The Parallax View

The Parallax View (Criterion nr.1064) (Blu-ray)

USA – 1974 – Alan J. Pakula (farger) -106 minutter – Thriller, Konspirasjon, Paranoia

Fra ett øye til det andre

Nivå 1 (uten spoilers)

Presidentvalget i USA. En uavhengig kandidat blir likvidert midt i et selskap. En av servitørene blir tatt, men vi ser at han ikke var alene om udåden. I de kommende 3 årene blir 6 vitner til attentatet tatt av dage, eller «forulykket». Journalist Joe Frady (Warren Beatty) bestemmer seg for å nøste i saken etter at hans ekskjæreste Lee blir det syvende offeret.

Nivå 2 (med spoilers)

Parallax er forskjellen et objekt framstår på, sett fra den ene eller andre synslinjen. Enklest å eksemplifisere gjennom å lukke et øye og se på en ting, så bytte øye. Forskjellen er parallax. Ting er ikke som de ser ut.

Et lite resymè: Joe Frady er en pågående gravejournalist, ikke ukjent med provoserende metoder, eller kanskje heller framprovoserende midler. Han er alkoholisert og har et temperamentsproblem. Gjennom sin research i kjølvannet av Lees død kommer han på sporet av the Parallax Corporation, en organisasjon som arrangerer attentat på politikere. Mulige medarbeidere blir oppsøkt etter et innledende spørreskjema, og bedt om å ta en personlighetstest for viderekomne. Det de egentlig leter etter er sosiopater som har en sterk følelse av utenforskap, urettferdig behandling, sinne mot andre og intellektuell overlegenhet. Frady tar testene under falskt navn og gjør det godt, mye på grunn av at han innehar noen av disse kvalitetene selv. Han er trassig, konfliktsøkende og har liten respekt for autoriteter.

Mens Frady nøster opp i saken, blir flere vitner drept. Frady går nesten med i dragsuget to ganger. Èn gang når en seilbåt han er på sammen med et av vitnene blir sprengt i luften. Det var tredje gangen det vitnet ble forsøkt drept. En annen gang blir en bombe plassert på et fly, men Frady klarer å få flyet til å snu og rekke å lande før bomben går av.

Frady har havnet midt i en stor konspirasjon, og neste attentat skal vise seg å være mot nok en moderat presidentkandidat. Det skal foregå på generalprøven for et stort valgarrangement. Frady følger med fra installasjonene oppunder takhimlingen, men kan ikke avverge at kandidaten blir skutt og drept. Han blir selv utpekt som morderen, og må flykte for livet. Men han kommer seg aldri ut av bygget, og blir skutt og drept der oppe under taket.

Som ved prosessen etter det første attentatet, konkluderer en undersøkelseskommisjon med at gjerningsmannen opererte helt på egen hånd. Frady var ustabil og hadde et hat mot kandidaten på grunn av vrangforestillinger. Det ligger ingen konspirasjon bak. Kommisjonen tar ikke imot noen spørsmål nå, men en rapport vil snart legges fram.

Filmen forsøker å si noe om skjulte konspirasjoner i USA, begått av mektige organisasjoner som ikke nødvendigvis er politisk motiverte, men heller kommersielt motivert. Kennedyattentatet nevnes ikke, men det er klart at det er det som er bakteppet eller inspirasjonen for filmen. Spesielt attentatet mot Robert Kennedy har mange likheter med det første attentatet i filmen. Men også John F. Kennedy-attentatet har likheter. 18 vitner til det drapet døde under mystiske omstendigheter i ettertid. Og en kvinnelig journalist, Dorothy Kilgallen, intervjuet Jack Ruby og satt på politisk sprengstoff etter intervjuet. Dagen etter døde hun, og dokumentene fra intervjuet var sporløst borte. Hun hadde plassert et kopisett hos en venninne, og også hun døde dagen etter. Også her var dokumentene borte. Kilgallen kan sies å være inspirasjonen for Lee i filmen.

Executive Action (1973) var en film som tok for seg Kennedyattentatet, og etter Parallax View dukket det opp flere filmer med konspirasjon som tema. Chinatown, The Conversation og en del senere JFK er noen eksempler. 70-tallet er kjent for sine gode paranoiathrillere.

Pakula gjorde noen intelligente grep i filmen, som skaper atmosfære samtidig som det forteller noe om klimaet filmens handling opererer i. Han var bevisst på at Parallax Corporationagenten som blir Fradys kontaktperson skulle være liten og unnselig. Han måtte ikke være stor og sterk som en typisk agent. Disse menneskene arbeider i fullt dagslys og ingen vil tro noe annet enn at de er funksjonærer på et vanlig kontor. I stedet for å la det siste attentatet foregå under selve valgmøtet, valgte Pakula å legge det til generalprøven kvelden før arrangementet. Slik får vi se og høre den falske applausen, høre at talen er spilt inn på bånd på forhånd og forstå at de såkalte impulsive gestene er nøye koreografert. Alt er manipulasjon og uskylden blir borte som dugg for solen. Slik politikk ofte er.

