Fail Safe
Fail Safe (Criterion nr.1011) (Blu-ray)
USA – 1964 – Sidbey Lumet (svart-hvitt) –112 minutter – Atomkrig, thriller, politikk
Øye for øye
Nivå 1 (uten spoilers)
Ved en maskinell feil iverksettes et atomangrep på Sovjetunionen. 5 amerikanske fly med atombomber er på vei mot Moskva. Ordren er kommet mekanisk på en kommunikasjonsenhet (Fail Safe) i flyet. Pilotene er trenet i å ignorere muntlige ordrer på sambandet i etterkant. De kan være noen som imiterer presidenten. De vil aldri la seg stoppe når ordren først har kommet.
Nivå 2 (med spoilers)
Fail Safe har en fortelling som sammenfaller kraftig med Dr. Strangelove, or How I Stopped Worrying and Learned to Love the Bomb. Sistnevnte er basert på boka Red Alert, mens Fail Safe er basert på romanen, nettopp, Fail Safe. Disse to bøkene er veldig like, så like at boken Fail Safe ble saksøkt for plagiat. Det var Colombia Studios som saksøkte og saken ble løst ved forlik. Forliket innebar at Colombia endte opp med begge filmene, og lanserte Fail Safe et halvår etter Dr.Strangelove. Selv om begge filmene var ferdigstilt samtidig. Fail Safe gikk i en 100% seriøs og alvorlig retning, en politisk thriller med en dommedagsfølelse hengende over seg. Dr.Strangelove valgte parodi og satire som form, og lykkes like bra med det.
Premisset for Fail Safe er om en atomkrig kan startes ved et uhell. Og hvordan vil det utarte? I Fail Safe følger vi situasjonen fra 4 forskjellige «rom». Pentagons War Room, presidentens bunker, cockpiten på det ene bombeflyet og kommandosenteret. Alle fire rommene har en konflikt i større eller mindre grad. Fra den milde diskusjonen med co-piloten i cockpiten via presidentens telefonkontakt med den russiske statsministeren og kommandosenteret hvor en general forsøker å gjøre kupp, til War Room hvor den kompromissløse krigshisseren Dr. Groeteschele herjer. Heldigvis uten å lykkes.
Dr. Groeteschele var basert på Herman Kahn, eller ungarske Edward Teller, to aggressive militære strateger som fremmet tanken om at en atomkrig kunne vinnes om man var villig til å akseptere store tap av liv. I Fail Safe spilles han av Walter Matthau, på en urovekkende og kynisk måte. Han argumenterer rasjonelt, men blir intens om han blir utfordret. Hans genuine mål er, tro det eller ei, at USA bruker atombomber mot Sovjetunionen først. Det vil være verdt alle menneskelivene som går tapt.
I Dr.Strangelove valgte Stanley Kubrick å la Peter Sellers, som spiller samme karakter, gå helt over bord i sin rolletolkning. Her blir han den tydelig gale og usammenhengende villmannen man må være for å ha slike meninger. To nydelige tolkninger av samme virkelige karakter, Herman Kahn.
Litt om handlingen i filmen. Da den første meldingen om at en trussel mot USA har oppstått, i form av en UFO (unidentified flying object), tas alt med stor ro. Dette igangsetter rutiner som er helt vanlige. Atombombeflyene samles i Fail Safe-punkter hvor de sirkler og venter på ordre om å gå tilbake til vanlig modus. Men denne gangen kommer ikke ordren. I stedet opplever de støy på sambandet, og får hverken bekreftet eller avkreftet situasjonen. Selv når kommandosenteret har fått bekreftet at det var et harmløst fly som startet situasjonen, mottar ikke flyet ordren om å avbryte. Nå går vi inn i en kritisk fase. Flyet forholder seg nå i stedet til kommunikasjonsboksen (Fail Safe) i flyet, som ved en feil sier at Moskva skal bombes. Og fra nå av vil selv ikke presidentens stemme over sambandet kunne avbryte operasjonen. En stemme kan imiteres av fienden.
Når presidenten har uttømt også denne muligheten, og amerikanske jagerfly settes inn mot sine egne bombefly, er tiden kommet for direkte kommunikasjon med Sovjetunionen. Presidenten, som spilles av Henry Fonda, må opprette et tillitsforhold til den russiske statsministeren. All informasjon må deles med russerne, og de må få hjelp til å få skutt ned de amerikanske bombeflyene. Noen uskyldige må dø i dag, enten de amerikanske pilotene eller sivile i Moskva.
Det er i denne situasjonen at Dr. Groeteschele lanserer idéen om at flyenes ferd mot Moskva er en gave fra himmelen, og at de ikke bør skytes ned. Nå har de muligheten til å vinne den kalde krigen ved å starte en atomkrig hvor de har momentet på sin side. Verdifull tid kastes bort på denne diskusjonen. Heldigvis ender de involverte på motsatt løsning. Filmen står seg på at generalene ikke fremstilles som nødvendigvis ytre høyre krigshissere. Faktisk er det en sivilist som er den ivrigste krigshisseren.
