Written on the Wind

Written on the Wind (Criterion nr.96) (Blu-ray)

USA – 1956 – Douglas Sirk (farger) –99 minutter – Melodrama

Umulig lengsel

Nivå 1 (uten spoilers)

Hadleyimperiet er basert på olje. Kyle (Robert Stack) og Marylee (Dorothy Malone) er arvingene til imperiet, men Mitch (Rock Hudson) er mer egnet selv om han ikke er familie. Han er barndomsvenn av Kyle. Mitch blir forelsket i Lucy (Lauren Bacall), men Kyle bryter inn og kaprer Lucy. Straks etter er de gift…

Nivå 2 (med spoilers)

Douglas Sirk er kongen av Hollywoodmelodrama. Dette er filmer som ikke er ment å være realistiske, men heller en produksjon som forteller om virkeligheten. Både tekniske og historiemessige elementer skal drive fortellingen fremover, selv om de strengt tatt ikke er sannsynlige. Et teknisk eksempel kan være at lys faller inn et vindu fra venstre, mens skuespillernes ansikt lyses opp av en spotlight fra høyre. Et historieelement kan være at vi alle vet hva en karakter burde gjøre, men karakteren gjør noe helt annet siden det logiske ikke er del av karakterens «verden».

Rammen i filmen er at Mitch forelsker seg i Lucy, men hun fort blir betatt av Kyles rikdom og pågåenhet. Allikevel er det ikke tvil om at Mitch og Lucy er forelsket i hverandre selv etter at Kyle og Lucy er gift. Men de undertrykker de følelsene og oppfører seg på en forbilledlig måte. Marylee har vært forelsket i Mitch helt siden de var barndomsvenner, og kommer aldri til å gi seg. Både hun og Kyle merker at det er noe i luften når det gjelder Mitch og Lucy. Dette blir presserende da Kyle får vite at han ikke kan gjøre en kvinne gravid, og Marylee hjelper ikke til når hun stadig hinter om forholdet mellom Mitch og Lucy.

Filmen starter med slutten. Kyle vakler ut av huset med en revolver i hånden og faller om kull. Så spoler vi tilbake ca 1 år, og får se hva som ledet opp til dette dramatiske øyeblikket. Det er altså Mitch, den rolige og kjekke mannen, som først ser Lucy og inviterer henne med på en kafe. Da Kyle ankommer, overtar han straks samtalen og legger an på Lucy. Han skryter av penger og makt, og forsøker å blende henne. Han er hard på flaska i tillegg. Dette var tydeligvis før MeToo, for hans oppførsel er egentlig uakseptabel. Han nærmest kidnapper henne og kjører av gårde i en taxi, før Mitch rekker å komme med. Ferden går til en flyplass, hvor et privatfly står disponibelt. Alle hennes innvendinger om å få gå av taxien ignoreres.

Kyle flyr flyet selv, det eneste skåret i gleden er at Mitch allerede er på plass i flyet. Egentlig er det umulig at han skulle ha rukket det, men dette er melodrama, logiske lover er ikke nødvendigvis til stede. I cockpiten åpner Kyle hjertet sitt for Lucy, og det sammen med pengene Kyle har, gjør henne mottagelig for kurtiseringen. Han flyr dem til Miami, og der står et vakkert hotellrom klart med blomster, kjoler, vesker, you name it. Kyle forsøker å kjøpe henne, som han har gjort med hell så mange ganger før. Men denne gangen fungerer det ikke. Hun stikker av til flyplassen. Men nok en oppriktig tale overbeviser henne igjen, sammen med det faktum at han fremdeles er rik som synden. Mitch virker skuffet over henne.

Hadleyarvingene er ridd av forskjellige laster. Kyle er alkoholiker og plages av angst. Marylee har en utagerende oppførsel og pløyer gjennom mannlige bekjentskaper. Håndhevere av Hays code forlangte at det skulle være replikker som fordømte Marylees seksuelle oppførsel, men det ble aldri tatt til følge. Og godt er det, den hyklerske dobbeltmoralen i portretteringen av kvinner og menns seksualitet er det godt å slippe.

