The Story of Temple Drake

The Story of Temple Drake (Criterion nr.1006) (Blu-ray)

USA – 1933 – Stephen Roberts (svart-hvitt) –71 minutter – Film Noir, Hevn, Moral, Kvinnekamp

Menn som rovdyr

Nivå 1 (uten spoilers)

Temple Drake er en festglad jente, som ofte dater flere menn samtidig. Hun har fått seg et rykte som løs på tråden, men velger å leve livet sitt på sin måte. Hun er også barnebarn til dommer Drake i småbyen. En ung advokat, Stephen, ønsker å gifte seg med henne, men hun vil ikke det. Han blir for kjedelig for henne.

Nivå 2 (med spoilers)

Denne filmen er laget og foregår under forbudstiden i USA (1920-1933). Det var ikke lov å produsere, importere, omsette eller transportere alkohol i denne perioden. Da dukker selvfølgelig et illegalt marked opp, et marked en kar som Al Capone slo seg opp på. Hjemmebrennerne ble kalt bootleggers, som brant og fraktet brennevin til illegale barer.

Filmen starter med at vi ser Temple i situasjoner med forskjellige beilere, som hun avviser etter en lang kveld på byen. Hun er populær, men har overfladiske forhold med flere siden hun er fri og singel. Denne viltre oppførselen fører til dårlig rykte og sladder, vist oss gjennom skriblinger på toaletter og sladder blant innbyggerne i byen.

Neste kveld blir Temple og drikkekompisen Toddy lei av et formelt selskap og drar videre mot en illegal bar. Toddy er rimelig beruset allerede, og mister kontroll over bilen. Ut av veien, inn i skogen og på taket. Temple og Toddy blir slengt ut av bilen, men er uskadd. Det er ikke bilen. Et par lokale figurer; Trigger og Tommy, dukker opp, og tilbyr dem å være med opp til det gamle plantasjehuset. Temple er veldig usikker på dette, men en full og ukritisk Toddy blir straks med. En mann trenger ikke å hele tiden vurdere risiko på samme måte som en kvinne på denne tiden. Oppe ved huset nøler Temple lenge etter at Toddy har gått inn til en brokete forsamling av bootleggere. Men regn og torden tvinger en lettkledd Temple inn. Det er en kvinne i huset fra før, Lees kone Ruby. Hun forakter fine kvinner som Temple, men beskytter henne mot mennene allikevel.

Når en vakker, ung kvinne som Temple kommer inn blir hun straks revet ned på fanget til Van, en brutal bootlegger. Husets herre, Lee, får han fra det. Men det betyr ikke at han ikke kunne tenke seg Temple for seg selv, og kona Ruby må konstant holde et øye med ham. I bakgrunnen sitter den farligste av alle bootleggerne, Trigger. Han er en psykopat og som vi senere skal se, drapsmann. Mennene i huset oppfører seg som rovdyr rundt et byttedyr. Van slår ned Toddy da han i nesten døddrukken tilstand forsøker å beskytte Temple.

For å beskytte Temple lar Ruby henne sove på sitt rom, sammen med seg. Temple er livredd og vet at mennene kommer til å komme i løpet av natten. Først kommer Van, så kommer Trigger. Begge gangene jages de vekk av Tommy, en snill men tilbakestående ung mann. Ruby finner det best å flytte Temple til låven. Tommy setter seg på utsiden og passer på. Det skal ikke hjelpe, for Trigger dreper Tommy og voldtar Temple der. Så tar han Temple med seg til et rom han disponerer på en bordell. I bilturen dit ser vi at Temple er traumatisert og apatisk.

Denne sekvensen på den nedlagte plantasjen er et mesterverk i stemning og foto. Dette er en gammel film fra 1933, men råheten og kynismen som ligger i luften er ubehagelig selv i dag. Det hviler en følelse av fare i hele huset, ingen steder er trygge for Temple. Filmen stiller seg tydelig på Temples side, og makter å la oss kjenne på hennes redsel og hjelpeløshet alene om natten i et hus med folk som vil henne vondt. Hun er fysisk underlegen, trøtt og kald, og har ingen som virkelig kan beskytte henne. Lave kameravinkler, lange skygger, i det hele en ekspresjonistisk stil med mange originale lyskilder bidrar til uhyggen. Lyn flerrer himmelen, torden drukner dialog som blir for vågal. Hadde ikke denne filmen blitt tatt ut av sirkulasjon når det nye sensursystemet trådte i kraft i 1934, ville dette sekvensen vært sett på som et høydepunkt fra tidlig 30-talls film. Det er noe av det beste jeg har sett innen atmosfæreskaping noen gang. Intenst. Faretruende.

Fra 1929 til 1934 varte perioden som ble kalt Pre Code Era. I denne perioden dyttet Hollywood litt på grensene for hva som kunne vises på film. The Story of Temple Drake er et utmerket eksempel på en film fra denne perioden. The Motion Pictures Production Code (Hays Code) kom ordentlig i gang 1.juni 1934. Da kom mange regler som måtte følges, uten godkjennelse ble ikke filmen lansert på kino. Reglene dekket respektfull fremstilling av autoriteter som de geistlige, til seksualmoral hvor minst en av partene i en seng måtte ha en fot på gulvet. Banning, nakenhet, narkotikabruk, fødsler, sexhygiene, hvit slavehandel, seksuelle forhold mellom hvite og svarte osv, skulle ikke vises eller nevnes. Pluss 25 underpunkter til. Filmer som absolutt ikke oppfylte disse kravene, som The Story of Temple Drake, ble da tatt ut av sirkulasjon. Moral kunne diskuteres på film i Pre Code Era, men ikke under Hays Code. Hays Code ble ikke endelig forlatt før i 1968.