Den russiske statsministeren må innrømme at det er russisk forstyrrelse av amerikansk samband som har hindret bombeflyene i å avbryte oppdraget. Men et angrep på Moskva må få konsekvenser for amerikanerne. Øye for øye. Den amerikanske presidenten lover at om Moskva bombes, skal han gi ordre til at New York bombes. På dette tidspunktet vet han at hans kone er i New York. Alt går galt, og han må gi ordren.
Filmen starter med en drøm som general Black har. En okse blir torturert på en tyrefektningsarena, og drømmen slutter før vi og general Black får se ansiktet hans. Det er en gjentakende drøm, og er tydeligvis knyttet til jobben hans. Si opp jobben og marerittet forsvinner. Først på slutten av filmen får vi se hvem matadoren er. Idet general Black skal slippe bombene over New York, hører vi lyden fra tyrefektningsarenaen og Ole! Ole! Han skjønner at det er han selv som er matadoren og leverandøren av død.
Jeg vil trekke fram Larry Hagman i en av de første filmrollene sine. Han gjør en strålende innsats i en vanskelig rolle hvor han i praksis spiller mot en telefon. Rollen innebærer at han må oversette fra russisk mens han tolker den russiske statsministerens tanker. Veldig imponerende og troverdig spilt, og tydeligvis en viktig samarbeidspartner for den amerikanske presidenten i en presset situasjon.
Filmen ble til basert på en felles bekymring for atomkrig og det politiske klimaet som ble delt av produsenten, regissøren og skuespillerne Matthau og Fonda. De håpet filmen kunne bidra til en diskusjon rundt temaet om et uhell kan starte en atomkrig. Faktisk fantes det mennesker som mente at atomkrig kunne være vakkert. Forsvarsdepartementet ville absolutt ikke bidra til filmen, og dermed fikk de ingen mulighet til å filme i de relevante bygningene, eller når fly tok av fra rullebanen eller var i luften. Etter hvert ble alle andre kilder til militære klipp avskåret fra dem også. Til slutt satt de igjen med usammenhengende klipp de fant her og der. For eksempel vises det samme flyet som tar av 5 ganger for å illustrere de 5 bombeflyenes take-off. Bare med litt kreativ klipping.
Den gale professoren Dr. Groeteschele ønsker seg stadig krig, for å beskytte den amerikanske måten å leve på, og utslette kommunismen en gang for alle. Men han er så hatefull og nådeløs, at han ikke er forskjellig fra de han hater, eller oppfattelsen av dem. Obersten fra begynnelsen av filmen mister hodet av alt presset og forsøker seg på et kupp. Han vil ha krig mot Sovjetunionen, og å dele militære hemmeligheter med dem er for ham landsforræderi. Han angriper sin general, men blir overmannet av vaktene. Så selv om teknologien svikter, er det fremdeles mange sikkerhetsrutiner som fungerer i militæret.
Mange mennesker tviler på at slike diskusjoner som Walter Matthau sin karakter Dr. Groeteschele har i Pentagons War Room kan foregå i virkeligheten, og var del av kritikken mot filmen. Til disse vil jeg bare minne om Wannsee-konferansen. Slå det opp eller se filmen med Kenneth Branagh. Ferdig snakka.
Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Dr.Strangelove, 7 Days in May, The Manchurian Candidate, Thirteen Days, Seconds, Z og The Spy Who Came in from the Cold.
Øyeblikket: Det må bli øyeblikket da presidenten gir ordre til at amerikanske bombefly skal atombombe New York. Filmen har på glimrende vis bygget opp til at dette er den logiske følgen av situasjonen de har satt seg i. Derfor heier vi på presidenten da han gir denne absurde ordren. Og skjønner ikke helt hva vi holder på med. Krigens perverse logikk. Kan noen voksne vennligst ta over og hente oss tilbake fra jungelen menneskeheten har gått seg vill i?
Lyd og bilde
New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray: Et herlig bilde, uten svakheter. Nydelig svart/hvitt presentasjon, med sterk kontrast og gode detaljer. Ingen skader, fin dybde, bra på alle måter. Lyden er god, med klar dialog og grei formidling av andre effekter. Bildeformatet er 1.66:1.
Ekstramateriale
Audio commentary from 2000 featuring director Sidney Lumet: Kjempefint kommentarspor, som ga meg mange tettpakkede sider med tekst å jobbe med.
New interview with film critic J. Hoberman on 1960s nuclear paranoia and Cold War films: Kennedy leste boken Fail Safe. Han leste også The Ugly American, og ga den til alle senatorene. 60-tallets Amerika var preget av idealisme. På en måte kan man si at Fail Safe er en Frankensteinfortelling hvor maskinene tar over. 20 minutter
“Fail Safe” Revisited, a short documentary from 2000 including interviews with Lumet, screenwriter Walter Bernstein, and actor Dan O’Herlihy: Denne dokumentaren på 16 minutter gir et greit bilde av filmens betydning og relevans i dag. Amerikansk reaksjonsmønster er alltid å finne noen å skylde på.
An essay by film critic Bilge Ebiri: Fint essay, må leses.