Mikey and Nicky

Mikey and Nicky (Criterion nr.957) (Blu-ray)

USA – 1976 – Elaine May (farger) –106 minutter – Drama, mafia, vennskap, maskulinitet

Ikke forvent å like dem

Nivå 1 (uten spoilers)

Nicky (John Cassavetes) ligger i dekning på et hotellrom, paranoid og redd. Han ringer sin gamle venn Mikey (Peter Falk) for å få hjelp. Men han er så utafor at han ikke vil slippe Mikey inn da han kommer. Til slutt får Mikey komme inn og ta seg av vennen. Sammen forsøker de å unngå at Nicky blir offer for et attentat bestilt av mafiaen de begge er del av.

Nivå 2 (med spoilers)

Litt bakgrunn for åpningsscenen som vi aldri får vite i filmen, men som jeg har lært fra et intervju med Peter Falk på ekstramaterialet. I en av avisene på hotellrommet til Nicky, kan vi se en sak hvor den kriminelle Ed Lipsky ligger død med brukket nakke i en bil. Lipsky drev et kasino for Resnick, den lokale mafiabossen som Mikey og Nicky også jobber for. Nicky får i oppdrag av Resnick å jobbe for Lipsky, og passe på at Lipsky ikke stjeler for mye av omsetningen. Litt skumming av fløten kommer med stillingen. Lipsky forsøker å få Nicky med på å gamble for omsetningen, $40 000, og så legge pengene tilbake dagen etterpå og levere riktig beløp til Resnick. Sjansene er gode for at de vinner en god slump penger. Nicky avslår, han tør ikke bli med på dette. Lipsky tar ut $20 000 og kjører opplegget alene.

Selvfølgelig går det til helvete. Lipsky taper de $20 000 og får panikk. Han rømmer og straks etter er mafiaen etter ham. Nicky tenker at han kan stjele de resterende $20 000, mafiaen vil tro at Lipsky stjal alt. Men Mafiaen finner ham, og Nicky skjønner at de har snakket med ham først siden han har fått nakken brukket. De har sittet med ham i bilen i stedet for å skyte ham fra avstand. Da vet mafiaen at Lipsky bare tok $20 000 og at Nicky har tatt resten. Nok en drapskontrakt er signert, denne gangen på Nicky.

Hvorfor er Nicky så stressa da Mikey kommer til hotellet? Han opplyser ikke om hotellromnummeret, men sier at Mikey skal stå på gaten. Ved å kaste flasker ned på gaten, får han Mikeys oppmerksomhet og får han opp på hotellrommet. Som han plutselig nekter å åpne. Nickys frykt er at Mikey er med på drapskontrakten mot ham, og at det kunne stå tre gangstere utenfor døra hans om han oppga romnummeret. Litt etter litt vinner Mikey tilliten til Nicky. På dette tidspunktet ser jeg Nicky som en paranoid og syk stakkar, og Mikey som den gode vennen som endeløst tålmodig stiller opp for sin gamle venn. Det skal snart kastes om kull.

Det er et sjokk. Vi ser en leiemorder ved navn Warren Kinney (Ned Beatty) gi instrukser over telefon om hvordan Nicky skal drepes. Kinney skal ringe en cafè, det skal ringe tre ganger før den skal tas. Da vet Kinney at Nicky er der og han skal gå inn og skyte ham. Det er Mikey som er i andre enden av samtalen, det er han som skal lede Nicky til cafèen.

Filmen har dette bakteppet, Mikey som forsøker å få avtalt et attentatsted med leiemorderen og Nicky som med sin hektiske atferd ombestemmer seg hele tiden om hvor han vil. Men egentlig handler filmen om forholdet mellom Mikey og Nicky, vennskap og maskulinitet.

Mikey og Nicky har vært venner i 30 år. De har vokst opp sammen, Nicky kjente lillebroren til Mikey som døde som tiåring. Dette, at du kan si om noen at de var til stede i gamle episoder i livet ditt, har stor verdi for dem. Men forholdet mellom dem har gått surt. Mikey føler at Nicky kun ringer ham når han er syk eller trenger hjelp. «The rest of the time you don’t know I’m alive». Nicky er typen til å stjele penger fra lommeboka di om du går på toalettet og lommeboka ligger igjen på bordet. Han vil ikke ta alt, men en god del av sedlene. Og blir han tatt på fersken vil han klare å overbevise deg om at han virkelig trenger dem, og at han ikke ville be deg om dem siden du kunne bli ukomfortabel med å høre det.

