All about Eve
All about Eve (Criterion nr.1003) (Blu-ray)
USA – 1950 – Joseph L. Mankiewicz (svart-hvitt) –138 minutter – Drama, teater
Ærgjerrighetens mørke side
Nivå 1 (uten spoilers)
Margo Channing (Bette Davis) er den store stjernen på teatret. Eve Harrington (Anne Baxter) er en ung kvinne som ser voldsomt opp til henne. Hver dag står hun i smuget utenfor teatret. En dag blir hun invitert med opp, og får møte sitt idol. Og snart får hun rollen som en personlig assistent for Channing. Men Eve har større ambisjoner…
Nivå 2 (med spoilers)
Egentlig var ikke Bette Davis tiltenkt rollen som Margo Channing. Den var gitt til Claudette Colbert, men hun skadet seg rett før innspillingen. Colbert og Anne Baxter var veldig like av utseende. Det var ikke Bette Davis og Anne Baxter. For å allikevel skape en likhet mellom de to kvinnene, kles de opp i lignende kjoler. Ikke like, men med kjoler med like elementer og detaljer. Bette Davis hentet inn Edith Head til å ha ansvaret for sine kostymer. Det var ikke populært da studioet hadde sine egne kostymedesignere, men en diva slipper unna med litt ekstra. Apropos stjerner og divaer: egentlig skulle filmen handle om Eve, men når stjerner som Colbert og Davis ble involvert, ble manuset skrevet om og tilpasset stjernene.
Eve er en uskyldig og troskyldig kvinne som ikke kan få gjort nok godt for de rundt seg. Eller Eve er ikke engang Eve, men en kynisk og beregnende kvinne som har løyet om hele sin bakgrunn og intensjoner for å komme seg til toppen av teaterverden. På sin vei går hun over lik, stjeler andres menn, stjeler andres personlighet og fremstår som offer om hun blir konfrontert. Hvilket scenario gir oss den beste filmen? Nettopp!
Karen Richards er den personen som tar Eve inn i varmen, fra smuget og tilværelsen som en totalt utenforstående. Margo Channing blir fascinert av Eves bakgrunn og varmer virkelig opp til henne. Det går slag i slag, og Eve er plutselig i Margos innerste krets. Hun organiserer Margos dager effektivt, som en blanding av sekretær og personlig assistent/hushjelp.
Margos innerste krets består av nevnte Karen, som er gift med forfatteren Lloyd. Bill Sampson er Margos kjæreste og teaterregissør, og Birdie er Margos venninne og altmuligkvinne. Teaterkritiker DeWitt er en perifer figur som er nære nok til å bli invitert på fester, men ellers holdes på en armlengdes avstand.
En dag rakner hele det idylliske oppsettet som de har levd i en stund. Uten at Margo vet om det har Eve blitt hennes reserve. Eve har sine skuespillerambisjoner, og på sin sedvanlige ydmyke og uskyldige måte nådd sitt delmål. En dag Margo blir for sen til en øving, leser Eve hennes replikker så imponerende at både Bill, Lloyd og DeWitt føler de har vært vitne til noe helt eksepsjonelt. Eve kan rollen på rams, helt ned til fakter og mimikk. Da Margo ankommer og får vite om deres reaksjoner, er det krig. Neste fest skal bli en slagmark. «Fasten your seatbelts, it’s gonna be a bumpy night».
Kun to menn klarer å stå imot Eve fortryllende sjarme. Den første er Bill, som Eve legger seg etter. Han er jo tross alt teaterregissør og Margos kjæreste. Dobbel gevinst. Hun blir bryskt avvist. Den andre er en meget slu DeWitt som har gjort en meget grundig bakgrunnssjekk av Eve. Han vet hennes virkelige navn, bakgrunn og hvorfor hun måtte forlate forrige by i hui og hast. Hun har aldri vært gift med en pilot. Han utpresser henne med disse opplysningen, og hun innser straks sin overmann. To alen av samme stykke.
