Sisters

Sisters (Criterion nr.89) (Blu-ray)

USA – 1973 – Brian De Palma (farger) –92 minutter – Horror, thriller

Dominique og Danielle

Nivå 1 (uten spoilers)

Phillip (Lisle Wilson) og Danielle (Margot Kidder) dater da eksmannen dukker opp og forsøker å ta henne med hjem. Phillip ber ham dra. Når de kommer hjem til henne, ser de eksmannen parkert utenfor. Phillip later som han drar hjem for å riste av seg eksmannen, før han kommer tilbake. Inne i leiligheten hører han Danielle krangle med sin tvillingsøster ute i gangen…

Nivå 2 (med spoilers)

Phillip finner ut at Danielle har bursdag, og kjøper kake med gratulasjoner til Dominique og Danielle. I det han holder den fram til Danielle, tar hun kakekniven og stikker ham to ganger i skrittet og én gang i munnen. Tydelig budskap der altså. Phillip klarer å klore seg bortover gulvet til et vindu før hun hogger ham gjentatte ganger. Med sitt eget blod skriver han et budskap som Grace (Jennifer Salt) i naboblokken ser mens han dør.

Grace er journalist i Staten Island Panorama. Hun blir oppriktig opprørt og varsler politiet, samtidig ser hun dette som sin mulighet til å gjøre et scoop. Hun blir med politiet inn i leiligheten, men alt er vasket og liket gjemt i sovesofaen. Danielle er avvæpnende og sjarmerer et politi som har et anstrengt forhold til journalisten Grace fra før. De ønsker ikke at hun har rett og sier seg fort ferdig med undersøkelsen. Danielle avviser at hun har en tvillingsøster, men Grace har sett kaken med begge navnene på. Dessverre blir den ødelagt.

Grace leier en privatdetektiv som tar seg inn i Danielles leilighet. Han får bekreftet at liket er i sovesofaen, men må komme seg ut da et firma kommer for å fjerne sofaen. De følger etter flyttebilen. Detektiven har også fått med sykehusjournalen om tvillingen som Danielle hadde i leiligheten sin. Den fører Grace til en journalist som har jobbet med tvillingsaken før.

Filmen starter med en effektiv intro som viser 2 fostre i magen på ultralydbilder. Som tittelen forteller oss, er forholdet mellom de siamesiske tvillingene Danielle og Dominique essensiell for historien. De gjennomgår en operasjon i nær voksen alder for å skilles, men Dominique overlever ikke. Motivet for operasjonen kan synes uklart, men legen som opererer dem har et forhold til Danielle. Kanskje er det ikke bare tvillingenes ve og vel som er hans motivasjon.

Det viser seg at Danielle ikke klarer å håndtere tapet av søsteren Dominique. Hun pleide å være like snill som Dominique var slem. For å føle at søsteren fremdeles lever, blir Danielle søsteren med jevne mellomrom. Det var i et slikt øyeblikk hun drepte Phillip. Krangelen med søsteren i gangen var et annet. I scenen hvor Grace blir tvangsinnlagt og dopet ned, får vi ta del i hennes hallusinasjoner. Her ser vi Grace som Dominique mens hun er sammenkoblet med Danielle i hoften, og Danielle har et forhold til Emile. I en annen scene ser det ut som det er Grace som har forhold til Emile. Hun blir også utsatt for indoktrinering, ved at setninger repeteres til de blir en sannhet i hodet hennes. «Det er intet lik, og derfor intet mord». Denne setningen skal hun overraskende framsi til politiet på slutten av filmen, helt uten motforestillinger. Politiet tolker det som hevn for at de ikke trodde på henne angående liket.

