Juliet of the Spirits

Juliet of the Spirits (Criterion nr.149)(Blu-ray)

 

Italia – 1965 – Federico Fellini (farger) –145 minutter – Fantasi, drama

Lynch før Lynch

Nivå 1 (uten spoilers)

Juliet er en middelaldrende kvinne som får mistanke om at mannen hennes er utro. Det setter i gang en i prosess for å gjøre opp status i livet hennes. Både ytre sett for å finne ut av hva situasjonen faktisk er og indre sett i hennes måte å håndtere det på.

Nivå 2 (med spoilers)

Ytre sett gjør Juliet det hun kan for å finne ut hva mannen holder på med, gjennom å engasjere privatdetektiver som skal kartlegge mannens bevegelser. Indre sett går hun gjennom en prosess for å lære seg å håndtere det hun lærer. Den indre prosessen skildres gjennom tilbakeblikk i livet hennes, helt fra barndommen av. Som filmtittelen avslører, er ånder del av den indre prosessen. Juliet ser visjoner som ville gjort David Lynch misunnelig. Faktisk tror jeg at Fellini må ha vært en inspirasjon for Lynch gjennom denne filmen. Absurde tablåer er ikke mangelvare. Der hvor Roy Anderssons tablåer er fargeløse og blodfattige, er Fellinis fargerike og kraftfulle. Og vi vet jo alle hvilken stil Lynch foretrekker av disse.

Som en Lynchfilm, er det vanskelig å tolke disse tablåene. Anderssons tablåer er perfeksjonerte, med en klar mening i enhver detalj. Fellinis er overdådige og som hos Lynch, ikke ment å nødvendigvis gi 100% mening. Noe er der bare for stemningen det gir oss som publikum. Fellini påstår at han ikke lager film, han bare avdekker filmen som allerede er der. Derfor kan han aldri svare på hva hans intensjon med en film er, siden han ikke vet hva som skal skapes. Koketteri vil noen si, slik Lynch også svarer veldig svevende om hva hans filmer betyr. Som regel ender man i en situasjon hvor Lynch lar fingrene risle nedover mot hodet sitt, som tegn på at tanker og inspirasjon treffer ham fra universet.

Siden man ikke får noe hjelp fra regissøren til å tolke hva Juliet of the Spirits handler om, er det vanskelig å tolke så mye mer enn jeg gjør i det første avsnittet. Dette er en film som seeren selv må legge mening i bildene. Hva slags assosiasjoner setter bildene i gang hos deg? Hva tror du de forskjellige figurene og tablåene symboliserer? Min tolkning går stort sett ut på den indre reisen Juliet har lagt ut på, som ender i at hun blir trygg i seg selv og står stødig som en egen person. Hun lever ikke lenger gjennom mannen, han trengs ikke for at hun skal gi mening i verden.

I Juliets spirituelle reise inngår seanser med synske. Åndene banker sine svar i en noe populærspiritistisk seanse. Den inngår nærmest som underholdning i en festlig kveld. Kontakt med åndene er den siste trenden blant de privilegerte. Senere skal åndenes stemmer veilede Juliet. De forteller henne hvem hun skal høre på. Juliet forstår at åndene ikke eksisterer, men hun flykter allikevel inn i en fantasiverden. Er det en psykose? Noen ganger må man søke trøst i en fantasiverden for å takle den virkelige verden.

I den ytre reisen for å få oversikt over sin ekteskapelige situasjon, er det tydelig at det er flere som vet om utroskapet. Men deres råd er alltid fordekt kritikk av Juliets atferd. Kan ikke hun behage sin mann? Hva kan hun gjøre så han ikke tvinges til utroskap? Dette er en mannsverden. Juliet oppsøker hjemmet til elskerinnen Gabriella. De prater på telefonen, men Gabriella viser ingen forståelse eller anger. Hun vil ikke engang avbryte gjøremålet sitt og komme hjem. Så Juliet venter til langt på natt i Gabriellas leilighet.  I brytningen mellom den indre og ytre reisen plasseres det psykososiale rollespillet. Juliet sine problemer projiseres gjennom andre mennesker. Og filmen er stappfull av eksentriske bipersoner som frister Juliet og illustrerer hennes dilemmaer.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Lost Highway, Santa Sangre og Inland Empire.

Øyeblikket: Da jeg virkelig så Fellinis påvirkning på David Lynch. I en salong hvor Juliet har vandret i et spiritistisk miljø, ser vi fantasifigurene stå oppstilt i et tablå som snytt ut av Lynchfilm. Det var en øyeåpner.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.85:1. Det er et OK bilde, fint, men uten den helt store detaljrikdommen og dybden. Fargene er sterke og klare. Lyden er litt skarp og noe forvrengt i klangen. Som vanlig er lyden lagt på etterpå, med dertil resultat hva synk angår.

Ekstramateriale

Toby Dammit: En kortfilm på 43 minutter av Fellini. Terrence Stamp spiller hovedrollen som en kjent engelsk skuespiller som er veldig herjet. Den har visse likheter med Juliet of the Spirits og det ser ut som Laura fra Juliet of the Spirits også er med i denne filmen.

Fellini – a director’s notebook: En film som ble restaurert i 2019. Dessverre er det et grusomt dårlig bilde. Lyden er også svak. Jeg klarer ikke å høre dialogen, og filmen er ikke tekstet. Jeg skjønner ingenting. 52 minutter.

Fellini letter: Et brev over 4 sider fra Fellini til regissøren av dokumentaren om hva resultatet kan/bør være.

Essay: Denne utgaven er fra den vidunderlige boksen Essential Fellini, som fort kan være den flotteste Criterionutgivelsen noen gang. Her er en samlebok med alle essayene, men man må lete litt her og der for å finne det som hører til filmen man vil lese om. Er nok mer egnet av å leses fra perm til perm. Jeg fant noen hint angående tolkningen av Juliet of the Spirits.

Zoom on Fellini: Et 33 minutters segment fra et italiensk TV-program. Det filmes over skuldrene på Fellini mens han lager en ny film. Den filmen er Juliet of the Spirits. Vi ser Fellini instruere skuespillere, diskutere kostymer og make-up. Han har sine utbrudd, men det er nok mer for effekt enn ekte sinne. Fellini kunne kreve øving og filming opp mot 16 timer om dagen. Kravstor regissør som kan summeres opp gjennom utsagnet den mest uskyldige av kyniske menn. Settet på Juliet of the Spirit var et karneval. Innspillingen var som en Fellinifilm i seg selv.

Familiar Spirits: Fellini føler seg som mor, far, onkel og tante til filmen. Han pleier å åpne et kontor i byen ved start av prosessen. Alle kan komme og prate med ham, dette annonserer han i lokalavisen. Ikke bare skuespillere kommer, men alle slags gale typer. Disse samtalene inspirerer ham. 21 minutter.

Trailer: Stillbilder som glir over i hverandre med kaotisk musikk. Veldig originalt! To minutter og 32 sekunder.