Han velger også en uortodoks tilnærming til personlighetstest nummer to. Der hvor man kan se for seg klipping mellom filmen som Frady ser på og hans reaksjoner som entusiasme, velbehag eller avsmak, avstår Pakula fra det. Han lar oss se akkurat det samme som Frady, og ha Fradys mulige reaksjon i bakhodet mens vi ser.

Hvis man er spesielt oppmerksom, vil man legge merke til hvordan bildeutsnittet ofte er delt opp i mindre blokker. Karakterene skilles fra hverandre med loddrette stengsler, eller vi ser dem plassert i bokser, for eksempel et vindu. Et eksempel vil være Frady som ransaker sheriffens hus, mens Gabe ankommer huset overraskende. Frady er plassert i venstre del av bildet, sett gjennom døråpningen til sheriffens hjemekontor. Gabe kommer inn i huset fra høyre, og står i gangen. Gangen er skilt fra stuen gjennom en vegg. Så Frady sees i en døråpning som er plassert i en større ramme fra husvegg til gangvegg. Så har du rammen rundt gangen hvor Gabe står og til sist selve bilderammen.

The Parallax View kan være en ganske vanskelig tilgjengelig film første gangen man ser den. Det kan være vanskelig å få helt tak på hva The Parallax Corporation tilbyr av tjenester. Man må følge med hele tiden, i alle samtaler mellom karakterene. Ingenting sies to ganger. Filmen er bygget opp av jump cuts, vi går fra en scene til midt inn i neste scene. Hva som har skjedd først må vi fylle inn selv. Pakula kaller det en jump cut-film. Det kan også oppleves litt uklart hvor mye vekt som skal legges på Fradys personlighet. Spiller han bare aggressiv og sosiopatisk når han møter agenten fra Parallax Corporation, eller er det umulig å score høyt på testene uten at han faktisk innehar disse kvalitetene?

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Executive Action, Three Days of the Condor, The Conversation, Seconds, The Mattei Affair og Spotlight.

Øyeblikket: Montasjen med bilder og nøkkelord som er opptaksprøven for viderekomne i Parallax Corporation. Det starter med idylliske bilder og familiære ord, før dette mikses opp og knyttes til hatefulle bilder. Jeget blir oppløst, alle andre har penger, sex og biler. Jeg er utenfor. Fra americana til kaos. Jeg er en superhelt. Denne montasjen vil trigge aggresjonen og kompleksene hos sosiopatene Parallax Corporation er ute etter. Vi andre blir bare frastøtt.

Lyd og bilde

Overraskende nok for en slik film, er bildeformatet 2.39:1. Dette er et format som ofte er reservert for western eller andre filmer hvor landskapet spiller en stor rolle i bildet. Men fotograf Gordon Willis, the Prince of Darkness, har sterke idèer om hvordan han vil en film skal se ut. På grunn av hans preferanse for lite lyssetting og store mørke flater i filmene sine, fikk han dette tilnavnet. Det gir filmene et unikt og uvanlig preg. Det er et godt bilde med strålende detaljer og dybde i dagslysscener, og det fungerer også fint i de mange mørke scenene. Lyden strømmer ut fra høyttalerne i ukomprimert mono, og gir oss en god lydopplevelse.

Ekstramateriale

New introduction by filmmaker Alex Cox: Det er ikke veldig mye ekstramateriale her, men det som er, er høyinteressant. Cox starter med en fin intro hvor han tar opp essensen i filmen, nemlig konspirasjoner. Han drar paralleller til Kennedyattentatet, og har mye spennende å si. 15 minutter.

Interviews with director Alan J. Pakula from 1974 and 1995: Vi starter med et 18 minutters intervju fra 1974. Han snakker om arbeidsmetodene sine, om hvordan han ønsker hele stabens tanker og bidrag. Han er generøs som regissør i å dele sine tanker om filmen med oss. Det setter jeg pris på. Her lærer vi nye saker. I intervjuet fra 1995 snakker han om stemningen filmen har, hvordan den er preget av Watergate, Vietnamkrigen og Kafka. Gode poenger. 6 minutter.

New program on cinematographer Gordon Willis featuring an interview with Willis from 2004: Dette er fotografen som er kjent som Prince of Darkness. Han har jobbet med Godfatherfilmene, Klute og andre filmer med lav lyssetting. Det har blitt hans varemerke. 18 minutter.

New interview with Jon Boorstin, assistant to Pakula on The Parallax View: Boorstin ble assistent til Pakula på filmen, og ble tatt under fotograf Willis sine vinger. Her snakker han om problemene rundt innspillingen av filmen. Manusforfattere var i streik, og de måtte skrive manus selv samme dag som scenen skulle filmes. Dette er arbeidsforhold Pakula blomstrer i. Andre hater det. 15 minutter.

An essay by critic Nathan Heller and a 1974 interview with Pakula: Veldig fint essay av Heller, som går i dybden på hva parallax view egentlig er. Han snakker fint om hvordan Pakula/Willis sine bildeutsnitt deler opp bildet i mindre deler, setter stengsler mellom personer. Pakulaintervjuet er kjempefint. Han er så åpen på hva han forsøker å få til, og hvordan han gjør med filmatiske virkemidler.