I motsetning til for eksempel en subjektiv film som Polanskis Chinatown, er Tess en langt mer konservativ og distansert filmopplevelse. Det passer seg med tanke på kildematerialet, en episk anlagt roman som foregår på slutten av 1800-tallet. Der hvor vi nærmest henger over skulderen på Jack Giddes i Chinatown, er Tess plassert på litt avstand i bildet, ofte likt vektlagt som andre karakterer i bildet. Det betyr ikke at vi ikke kan føle med henne, men det inviteres ikke påtrengende til det. Her føler jeg at Polanski legger seg opp mot mestere som Robert Bresson, som med sin ekstremvariant av fravær av manipulasjon strebet mot en objektivitet i det som utspiller seg på lerretet. Men når følelsene i en Bressonfilm slår inn, slår de hardt. For meg, mer enn i noen annen film. Fordi det er mine egne følelser, ikke regissørens dyttet på meg.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Howards End, A Room with a View og Great Expectations.

Øyeblikket: Da Sir John Durbeyfield pruter seg selv ned fra 1000 pund til 20 pund uten at noen andre sier noe som helst. Kun overfor sin egen familie, motparten er ikke der engang. Han er enig i at han må ha 1000 pund, hvert fall ikke mindre enn 100, han nekter å godta mindre enn 50 pund, og ikke en shilling under 20.

Lyd og bilde

Tidvis noe soft, noen scener er ute av fokus. Vi snakker heldigvis kun sekunder. Så alt i alt den vakreste filmen Polanski har laget. Bildeformatet er 1.85:1. Skarpt og flott bilde, noe neddempet i fargene. Klarer seg også ganske godt i mørke scener, hvert fall stort sett. Lyden er DTS-HD Master Audio 5.1, og jeg er veldig fornøyd med den. Behagelig mikset, klar dialog. Lite aktivitet i bakhøytalerne, men hører at de er der når for eksempel tog kjører ut fra stasjonen.

Ekstramateriale

Once Upon a Time . . . “Tess,” a 2006 documentary about the film: Dette var den dyreste filmen filmet i Frankrike til da. Den ble en kommersiell og kunstnerisk suksess, men produsent Berri og Polanski kranglet slik at Polanski holdt seg vekk fra filmskaping i 7 år. Coppola ble hentet inn av Berri for å hjelpe til med å kutte ned filmens lengde. Det ble ikke Polanski særlig glad for. Fargene på klærne er dempede og naturlige gjennom hele filmen, opp til den røde kjolen til Kinski på slutten. Den skulle minne om størknet blod. 53 minutter.

Three programs on the making of the film—From Novel to Screen, Filming “Tess,” and “Tess”: The Experience—featuring interviews with Polanski, actors Nastassja Kinski and Leigh Lawson, producer Claude Berri, costume designer Anthony Powell, composer Philippe Sarde, and others: From novel to film – 29 minutter – Hardys bøker ble ofte refusert. Tess of the d’Urbervilles var boken som solgte best av Hardys bøker. Han lot ofte passasjer i boken utspille seg uten replikker, bare med beskrivelser. Det måtte utbroderes i filmen. Produsenten hentet inn en dialogforfatter for å skape en dialog i Hardys stil. Alec d’Urberville er mindre av et seksuelt rovdyr i filmen enn i boken. I boken blir Tess voldtatt eller manipulert, en vanskelig balansegang å bedømme. Musikken i filmen gir oss følelsen av at hun ble voldtatt. Filming Tess – 26 minutter – Hele staben bidro, for eksempel med malekoster. Noen scener var farlige, som det å kjøre i full galopp ned åsen. Vognen kunne ta igjen hestene og alt ville velte. For å skape riktig inntrykk av tiden historien utspiller seg, kunne ikke asfalt, TV-antenner og strømledninger være synlig. Strømledninger var dyrt å demontere og montere opp igjen. Dette måtte tas av selve filmbudsjettet. Tess the experience – 20 minutter – Problemene med filmen begrenset seg til tekniske problemer. For staben var unik. Selv om filmen utspiller seg på den engelske landsbygda, ble den filmet i Frankrike. Dels fordi Polanski ikke orket å pendle hele tiden, dels fordi han fant en perfekt lokasjon for filmen der. Klippeproblematikken blir grundig diskutert her. Coppola var tydelig på at filmen måtte klippes ned, Polanski nektet.

Interview with Polanski from a 1979 episode of The South Bank Show: Det snakkes mye om Polanskis eldre filmer her. Blant annet innrømmer Polanski at han og manusforfatteren misogyniske da de skrev Cul-De-Sac. Kvinnen i filmen styrer alt, kler opp mannen i kvinneklær og sminker ham. Når det gjelder Tess, forteller Polanski at han ble kjent med boken i 1968. Natasha hadde utseendet som ble beskrevet i filmen og han visste at hun var en god skuespillerinne. Tiden i Hardys bøker er ofte uklar, men det virker som den foregår på slutten av 1800-tallet. 50 minutter langt TV-program.

Forty-five-minute documentary shot on location for French television during the making of the film: Dette er en kjempefin dokumentar på 45 minutter fra innspillingen. Det er sterkt fokus på Polanski, både under klippene fra filmingen og intervjuer innimellom. Her får vi innblikk i hvordan Polanski jobber med skuespillerne, hvordan han instruerer de forskjellige. Han sier han ikke har et klart bilde av scenen når han kommer til settet, han utvikler scenen sammen med skuespillerne.

Trailer: Kun fortalt med stillbilder. Det kan jeg ikke huske å ha sett før. Det er heller ikke helt kronologisk, så det forteller ikke historien. Det blir tamt. Tror ikke det er så vellykket. 1 minutt, 51 sekunder.

An essay by critic Colin MacCabe: Et glimrende essay som diskuterer filmatisering av store romaner, og tilpasningene som må gjøres. Det klarer også å sette historien inn i kontekst, som hvordan industrialiseringen påvirket livet på landsbygda. Les!