The Tree of Life

The Tree of Life (Criterion nr. 942) (Blu-ray)

USA – 2011 – Terrence Malick (farger) –139 minutter – Drama, oppvekst, eksistensialisme, universets opprinnelse.

Grace or Nature

Nivå 1 (uten spoilers)

USA på 50-tallet. Jack er en av tre brødre som vokser opp i en familie med en streng far og en kjærlig mor. Fars strenghet skaper utrygghet og skyver dem fra ham og mot mor. Denne motsetningen mellom mor og far er et symbol på selve livet. Vi følger Jack som barn og som voksen, ca 40 år senere.

Nivå 2 (med spoilers)

Det vil være mange meninger om The Tree of Life, og mange tolkninger. Mange vil se den som pretensiøs, kaotisk og selvhøytidelig, andre vil se den som ambisiøs, dyp og seriøs. Ordvalget vil følge øyet som ser. Jeg kan med en gang si at jeg tilhører siste kategori, men samtidig kan jeg godt forstå at de første karakteristikkene kan passe på andre Malickfilmer. Knight of Cups og To the Wonder oppleves enda mer svevende og vanskelig å gripe, og faktisk noe selvhøytidelig.

Nåde (åndelighet) eller natur. Det er filmens akse som alt dreier seg rundt. Som fortellerstemmen sier oss i begynnelsen av filmen: du må velge mellom disse. I The Tree of Life symboliserer faren (Brad Pitt) natur, styrke og realisme. Moren (Jessica Chastain) symboliserer nåde, åndelighet, omsorg og tilgivelse. Disse to motpolene skal til slutt kjempe mot hverandre. Og barna er slagmarken.

For å belyse temaet i filmen, veksler Malick mellom store tablåer som viser universets skapelse og små scener som viser dagliglivet til familien. Natur og åndelighet er en vesentlig del i begge bestanddelene, og de linkes sammen gjennom en fortellerstemme som snakker om det åndelige og Gud. Da er det hennes stemme vi hører. Nydelige bildeutsnitt, motiver og kameraføringer i 50-tallets USA trekker vår oppmerksomhet mot himmelen og det vakre i naturen.

Spesielt en scene knytter de to delene sammen. Hvor oppstår følelser? Malick knytter sammen delene ved å vise hvordan empati oppsto i et storslagent tablå, og hvordan denne følelsen uttrykker seg i dagliglivet til brødrene. Se Øyeblikket. Barns ondskap illustreres ved mangel på empati, som når de binder en frosk fast til en rakett og sender den opp i luften.

Men The Tree of Life er ingen film som lager en karikert fremstilling av kampen mellom de to sidene i et hvert menneske. Faren er hovedsakelig en realistisk og konkurransedrevet mann, som tror på å herde sine sønner for å ruste dem best mulig for livet. Hans oppfatning er preget av hans egne erfaringer i livet. Det betyr ikke at han ikke er følsom på sin måte, eller ikke har et rikt indre liv. Moren er rolig og omsorgsfull, men når hun tar kampen har hun en sterk vilje til å rette på det hun ikke ønsker i livet til familien sin. Begge ønsker det gode, man kan sympatisere med begge i ulik grad. Når Jack og faren deler et ærlig og ydmykt øyeblikk, erkjenner Jack at han ligner mest på faren. Faren innrømmer at han har vært for hard og begått stor urett mot sønnen.

Ekteparet mister en av sønnene i en ulykke når han er rundt 19, så vidt jeg kan forstå. Det er selvfølgelig et stort slag for dem, og de håndterer sorgen på forskjellige måter. Faren stenger det inne, lar ingen merke det. Moren sørger tydelig for alle i lengre tid. Denne hendelsen skaper et behov for å forstå hvordan Gud kunne ta barnet fra dem. Sorg, fortvilelse og eksistensialisme preger fortellerstemmen i denne delen av filmen. Det vi får se kommer ikke i kronologisk orden, men som minner som kastes mot oss når vi ønsker å hente dem opp. Derfor kan refleksjoner som starter her, fortsette inn i andre tider og bygges videre på, slik vår kunnskap i dag kan farge hvordan vi oppfatter minner fra en tid vi ikke visste like mye.