New Hollywood er kanskje min favorittperiode innen film, med så mange interessante og gode filmer laget av dyktige regissører med noe på hjertet. Brian De Palma er i særstilling den New Hollywood-regissøren jeg liker minst, og han har heller ikke én film som skiller seg ut som et mesterverk. For meg blir han aldri interessant på noen som helst måte. Jeg synes filmene hans skjemmes av konstant dårlig skuespill, en kjip 80-talls estetikk uansett når filmen er laget, slibrighet og en påtvungen Hitchcockkopiering som kun blir hjelpeløs. Putt på en emmen følelse når det gjelder skildring av kvinner i flere av filmene, så sitter man igjen med en samling filmer jeg gjerne unngår. Men Sisters er faktisk en av de bedre, selv om man lurer på hvorfor en stor rolle som Danielle havner hos en skuespillerinne som Margot Kidder. Å ja, som vanlig var hovedrolleinnehaveren kjæreste med De Palma. I rettferdighetens navn skal det sies at Jennifer Salt i rollen som Grace gjør en god rolletolkning.

På tiden denne filmen ble laget, bodde mange av New Hollywood-personlighetene i huset til Jennifer Salt, i en kreativ atmosfære. De Palme, Spielberg, Harvey Keitel, Scorsese og Paul Schrader var del av miljøet. Det boblet og sydet og flere manus ble født der.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Dead Ringers, Dressed to Kill og Raising Cain.

Øyeblikket: Da Grace blir lagt inn på klinikken. En snartenkt Emile beordrer pleieren til å ta kontroll på deres nye pasient. Grace sine protester høres bare ut som typiske bortforklaringer fra psykiatriske pasienter, som ingen god pleier vil gå på. Dermed går Grace fra å være i kontroll og på offensiven, til å miste kontroll over sin egen kropp i løpet av sekunder.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, approved by director Brian De Palma, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray: Godkjent bilde, men ikke noe man blir imponert over. Rent og uskadet bilde, men lite spenstig regi gir ingen wow-faktor. Formatet er 1.85:1. Lyden er fin i dialogen og det er ikke så mye annen aktivitet i høyttalerne.

 

Ekstramateriale

New interview with actor Jennifer Salt: Godt nytt intervju med Salt. Hun forteller at filmen ikke ble så godt mottatt. De Palma jobbet i sin egen nisje av horror. Nesten alltid mye galskap i filmene hans. 24 minutter.

Interviews from 2004 with De Palma, actors Bill Finley and Charles Durning, editor Paul Hirsch, and producer Edward R. Pressman: Meningen bak knivstikkene i skrittet på Phillip er hevn for at han ligger med Danielle. Hogget i munnen er for å få ham til å slutte å prate. De Palma mener at splitscreen virker i meditative scener, altså der du har tid til å reflektere. I actionscener fungerer det ikke. Uansett bryter det illusjonen i historien, rykker deg ut. 26 minutter med fine intervjuer.

Audio from a 1973 discussion with De Palma at the American Film Institute: Sorry. For dårlig lyd for meg til å høre. Spørsmål som ikke kan høres, forskjellig volum på de som prater. Jeg ga opp. Går i hele filmens lengde.

Appearance from 1970 by actor Margot Kidder on The Dick Cavett Show: Ikke et ord om filmen. Mye fjas med en tvangssexy Margot Kidder. 9 minutter.

Photo gallery and radio spots: Slideshow som går av seg selv. Mye svarthvitt, deretter farger. Med dramatisk musikk. 11 minutter. Radio spots på 3 minutter og 30 sekunder. Advarsel om dramatisk virkning på deg som publikum. Veldig overdrevent og komisk. «Special shock recovery period after screening to regain your composure».

An essay by critic Carrie Rickey, excerpts from a 1973 interview with De Palma on the making of the film, and a 1973 article by the director on working with composer Bernard Herrmann: Frenzy og Sisters kom samtidig, men De Palmas film var mer hitchcock enn Hitchcocks film. Sisters nikker til Rope, Vertigo og Rear Window. De Palma påpeker likheter med Psycho: Hovedpersonen blir drept, noen andre overtar. Han ville lage en Hitchcockmodellert film. I siste essay forteller De Palma en morsom historie om komponist Bernard Herrmann. Musikken var det dyreste ved Sisters.