Nicky er en drittsekk. Han knuser uret til Mikey i bakken kun for gøy. Det var arvegods etter faren, det eneste Mikey hadde. Og måten Nicky behandler en venninne som elsker ham på er forkastelig. Etter å ha ligget med henne, oppfordrer han Mikey til også ligge med henne. Selvfølgelig vil ikke hun det, det må ha vært ekstremt sårende for henne å bli bydd bort slik. Nicky er generelt et spennende bekjentskap for fremmede, men en elendig person å ha et nært forhold til. Ekskona kan vitne om det. Men Mikey er ikke noe bedre. Måten han faktisk forsøker å ligge med Nickys venninne er vitnesbyrd om det. Allikevel, ingenting overgår det store sviket som han gjør mot Nicky. Han er avgjørende for at Nicky blir drept av mafiaen på slutten av filmen. Så slik overskriften forteller oss, her er det vanskelig å like noen av hovedpersonene…

Nicky manipulerer Mikey følelsesmessig hele tiden, ofte på en fornedrende måte. Kanskje er det fordi han vet at Mikey forråder ham? Eller er det ubevisst? Det er scener som hinter mot at han vet, eller har mistanke om at Mikey ikke er til å stole på. Den viktigste finner selvfølgelig sted på kirkegården (se Øyeblikket), men det er eksempler ellers også. På cafèen stusser han på hvorfor Mikey er så opptatt av telefonen og i tillegg har vi scenen hvor Mikey ikke får vite hotellromnummeret og må vente på gaten.

Filmens siste scene er hjerteskjærende. Selv om Mikey har forsøkt å avverge det, vil leiemorderen og Resnick at Mikeys hus skal overvåkes siden de tror Nicky til slutt vil ende opp der. Og det gjør han, bankende på døren, tryglende om å få slippe inn. I stedet barrikaderer Mikey døren slik at Nicky blir et lett bytte for leiemorderens kuler. Mikeys rolle som Judas er fullbyrdet.

Filmen er regissør Elaine Mays originalverk. Hun har basert historien på en selvopplevde episoder fra sin egen oppvekst. Hun har vokst opp i et slikt miljø, hvor perifer slekt var involvert i kriminelle grupperinger. Når du velger å hyre inn skuespillerne Cassavetes og Falk, får du en viss type dynamikk. De jobbet ofte sammen på filmene Cassavetes regisserte og hadde en egen kjemi, en røff fysisk stil som kler denne filmen perfekt. Falk var kjent som Colombo, og bruddet med den sympatiske detektiven gjør denne filmen spennende og «farlig».

Man kan tilgis for å tenke at store deler av denne filmen er improvisert, men som i Cassavetes sine filmer er hvert eneste ord i dialogen skrevet. Filmen har blitt kritisert for sine kvinneportretter. Kvinnene oppleves svake og som konstante ofre. Men May skildrer det hun vet foregår, og hun har et poeng når hun sier at det er kun slike kvinner som ville holdt ut å være sammen med slike menn. Menn som ikke kan få sterkere kvinner, menn som bevisst går etter svakere kvinner.

Elaine May er kun den tredje kvinnen i Director’s Guild, etter Dorothy Arzner og Ida Lupino. May kjempet hardt for filmen sin, og lå omtrent i krig med studioet Paramount for å beholde kontrollen. Det gikk så langt at hun smuglet ut filmrullene etter tagning slik at studioet ikke skulle kunne klippe filmen på en annen måte enn hun ønsket. Hadde hun vært mann ville det blitt sett på som studioet hadde å gjøre med en viljesterk kunstner å gjøre, men som kvinne var hun «vanskelig». Derfor ble det kun èn eneste film etter denne, Ishtar fra 1987.