Gamle Hadley er på nippet til å gi opp begge sine barn. Politiet leverer Marylee og en mann hun har tatt inn på motell med til ham. De står i fare for å bli siktet for utuktig atferd. Men når man har så mye penger som Hadley får man spesialbehandling. Politiet leverer Marylee og saken glemmes. Hun går opp i andre etasje, setter på musikk og danser en vill dans. Gamle Hadley går opp for å ta henne for seg, men hele situasjonen har svekket ham. På toppen av trappen mister han kreftene og det svimler for ham. Han faller hodestups ned trappen og omkommer. Marylees ville heksedans fortsetter, nesten som en feiring av farens død selv om hun ikke vet om fallet.

Etter at Kyle og Lucy er gift, roer Kyle ned på drikkingen. Men han faller tilbake til gamle laster da han får vite at det er han som er grunnen til at de ikke får barn. Med det blusser sjalusien mot Mitch opp igjen. Nå føler han seg sårbar overfor Mitch, kanskje Lucy vil forlate ham. Kyle er på sammenbruddets rand og har begynt med fullskaladrikking igjen. Han er paranoid når det gjelder hans beste venn og sin kone. Når da Lucy forteller ham at hun er gravid med Kyles baby, klarer han ikke å tro det. I sin alkoholdruknede og paranoide hjerne, finnes det bare en forklaring: Det må være Mitch sitt barn. Men legeuttalelsen om at han var steril var ikke 100% sikker, og her har den vist seg å være feil. Kyle handler utfra et mindreverdighetskompleks og slår ned Lucy. Det resulterer i spontanabort. Mitch slår ned Kyle og truer med å drepe ham om han ikke kommer seg ut av huset.

En ydmyket og rasende Kyle drar til baren for å få mer og drikke og kjøpe en pistol av bartenderen. Han får flaska, men ikke pistolen. Ferden går tilbake til huset. Han vet det skal være en pistol på kontoret til gamle Hadley, og etter en voldsom ransaking finner han den. Han truer Mitch med den, og klarer ikke å tro på Mitch forklaring om babyen. Han nekter å innse at han i praksis har drept sitt eget barn. Marylee kommer inn i rommet, og forsøker å ta pistolen fra Kyle. I basketaket går pistolen av og skuddet treffer Kyle. Han vakler ut av huset og faller ned fra trappen, som i filmens første scene.

Som epilog følger vi rettssaken mot Mitch, som er anklaget for å ha skutt Kyle på bakgrunn av drapstrusselen han kom med. Marylee vitner mot ham, hun har gitt ham en sjanse til å slippe unna om han blir hennes. Da han nekter, lyver hun i retten. Men hun snur i løpet av rettssaken, og forteller sannheten. Hun blir stående igjen som taperen, ensom og uten sitt livs kjærlighet. Men hun har gjort det riktige, og Mitch kan endelig få sin Lucy.

Flere ganger i filmen får elven en bestemt betydning. Vi vet at Kyle, Mitch og Marylee likte å være nede ved elven da de var barn, bade eller sitte på bredden. Da Marylee forsøker å forføre Mitch, er det nettopp til elven hun tar ham med, med en picnickurv og en flaske vin. En av dem sier en gang «vi har kommet langt bort fra elven». Og Kyle sier til Mitch: «La oss gå ned til elven», da han har blitt skutt. Elven er det fine de har til felles, en tid og et sted de forbinder med lykkeligere tider.

Trekløveret i Written on the Wind, Rock Hudson, Dorothy Malone og Robert Stack, spilte også i Tarnished Angels av samme regissør. Sirk var opptatt av skuespillergruppen, ikke bare den store stjernen. Han jobbet etter en metode som kalles positiv forsterkning, kjent fra hundeoppdragelse. Det betyr at man fokuserer på det som er godt i atferden, og ignorerer det som er dårlig. Ved å skryte og fremheve det som er bra, styrer man atferden til mer av det positive, og det negative vil da bli borte etter hvert.

