Spellbound

Spellbound (Criterion nr.136) (DVD)

USA – 1945 – Alfred Hitchcock (svart-hvitt) – 111 minutter– Psykologisk drama, psykoanalyse, thriller

Skjulte minner

Nivå 1 (uten spoilers)

En ny instituttleder ved navn Edwardes (Gregory Peck) er på vei for å overta for den syke dr. Murchison. Constance (Ingrid Bergman) er en brilliant psykolog som straks fatter interesse for Edwardes. Men fort finner hun ut at Edwardes ikke er den han utgir seg for å være. Forelsket som hun er, bestemmer hun seg for å risikere alt for å hjelpe ham.

Nivå 2 (med spoilers)

Den berømte studioprodusenten David O. Selznick hadde en dyp interesse for psykoanalyse som var veldig på moten på grunn av Sigmund Freuds arbeid. Alfred Hitchcock var derimot skeptisk til hele behandlingsformen, og implikasjonene i form av at alt kan spores til fortrengte minner i barndommen. Noen mener at Hitchcock manifesterte denne konflikten mellom han og Selznick i drømmesekvensen i filmen.

Psykoanalyse er temaet i denne filmen, og Criterion følger opp ved å samle ekstramaterialet under begrepet «labyrinth». Som sinnets irrganger må vi lete oss dypere og dypere ned i materialet for å finne skattene. Dessverre er det ikke så mange skatter å finne. Korrespondansen mellom psykiatriforbundet og Selznick er interessant, hvor forbundet kvalitetssikrer at filmen ikke blir spekulativ og skadelig for psykisk syke mennesker. Selznick er veldig lydhør for forbundets bekymringer, og har oppnevnt en respektert lege som rådgiver på filmen.

Filmens tema er hvorvidt man kan viske ut alle minner om noe man opplever som traumatiserende og negativt. John Ballantyne, J.B, er Gregory Pecks karakter sitt virkelige navn. Han overtar Edwardes identitet og ankommer psykiatriinstitusjonen som den nye lederen. Men flere ganger blir han vippet av pinnen. En gang i operasjonssalen, en gang under en middag, hvor Constance tegner parallelle striper i den hvite duken med en gaffel. Dette trigger noe i J.B, han blir svimmel og irrasjonell. Senere skal vi se at varianter av dette mønsteret og fargene minner ham på noe fortrengt i sinnet hans. J.B rømmer fra institusjonen, noe som tas som en innrømmelse av at Edwardes er tatt av dage av ham. Constance gir ikke opp J.B, både av kjærlighet og en profesjonell oppfatning av at han ikke har gjort ugjerningen. J.B sitt skyldkompleks speiler en av pasientene på institusjonen. Hun leter J.B opp på et hotell i en fremmed by, og sammen jobber de med minnet hans.

J.B mener selv at han har drept Edwardes og tatt hans plass, selv om han ikke har noe minne om det. Han mener også at han er farlig for andre. Og vi ser at han har et potensial for vold, spesielt i scenen hos Brulov, hvor han har en barberkniv i hånden og er i en transelignende tilstand. Det viser seg at de parallelle stripene på en hvit bakgrunn symboliserer skispor i snøen da han gikk på ski med Edwardes. Murchison skyter Edwardes i ryggen da de står på stupet, i et desperat forsøk på å eliminere sin rival. Å se Edwardes gå utfor kanten skaper traumet hos J.B. Et annet traume fra barndommen ligger som en blokk og sperrer for minnet hans. J.B har en oppfatning om at han har drept broren sin da de var små, men en rekonstruksjon av skituren sammen med Constance viser at dette ikke stemmer. Da de nærmer seg kanten av stupet sammen, løser minneblokkeringen seg opp og han kan huske hva som skjedde. Dermed følger andre minner på, blant annet hva som skjedde med Edwardes.

I beste Freudstil er det en gjentagende drøm som bærer i seg nøkkelen til å åpne minnene til J.B. Drømmen beskriver hva som skjedde da Edwardes døde. Bulov og Constance bruker sine evner som psykoanalytikere i møtet med drømmen. Det må nevnes at J.B er skeptisk til både Freud og psykoanalysen. Her fortsetter altså kampen mellom Selznick og Hitchcock, i Hitchcocks regi.