Dette speiles også i scenene med den voksne Jack (Sean Penn). Her er han kanskje i 50-årene, og jeg vil tro er det hans minner vi ser til tider. Jack den yngre er vår protagonist først og fremst. Jack bærer også på en sorg over ting han har sagt til den yngre broren sin som dør. Ved et tilfelle etter sin død ber han Jack om å finne ham. Den voksne Jacks tilværelse preges av en søken mot tilgivelse og å finne ro i livet.

Faren er mellomsjef på sin arbeidsplass, men han er like hard der som hjemme. Ingen liker ham. Når det blir nedskjæringer, er det han som får tilbud om en ny og dårligere jobb. Dette gjør at han innser at han har fart for hardt fram i alle aspekter i livet. Det er nå han har den gode samtalen med sønnen. Men før det har han kjørt en knallhard disiplin hjemme. Han skal tituleres «sir» og herder dem med boksing. Ingen av dem liker det, og han må gi det opp. Der hvor de kan leke med mor når de er ute i hagen, må de alltid jobbe hardt med hagearbeid med far. Jack blir en humørløs guttunge, og til slutt skriker han at han hater faren. Og det er når faren får et raseriutbrudd overfor guttungen som siden skal dø, at moren fysisk konfronterer sin mann. Det er et sårt øyeblikk for faren da konas bror bor hos dem en stund. Han oppnår en helt annen kontakte med barna enn han selv klarer. Faren blir sjalu, og det er nok grunnen til at han konfronterer svogeren for å være en snylter. Men når svogeren da forlater huset, er det nok en spile i forholdet mellom faren og sønnene.

I sin nye arbeidstilværelse satser faren på sine patenter og legger ut på en jobbreise til utlandet, for å forhandle med bedrifter. I det han drar, letter stemningen i den lille familien. De springer rundt i huset med sin mor, og det er tydelig at hun også har opplevd samlivet som knugende. Sønnene etterligner farens strenghet, og liksom kjefter på hverandre. De smeller med dørene, og alt annet de aldri kunne gjøre. I noen uker (måneder?) lever de friere og mer harmonisk. Men faren kommer tilbake igjen, og det tar ikke lang tid før alle krangler igjen. Jack ønsker faren død. Han sendes vekk på militærskole. Moren godtar det siden Jack ikke går overens med faren eller klassekameratene.

I scener som for mange vil oppleves pretensiøse og for andre oppleves meningsbærende, viser Malick oss natur, naturfenomener og oppmuntrer til undring. Det er mektige tablåer, som tatt ut av en naturdokumentar. Hav, lava, fosser, røyk, ørken, fjell og strender. Så overtar effekter, men mindre dataanimert enn man skulle tro. Det er mer spesialeffekter laget i kamera eller fysiske modeller. Noe er mikroskopskala, og dermed virkelige motiver som filmes. Det gir et mektig inntrykk.

The Tree of Life er et symbol på liv, og utfoldelsen av et liv, menneskene historie. Det plantes et tre når en av guttene er 2. Men det kan ikke være treet som vi stadig vender tilbake til, og som det filmes opp langs og gjennom med himmelen som bakgrunn. Så fort vokser det ikke. Treet er et mytisk, religiøst motiv. Det er en enkel menneskelig historie, fortalt kun gjennom bilder, som ekte cinema. Treet har alt fra tidenes morgen. Er det noen forbindelse mellom mennesker og universet?

Elsk, ellers er livet bare et blunk.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The New World, The Thin Red Line, To the Wonder, Du Levande, Sanger fra Andre Etasje og Knight of Cups.

Øyeblikket: I sekvensen som utgår fra universets skapelse og fortsetter inn i dinosauræraen, beskrives medlidenhetens opprinnelse. En syk og liten dinosaur blir oppdaget av en stor dinosaur. Den plasserer klørne på halsen dens og presser den mot bakken. Så reflekterer den en liten stund, og går videre uten å skade den. En vakker beskrivelse av opprinnelsen til planetens viktigste egenskap, empati.

