Personal Shopper

Personal Shopper (Criterion nr.899) (Blu-ray)

Frankrike – 2016 – Olivier Assayas (farger) –105 minutter – Overnaturlig fenomener, sorg.

Omskape seg selv

Nivå 1 (uten spoilers)

Maureen jobber som personal shopper for Kyra, en person som er altfor kjent til å kunne gå usjenert i butikker selv. Hun drar fra storby til storby og handler på vegne av Kyra. Nå er hun i Paris, hvor hennes avdøde tvillingbror Lewis hadde sammen med kjæresten sin et hus som skal selges. Maureen ser seg selv som et medium som skal finne ut om huset er hjemsøkt. De som er interessert i huset vil vite om åndene der er vennligsinnet. Samtidig venter Maureen på et tegn fra broren fra det hinsidige.

Nivå 2 (med spoilers)

Først og fremst er Personal Shopper en film om å finne en identitet. Maureen har mistet tvillingbroren sin som hun var veldig nær. Det er kanskje enda verre for en tvilling å miste søsken enn oss andre. Hun må venne seg til en tilværelse uten broren og bli en helt selvstendig person. I denne søken etter seg selv bruker hun Lewis som hjelp, selv om han ikke er der lenger fysisk. Men er han der for henne i det hinsidige?

Lewis og Maureen laget en pakt om at den første av dem som døde skulle gi den andre et tegn. De led begge av den samme alvorlige hjertefeilen. Maureen ser seg selv som et medium og venter desperat på et tegn fra broren. Først tror hun at det er Lewis som snakker til henne gjennom bankelyder og rennende vann i huset, men det viser seg å være en kvinnes ånd som kommuniserer. Hun er i store smerter kan vi se. Da tekstmeldinger fra et ukjent nummer tikker inn til Maureen, blir hun ganske fort overbevist om at dette må være fra Lewis. Men avsenderen er hemmelighetsfull og lekende.

Disse tekstmeldingene opptar mye tid i filmen. Assayas klarer å skape nerve og genuin interesse hos oss når vi følger dem tikke inn og bli besvart. Det er en meget moderne film som klarer å formidle hvor avhengige vi er av mobilen, og hvordan en ung person som Maureen behandler mobilen som den er en forlengelse av armen hennes. Den virker nesten organisk på henne. Fingrene løper over skjermen i et rasende tempo og mobilens bruksområder er del av Maureens DNA. Vårt forhold til teknologi nærmer seg religion, og vi stoler på at de vi tekster med er virkelige. Dette selv om vi kanskje aldri har sett dem.

Maureen opplever jobben sin som kjedelig og meningsløs. Det er ikke tilfeldig at Assayas plasserer henne i verdens mest materielle bransje, motebransjen. Det står i kontrast til det åndelige perspektivet resten av filmen omhandler. Hun søker mening i kunst, tegner og leser om kunst. Hun er stadig i bevegelse, både i sitt indre liv og fysisk, på scooter eller fly/tog. Som regel ser hun innbitt ut, hun smiler så vidt jeg kan huske, ikke en eneste gang. Om hun sier noe, må ordene nesten dras ut av henne. Hun har ingen interesse av interaksjon med andre mennesker, det er noe hun gjør fordi hun må. Jeg tror ikke hun rører eller blir rørt av noen andre mennesker gjennom hele filmen. Det vil hun ikke før hun har fått løst den eksistensielle krisen hun befinner seg.

Men hun har en kjæreste. Han er på jobb i Oman og jobber med å sette opp datasystemer. Han oppfordrer henne til å komme og besøke ham der, og forlate jobben som han ser ikke gir henne noe. Men hun er ikke klar for det tidlig i filmen, da hun fremdeles venter på tegn fra Lewis i det hinsidige. Hun føler at det er Lewis som gir henne tegn med et glass som knuses i huset hans, men kan ikke være sikker. Senere skal heisører åpnes og lukkes uten mennesker i nærheten, skyvedører åpne seg uten at noen går mot døren. Er det feiltrykk på heisknapper eller ånder som bruker dem?

På et besøk hos Kyra møter hun Ingo, som er elskeren hennes. Hun er i en prosess med å slå opp med ham, og han er der for å prate ut. Neste gang hun låser seg inn der, finner hun Kyras lik, ille tilredt og med mye blod. Hun melder det til politiet og blir avhørt. Senere blir Ingo arrestert for drapet og tilstår. Maureen er nå klar for å dra til kjæresten. I Oman opplever hun igjen at et glass knuses, og denne gangen ser hun det sveve av seg selv. Hun føler hun at hun ved hjelp av bankelyder kan få svar fra Lewis. Filmen ender med at hun får en forløsning, dog på en ironisk/ambivalent måte. Et bank betyr ja, to bank betyr nei. Hun spør om han er. Så spør hun om det egentlig bare er henne selv. Svaret er en bankelyd. Det er altså bare henne, men det er en ånd som banker…

Vi får et glimt av det som kan være Lewis som slipper glasset i gulvet inne på kjøkkenet i sitt gamle hus. Men Maureen ser ham ikke siden hun sitter med ryggen til. Og om vi ikke er oppmerksomme, vil vi gå glipp av det. Episoden skjer rett etter at karakteren til Anders Danielsen Lie forlater Maureen i hagen. Morsomt at han har slike roller i europeiske storproduksjoner med en så kjent regissør.