Men alt er ikke fryd og gammen. Da liket av Edwardes blir funnet, er det med en kule i ryggen. Og mistanken går mot J.B som var til stede. Han blir satt i fengsel, men Constance jobber ufortrødent videre. Det skal vise seg at det er en «freudian slip» av Murchinson som gjør at Constance avslører ham. Han sier at han ikke kjente Edwardes så godt, og det biter hun seg fast i. Hun konfronterer ham med dette, og Murchinson har allerede innsett at dette ikke kommer til å gå upåaktet hen. Han retter en pistol mot henne, men hun vet at han ikke kommer til å skyte. Han kan argumentere for at han var deprimert og syk ved det første drapet. Da kan han jobbe videre og lese mens han soner. Men drapet på henne vil være med overlegg. Murchinson ender med å rette pistolen mot seg selv og trekke av.

Spellbound kom 5 år etter Selznick og Hitchcock første samarbeid med Rebecca. Selznick var mindre tyrannisk i sin tilnærming denne gangen. Vi ser også at Hitchcock senere skulle bli mindre optimistisk på menneskenes vegne, han lot filmer sjeldent ende på en lykkelig måte.

Åpningsbildet av et tre som mister blader i kraftig vind illustrerer minner som blåser bort og forsvinner. Neste bilde er av en låst dør. Denne låsen skal psykoanalysen låse opp.

Når man ser filmen om igjen er det fascinerende å se hvordan Murchinson oppfører seg. Han vet alt som har hendt, han står jo bak det selv. Måten han ordlegger seg på er slu og beregnende. Når han legger frem en teori eller en betraktning, får vi et inntrykk av en strålende psykologisk analyse. Han applauderes av sine kolleger.

J.B har en voldelig side som Constance fornekter, men som Hitchcock heller aldri lar henne få se. Brulov har en god del nedlatende bemerkninger rettet mot kvinner som virker veldig utdatert i dag. For eksempel: hjernen til en forelsket kvinne opererer på det aller laveste intellektuelle nivået. Hva med hjernen til en forelsket mann?

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Rebecca, Shadow of a Doubt og Rope.

Øyeblikket: J.B står over en sovende Constance med barberkniven i hånden, før han går ned i stuen til dr. Brulov. Stadig med kniven hvilende i J.Bs hånd forlater vi dem. Morgenen etter ser Constance dr. Brulov ligge henslengt i lenestolen og hun får ikke kontakt med ham. Har J.B drept ham? Så våkner han til, og forteller at J.B ligger i sofaen, slått ut av et sovemiddel Brulov ga ham. Brulov har en mye sterkere skepsis til J.B enn Constance har.

Lyd og bilde

Spectacular new digital transfer with film and sound restoration, including rare theater entrance and exit music cues by composer Miklos Rozsa: Bildet er ikke anammorfisk, dette er en av de første Criterionutgivelsene (nr.136). Det betyr at det er svarte striper både på sidene og over og under bildet. Det trekker ned. Ellers er bildet av god DVD-kvalitet, med rimelig skarpe bilder og god kontrast. En og annen scene kan fremstå litt uskarpt, men jeg er godt fornøyd i det store og hele. Lyden er klar, dialogen er lett å høre, noe som er viktig i en film som baserer seg så mye på dialog og monologer som denne.

 

Ekstramateriale

Commentary by Hitchcock scholar Marian Keane: Litt kjedelig, men helt greit kommentarspor.

«A Nightmare Ordered by Telephone,» an in-depth, illustrated essay on the Salvador Dalí-designed dream sequence by James Bigwood: Detaljert om drømmesekvensen. Greit nok.

Excerpts from a 1973 audio interview with composer Miklos Rozsa: Snakker i detalj om musikken til filmen. 28 minutter.

Complete 1948 Lux Radio Theatre adaptation starring Joseph Cotten and Alida Valli: Et hørespill hvor Joseph Cotton spiller rollen som J.B. 59 minutter.

The Fishko Files: a WNYC/New York Public Radio piece on the theremin: Dette instrumentet baserer seg på elektromagnetisk felt og spilles ved å bevege hendene i felte, noe som skaper toner. Det ble oppfunnet av en russer etter revolusjonen i Russland. Fin musikk for å illustrere paranoia. Flere nettsider og bøker/musikk som tar for seg theremin listes opp.

Essays by noted Hitchcock scholars Lesley Brill (The Hitchcock Romance) and Leonard Leff (Hitchcock and Selznick): To middels interessante essay.

Hundreds of behind-the-scenes photos and documents chronicling the film’s production, from set photos to ads, posters, and publicity material: Det mest spennende her er korrespondansen mellom psykiatriforeningen i USA og produsent Selznick. Og hvor pirkete the production code er med hensyn til enkeltord i manus.

Theatrical trailer: Litt rar trailer. Den blander informasjon fra filmen med hvilke skuespillere og studio som er delaktig i filmen. 2 minutter lang trailer.