Rock Hudson var lastebilsjåfør før han slo gjennom som skuespiller, slik James Dean var det. Det kan hevdes at det var Douglas Sirk som gjorde Rock Hudson til stjerne, i de to nevnte filmene. Written on the Wind er en undergangsfilm ifølge regissøren selv, og hans mest relevante. Robert Stack mener at den aller vanskeligste scenen å spille var da Kyle får vite at Lucy er gravid. Mange motstridende følelser skal oppleves og formidles i den scenen.

Written on the Wind handler om overdreven rikdom, fasade, raseproblematikk og trange kjønnsroller. Det er råttent bak fasaden. Ting symboliserer følelser, eller indre tanker. Sirk var ikke ute etter realisme i filmene sine, men fortelle om virkeligheten. Her var han veldig inspirert av Brecht. Fysisk vold er ikke et tema i Sirks filmer, men emosjonell vold er høyst relevant. Feminisme og seksualitet sees som en trussel for samfunnet på 50-tallet. Marylee dreper patriarkatet via farens død i filmen, gjennom sin nymfomani. Hele filmen er kritisk til patriarkatet. Marylee ender opp som overhode for imperiet etter farens og Kyles død. Men det var ikke en posisjon hun ønsket seg. Hun ser ikke lykkelig ut bak farens store skrivebord. Gråblå klær, kjønnsløst og usexy. Stor kontrast til hennes fremtoning tidligere i filmen.

Mitch er ikke filmens protagonist, han gjør egentlig ingenting for å drive handlingen framover. Marylee er en klar antagonist, nesten som en femme fatale. Hun planter frø i Kyle som gjør ham usikker. Lengsel er et nøkkelord i beskrivelsen av denne filmen, og alle Douglas Sirks filmer. De egner seg utmerket for psykoanalyse.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: All that Heaven Allows, The Giant, Rebel Without a Cause og Magnificent Obsession.

Øyeblikket: Da Kyle slår ned Lucy og dermed tar livet av fosteret. Man har alltid et valg, og hadde han valgt å tro på Lucy kunne livet hans ha blitt så bra. Han ville ha fått barnet han ønsket seg med kvinnen han elsker, og drevet selskapet videre. I stedet ødelegger han absolutt alt, og ender med å bli drept. Et skjebneøyeblikk.

Lyd og bilde

New 2K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack: Et voldsomt bilde, som vanlig i melodrama i technicolor. På bluray blir det ekstra flott, med kraftfulle, overdådige farger og skarpe bilder. Formatet er 1.85:1. Jeg synes lyden er fin også, litt hul til tider, men det har vel med miksingen den gangen å gjøre.

Ekstramateriale

Acting for Douglas Sirk, a 2008 documentary featuring archival interviews with Sirk; actors Rock Hudson, Robert Stack, and Dorothy Malone; and producer Albert Zugsmith: Fin dokumentar på 23 minutter. Det mest overraskende her, er at den løsslupne Marylee som spillers av Dorothy Malone, står veldig langt fra skuespillerinnen selv. Maloner er en sjenert, dedikert katolikk og en enkel jente fra Texas. Marylee er ingen av disse tingene. Sirk likte å finne kontraster mellom skuespiller og rollefigur, det skaper en spennende dynamikk. Å ha en sexy skuespillerinne spille en sexy karakter er kjedelig.

New interview with film scholar Patricia White about the film and melodrama: Smart lang kommentar fra White. Kinoene ønsket å ha sex som tema i filmene, siden TV ikke kunne det med sin familietilnærming. En film som Written on the Wind var perfekt for kino. 21 minutter.

Trailer: Ord skrevet i vinden. Mange dialogscener og voldelige scener. Ganske god trailer på 2 minutter og 47 sekunder.

An essay by filmmaker and critic Blair McClendon: Veldig fint hefte som tar for seg handlingen og kommenterer meningen, samtidig som den har et større blikk på filmen og tolkninger som kan være relevante.