The Story of Temple Drake har en slutt som viser sympati med en kvinne med «dårlig» moral, i motsetning til de fleste filmer på denne tiden. Vanligvis straffes slike kvinner i filmene, med å bli voldtatt og gå under, eller at de innser sine feil og reformeres. Ansvaret ligger hos dem. I denne filmen tar Temple ansvar og vitner i en rettssak for å berge livet til en uskyldig mann, men i vitneforklaringen må hun innrømme at hun har blitt voldtatt og at hun festet. Hun innrømmer også å ha skutt Trigger. Ryktet er ødelagt, men Stephen er stolt av henne. Det bør også bestefaren være. Endelig dukker det opp en film som viser kvinner med avslappet seksualmoral som noe annet enn prostituerte og at det faktisk kunne gå bra med dem.

Filmen har små stikk mot hykleriet i storsamfunnet under forbudstiden. Under en diskusjon med Stephen, understreker dommeren viktigheten av å følge loven slik den faktisk er, uansett om man er enig eller ikke. Denne diskusjonen oppstår når Stephen lufter sine frustrasjoner om sine problemer med å ha en svart tiltalt i en rettssak med bare hvite jurymedlemmer. Man må forholde seg til det, sier dommeren og finner fram en flaske og skjenker i en drink til dem. Under forbudstiden!

William Faulkner skrev romanen Sanctuary som filmen er basert på. Romanen fikk rykte som den slibrigste som var skrevet, og tidlige notater under filmprosessen viser at den ble sett på som ikke filmbar. Boken var en kommersiell suksess uansett. I boken finnes ikke den sympatiske holdningen til Temple som filmen besitter, hun er mer lokkende og kynisk. I boken blir hun voldtatt, og det beskrives som om hun liker det. Hun velger også å bli hos Trigger av egen fri vilje. Slik sett følger boken den mer generelle moralske fordømmelsen av slike kvinner i samtiden.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Baby Doll, Scarface, The Most Dangerous Game, Freaks og The Public Enemy.

Øyeblikket: Voldtekten på låven. Tommy sitter utenfor med geværet sitt da Trigger sniker seg inn til Temple. Hun skriker til og Tommy kommer. Trigger dreper ham med kaldt blod, et drap Lee blir siktet for. Trigger tårner over Temple der hun ligger i høyet, med maiskolber i en haug ved siden av. Maiskolbene er et hint til William Faulkners roman, hvor Trigger er impotent og voldtar henne med en maiskolbe. Trigger går mot Temple før bildet går i svart og vi hører Temple skrike.

Lyd og bilde

Litt opp og ned. Stort sett er det kjempebra og uten skader. Noen mørke scener kan være litt uskarpe, men det er ikke mange av dem. God kontrast, og mye arbeid er lagt ned i lyssetting. Gode detaljer stort sett. Strålende bilde til å være en så gammel film, og jeg er lykkelig over at den har berget så bra. Bildeformatet er 1.33:1. Lyden er fin også, ukomprimert mono med klar tale.

Ekstramateriale

New program featuring a conversation between cinematographer John Bailey and Matt Severson, director of the Margaret Herrick Library at the Academy of Motion Picture Arts and Sciences, about the film’s visual style, as well as archival materials relating to its production: Filmen ble laget i en veldig interessant sosial periode. Matkøer, etterkrigseffekt i form av slitasje etter 1.verdenskrig og forbudstid. Folk stolte ikke på forretningsfolk eller politi. De så mer opp til kjeltringene. Kvinnene var de største filmstjernene på denne tiden. Likestillingen vokste fram. Sensuren var allerede til stede i 7 stater, og det ville være krise om hele landet tok til seg den. Da måtte filmer klippes spesielt for alle statene, og konkurs truet. 15 minutter.

New program featuring critic Imogen Sara Smith on the complexity of the film and its central performance by Miriam Hopkins: Filmen var lenge borte fra filmverdenen. Smith snakker om perspektivet filmen tar når det gjelder kvinner som Temple sin posisjon, i motsetning til samtidens holdninger. Filmen fokuserer ikke på kvinnen, men på samfunnet som tillater det som skjer henne. Temple beskrives som en kvinne som kjenner seg selv dårlig. 19 minutter.

New interview with critic Mick LaSalle about the film, censorship, and the Production Code: Dette er en lite sett film. Vi får se to filmeksperter gå gjennom storyboard fra den innledende vurderingsprosessen av boken. Det er rimelig eksplisitte storyboard, for boken er drøyere enn filmen. Filmen var opprinnelig tenkt å hete The Shame of Temple Drake. Ekspertene er i et flott arkiv, og bruker plasthansker når de behandler papirene. 18 minutter.

An essay by critic Geoffrey O’Brien: Veldig, veldig godt essay. O’Brien påstår at plantasjesekvensen hadde vært sett på som et høydepunkt fra 30-tallets filmhistorie om filmen ikke hadde vært tatt ut av sirkulasjon.