Mikey and Nicky kan sees på som Elaine Mays kvinnelige perspektiv på Husbands, Cassavetes mesterverk om pervertert maskulinitet. Denne filmen står ikke tilbake for den på noen som helst måte. Den skildrer et vennskap som er tettere enn mennenes ekteskap. Slåssingen og konflikten dem imellom kan sees som en kjærlighetskrangel. De står sammen når det kommer til kvinner. De utfører emosjonell og fysisk mishandling, og misogyni generelt. De føler seg sterke når de trakasserer kvinner. Både Mikey og Nicky er ødelagt, og de er ødeleggende for andre. Kan de repareres?

Begge er middelklasse. Det er ikke et samfunnslag vi ser ofte i filmer om organisert kriminalitet. De er ikke mafiasjefene og de er ikke gatepøblene. De involverte seg i gambling den gang, i dag ville de drevet med internettsvindel eller ulovlig kopiering av film og musikk. Leiemorderen Kinney portretteres på en uvanlig måte. Han sliter med trafikken som alle andre. Han klager over at forsinkelsene gjør at han nesten må bruke like mye penger som han tjener på jobben. Det blir ingenting igjen etter at alle utgifter er betalt. Slik er det å være leiemorder på si, den lokale drapsmannen som får tildelt de små jobbene.

Mikey and Nicky er et mesterverk, en skjult perle og en film for deg som setter pris på John Cassavetes sine filmer. Den er laget over samme lest.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Friends of Eddie Coyle, The Killing of a Chinese Bookie, Husbands, The Last Detail and Scarecrow.

Øyeblikket: Mikey forråder sin venn Nicky. Det er planen fra filmens begynnelse. Allikevel reagerer Mikey sterkt når Nicky roper ut på kirkegården: «If anything happens to me [Mom], Mikey did it!», mest for gøy. Men Mikey forstår at det også er alvor i det, og føler seg ekstremt truffet. Selv om det er sant fornekter han det, som Peter i Getsemane. Han forlanger at Nicky tar det tilbake. Har han fortrengt sannheten? Eller føler han at han må overbevise Nicky om lojaliteten hans? Jeg tror det er en blanding.

Lyd og bilde

Jeg likte dette bildet veldig godt, selv om det er et problematisk utgangspunkt. Det er mange, mange nattscener og i tillegg brukes håndholdt kamera mye. Det betyr mye kamerabevegelse. Allikevel synes jeg det røffe uttrykket kler filmen, det gir nesten et dokumentarpreg over filmen. Når det er gode lysforhold springer detaljer frem i nærbildene, med gode fargegjengivelser og fin skarphet. Det er også en fin tekstur i bildet. Formatet er 1.85:1. Lyden presenteres i ukomprimert mono. Dialogen er klar og skiller fint mellom de forskjellige stemmene, selv om det er et kaotisk lydbilde til tider. I Mikey and Nicky snakker mennesker slik de gjør i virkeligheten: de venter ikke på tur, de overdøver hverandre, mumler og roper.

Ekstramateriale

New program on the making of the film featuring interviews with distributor Julian Schlossberg and actor Joyce Van Patten: Veldig fin samling med intervjuer, informasjon og betraktninger om filmen. Det snakkes spesielt om kjemien mellom Falk og Cassavetes, hvordan de ikke tenker på replikkene sine, de kommer naturlig basert på tryggheten skuespillerne føler overfor hverandre. 15 minutter.

New interviews with critics Richard Brody and Carrie Rickey: God samtale mellom to kunnskapsrike filmkritikere som elsker filmen. Analyse av filmen satt inn i en større kontekst. Maskuline vennskap diskuteres inngående. 23 minutter.

Audio interview from 1976 with actor Peter Falk: Dette 45 minutters lydintervjuet med Falk er topp klasse. Kjempegod lyd, noe som ofte ikke tilfelle med slike intervjuer. Her får vi mye unik informasjon som ikke er del av filmen, men som bygger bakgrunn for karakterene og historien. Kjempebra!

Trailer and TV spot: En trailer som bygger opp filmen som en streit thriller. Det at filmen framstilles som en spenningsfilm er noe misvisende, og særlig når den hopper bukk over karakterstudiene. 1 minutt og 38 sekunder. TV-spoten er en komprimert versjon av traileren på 32 sekunder.

An essay by critic Nathan Rabin: Et godt og oppsummerende essay. Fokuset her ligger på regissøren, vel fortjent!