Lyd og bilde

Denne blurayen får kjørt seg, med en film på nesten 3 timer som kaster alle mulige farger og spektakulære bilder mot oss. Det håndteres på en imponerende måte. Her er alt vi måtte ønske: gnistrende farger, dybde i bildet, fin kontrast og fint detaljnivå. Formatet er 1.85:1. Lyden kommer i et 5.1 surround DTS Master Audio-spor, som virkelig får kjørt seg til tider. Men aller best er det når det gjengir den sakrale og nydelige musikken gjennom filmen. Mektig.

Ekstramateriale

New extended version of the film featuring an additional fifty minutes of footage: Dette var versjonen jeg så på denne utgaven, siden den var ny for meg. Kort sagt sitter jeg igjen med et inntrykk av at dagliglivet på 50-tallet er vesentlig utvidet i antall scener. Det kler filmen, og dette er versjonen jeg anbefaler.

Exploring “The Tree of Life,” a 2011 documentary featuring collaborators and admirers of Malick’s, including filmmakers David Fincher and Christopher Nolan: Malick dukker opp på hver innspillingsdag med et ark med tanker. Så filmes et par scener. Smithsville la til rette for filming i 50-tallsstil. Byen hadde et OK utgangspunkt, ikke for moderne. Malick bruker ikke lys, så vinduer er viktige for å filme innendørs. 30 minutter.

New interviews with actor Jessica Chastain and senior visual-effects supervisor Dan Glass: Jessica Chastain hadde en åndelig oppvåkning rett før filmen ble aktuell for henne. Hun liker best å spille scener sammen med barn og dyr, for da må man være i øyeblikket. Hun påpeker at naturen alltid vil bestemme og få nytelse. 18 minutter. Som sagt var spesialeffektene mer fysiske enn jeg hadde trodd de var. Glass deler effektene inn i astrofysiske, mikrokosmotiske, naturbaserte og de inkorporert i samtidshistorien. Malick ønsket å vise at empati ikke bare er en menneskelig egenskap. 22 minutter.

New video essay by critic Benjamin B about the film’s cinematography and style, featuring audio interviews with Lubezki, production designer Jack Fisk, and other crew members: Benjamin deler filmens cinematografi opp i kubisme og naturalisme. Barndomsminnene presenteres med en kubistisk mosaikk og fortellerstemme. De forsøkte å filme noe man ikke kan planlegge og sette opp kamera for. For eksempel en sommerfugl som flyr inn i en scene. Edward Hoopers malerier var inspirasjon for mise-en-scene. 16 minutter.

New interview with critic Alex Ross about Malick’s use of classical music: I Malicks filmer brukes klassisk musikk mye. Her har han et slektskap med Stanley Kubrick. For eksempel sammenfaller Wagners Rheingold med The New World. I The Tree of Life er det mye begravelsesmusikk, requimer og rituell musikk. Både temaet og selve musikken tolkes i denne dokumentaren. For eksempel er det et merkelig valg av faren å tvinge familien til å lytte til Brahms nr. 4 til middagen, da det er et dystert stykke. Musikken jobber flere veier samtidig i The Tree of Life. Den kan symbolisere en psykologisk tilstand til noen i filmen. 19 minutter.

Video essay from 2011 by critic Matt Zoller Seitz and editor Serena Bramble: Dette er det beste ekstramaterialet. Her våges det å tolke, noe som vi er nødt til å gjøre da Malick ikke gir intervjuer. Men tolkningene kan forandre seg fra gjensyn til gjensyn. Universets skapelse speiles i individets skapelse. Skapelsen speiles også i nabolagets liv. Forskjellen er skalaen. Alt speiles i Jack. Hvordan Jack ser seg selv, ser andre eller andre ser ham. Moder jord sees i moren, som universet. Faren er en konkurrent for Jack om morens kjærlighet. Evolusjonen skjer i oss alle. Det er alles historie.

Trailer: 2.06. Det plantes et tre. En fortellerstemme erklærer at man må velge mellom natur og åndelighet. Veldig fin trailer.

An essay by critic Kent Jones and (Blu-ray only) a 2011 piece on the film by critic Roger Ebert: To gode tekster i et tykt hefte som består av mange fargebilder. Begge tekstene er positive til filmen, og bringer til torgs mange gode observasjoner og tolkninger.