Olivier Assayas fattet interesse for det paranormale da han fant bøker om temaet blant farens bøker. Assayas mener at livet består av det vi lever i til daglig, men også minner, fortid og fantasien vår. Til sammen er det et menneskeliv. De døde er til stede i livet vårt siden vi har minnene om dem. Det er reelt. Maureen forsøker å flykte fra en vanskelig tilværelse, ensomheten og en jobb hun hater gjennom åndelighet og fantasi. Hun bearbeider sorgen gjennom tekstmeldingene med broren, selv om de muligens ikke er ekte. Kanskje er de bare fantasi? Assayas gir oss ikke svar på noe, han liker å la alle viktige spørsmål i filmen henge ubesvart i luften, slik jeg ser det. Filmen handler mest om det hun finner ut om seg selv.

Hun tror først at det er Lewis som kommuniserer med henne i gamlehuset gjennom bankelyder og ved å slå på vannet i springen. Men det viser seg å være ånden etter en kvinne i smerte, som ikke kan forlate huset. Assayas velger å la oss se hva Maureen ser, og det estetiske er modellert etter manipulerte gamle «åndefotografier», som ble laget mot slutten av 1800-tallet. Et spøkelse ble eksponert inn på et fotografi av en person, slik at det ser ut som ånden svever ved siden av personen. Tydelig falskt og lite elegant utført, men fascinerende.

Assayas går aldri til filmen når han skal søke inspirasjon i arbeidet med manuset. I denne filmen søkte han mot bøker fra siste halvdel av 1800-tallet, foto, artikler og de før nevnte åndefotografiene. Kristen Stewart så ikke en eneste skrekkfilm for å finne inspirasjon, hennes metode består av å komme uforberedt inn i en innspilling og bare være karakteren. Hennes metode virker ganske unik. Hun mener at skuespill ikke handler om å spille eller late som, men å være tro mot det man føler og å formidle det man er akkurat nå.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Others, Ghost Story, The Orphanage og Paranormal Activity.

Øyeblikket: Den intense sms-bølgen som tikker inn på Maureens telefon etter at hun slår den på etter å ha hatt den i flymodus. For sent leser hun meldingene, og ser at avsenderen søker kontakt, så fremsier et ultimatum om at hun må svare. Ellers kommer han til der hun er. Han fikk ikke svar, så han er på vei. Er i lobbyen. Er i heisen. Er utenfor døren. Spenningen er trykkende, selv om alt skapes gjennom tekstmeldinger. Genialt.

Lyd og bilde

Det er mange mørke scener i filmen, som gjør det mer krevende å framstå sylskarpt og detaljrikt. Uansett virker det som om det er skutt digitalt, med mye håndholdt kamera. Vi mister filmkorn, men bildet har en moderne og greit utseende. Formatet er 1.85:1. Lyden er kraftfull, med gode effekter når spøkelsene herjer. Bankelydene får deg til å skvette litt, og aktiviteten i bakhøytalerne er hyppig. Dialogen er klar, og klarer til og med å formidle mumlingen til Kristen Stewart adekvat. Lyden avspilles i 5.1 surround DTS-HD Master Audio.

Ekstramateriale

New interview with Assayas: Regissøren er en mann som gjerne deler hva som inspirerer ham, hva han tenkte filmen skulle være og alle detaljer rundt innspillingen. Han sier ikke så mye om hvordan vi skal tolke filmen. Filmen vil uansett være annerledes ved neste gjensyn og vi vil være annerledes om vi ser den noen år senere. Man kan ikke gå ut i den samme elven to ganger. Bra intervju. 17 minutter.

2016 Cannes Film Festival press conference featuring actor Kristen Stewart and other members of the film’s cast and crew: Her får journalister og filmkritikere spørre regissøren, produsenten, Lars Eidinger og Kristen Stewart om det de ønsker. God seanse. 45 minutter.

Theatrical trailer: God trailer. Den første som døde skulle gi den andre et tegn. Traileren har fokus på spøkelset i filmen. 2 minutter.

An essay by critic Glenn Kenny: Veldig fint essay, passe langt. Forsøker å forklare filmen slik han ser den. Tar opp vårt ekstreme forhold til teknologi.