I et anfall av misforstått velvilje saboterer Karen hjemreisen fra en hyttetur, slik at Eve må steppe inn på forestillingen Margo skulle ha hatt. Dette er en scene, eller sekvens, som mangler motivasjon og sannsynlighet. For hvorfor vil Karen svikte Margo for Eve? Og hvordan har hun lært seg å sabotere en bilmotor? Uansett, blendende anmeldelser av Eve prestasjoner pryder avisforsidene dagen etter. For Eve hadde selvsagt involvert avisene, vel vitende om at hun skulle ha hovedrollen denne kvelden. DeWitt skrev en panegyrisk anmeldelse hvor han mener Eve var vel så god som Margo, og også mer riktig alder. Uff, den sved for Margo!
Eve skal videre! En hun klarer å sno rundt lillefingeren er Lloyd Richards, ektemannen til Karen. Han har skrevet et nytt stykke som skapt for Eve. Etter et famøst avisintervju hvor Eve snakker nedsettende om Margo, bedyrer hun sin uskyld og angrer på hele intervjuet overfor Karen. Karen har aller nådigst godtatt å snakke med henne under Sarah Siddons-utdelingen. Kanskje hun ikke er så verst allikevel, denne Eve? Så kommer den egentlige hensikten med samtalen fram. Eve vil ha rollen i stykket som Lloyd har skrevet. Da Karen forteller henne at det aldri kommer til å skje, presser Eve henne med at hun skal fortelle hvem som saboterte bilen. Så råtten er altså Eve, at hun bruker en tjeneste Karen gjorde henne som pressmiddel for en tjeneste til.
Filmen viser oss på slutten at denne sirkelen med ambisjoner og mennesker som skal opp og fram aldri vil slutte. Eve har fått sin egen lille «Eve», nemlig Phoebe som drømmer om å bli en stjerne. Når hun står og drømmer seg vekk i Eves kjole, ser vi hennes speilbilde dupliseres hundrevis av ganger i speilene som står rundt henne. Dette er menneskets natur og spesielt teatermenneskets natur.
På toppen av sin makt har Eve nærmest overtatt Margos posisjon både i teaterverden og privat. Hun er så dyktig til å manipulere både regissører, kritikere og venner. Filmen er et bitende oppgjør med teaterverdenen og den stygge siden av ambisjoner. Samtidig tar den opp samfunnets besettelse av ungdom. Margo sliter med å forholde seg til at hun blir eldre, og kjenner hver dag at ungdommelige Eve puster henne i nakken. Hun ser også alle rundt seg bli sjarmert og manipulert av Eve.
Det er flere underfundige eksempler på at «life imitates art» i historien rundt All about Eve. Først, Sarah Siddons Award hvis utdeling filmen starter med å vise, fantes ikke. Men noen få år senere ble den en realitet da Chicago dannet The Sarah Siddons Society og lanserte denne prisen. Og hvem fikk pris der i 1972? Jo, Bette Davis. Og hvem delte den ut? Jo, nemlig, Anne Baxter som spilte Eve i filmen. Det var Bette Davis lite glad for, siden en annen kvinne på scenen betød konkurranse om oppmerksomheten. Så rivaliseringen fortsatte i virkeligheten. Må også nevne at siden Anne Baxter insisterte på å bli nominert i klassen beste skuespillerinne til Oscar, og ikke beste birolle, ødela hun for Bette Davis. Oscar gikk til Judy Holliday. «Eve» ødelegger stadig for «Margo».
George Sanders, prototypen på en snobbete engelsk gentleman, var faktisk russisk. Han var født i St.Petersburg og gift med Zsa Zsa Gabor. Han tok selvmord på 1970-tallet. Celeste Holm hadde norske aner, og har fått Sankt Olav orden av 1.klasse. Hun hadde norskfødt far.
Godard mente at Mankiewicz var den mest intelligente amerikanske regissøren noensinne. Han var en mesterlig manusforfatter, og dette manuset går for å være et av de beste i Hollywoods historie hva dialog angår.
Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Opening Night, Sunset Boulevard, Mulholland Drive, Black Swan, The Player og The Dresser.
Øyeblikket: Da Eve ler av DeWitt og han straks slår henne. Ingen ler av ham. Så avslører han at han vet alt om hennes svindel og bakgrunn. Han sier at hun fra nå av tilhører ham. Hun ligger gråtende på sengen, nikker ned i dynen og forstår at det nå er slik. Hun kjenner igjen en kyniker når hun ser ham, som i et speil.
Lyd og bilde
4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack: Bildeformatet er 1.37:1. Dette er et middels godt bluraybilde. Litt å gå på når det gjelder skarphet, kontrast og dybde i bildet. Men en fin opplevelse visuelt allikevel. Lyden er mono, og den er veldig fin. Dialogen er klar og tydelig, og annen lyd er det omtrent ikke.
Ekstramateriale
Two audio commentaries from 2010, one featuring actor Celeste Holm, director Joseph L. Mankiewicz’s son Christopher Mankiewicz, and author Kenneth L. Geist; the other featuring author Sam Staggs: 2 omtrent jevngode kommentarspor. Celeste Holm spiller Karen Richards i filmen, men på dette sporet har hun en veldig slitsom stemme å høre på. Om det er sykdom eller bare høy alder som gjør det vet jeg ikke, men hvert ord er en kraftanstrengelse. Sporene er omtrent like informative, men sporet hvor sønnen til Mankiewicz deltar er mer personlig og inneholder mer innsideinformasjon. Ingen av sporene er spesielt livlige, og bare middels interessante.
All About Mankiewicz, a feature-length documentary from 1983 about the director: En kjedelig og uinspirert tysk dokumentar om Mankiewicz, men som har noen fine historier. 106 minutter.
Episodes of The Dick Cavett Show from 1969 and 1980 featuring actors Bette Davis and Gary Merrill: Davis og Merrill ble gift etter innspillingen av All about Eve. Han var en lat slask (hans egne ord), hun var perfeksjonist. Intervjuet med Merrill er mest minneverdig for en hentesveis som setter Trump sin i skyggen. 29 minutter. Intervjuet med Bette Davis er livlig, hun er en virkelig diva. Mye morsomt, ikke så mye som er relevant for filmen. 20 minutter.
New interview with costume historian Larry McQueen: Et meget godt intervju med en representant for en profesjon vi ikke ofte hører fra. Han har litt sladder å komme med, og opplysende informasjon om produksjonen. 18 minutter.
Hollywood Backstories: “All About Eve,” a 2001 documentary featuring interviews with Davis and others about the making of the film: Produsent Zanuck og Bette Davis hatet hverandre fra før, men Zanuck ringte selv til Davis for å få henne med da Colbert ble skadet. Hun takket ja. Bette Davis var kjent for støy og uro, men på settet til All about Eve var hun en engel. Bortsett fra at hun mislikte Celeste Holm da. 24 minutter.
Documentaries from 2010 about Mankiewicz’s life and career; “The Wisdom of Eve,” the 1946 short story on which the film is based, and its real-world inspiration; and a real-life Sarah Siddons Society based on the film’s fictional organization: Mange forskjellige dokumentarer her. Vi får ta dem hver for seg:
The Secret of Sara Siddons (7 minutter) handler om Siddons som var en skuespiller innen teater fra 1700-tallet. Bette Davis fikk etter hvert prisen, men hatet at Anne Baxter delte den ut. Da fikk hun konkurranse fra en annen kvinne på scenen.
The Real Eve (18 minutter) er en kjempeinteressant dokumentar om den virkelige Eve. Martina Lawrence beundret teaterstjernen Elizabeth Bergner i Tyskland så høyt at hun så alle hennes forestillinger og etter hvert ble hennes assistent. Så skar det seg. Mary Orr var skuespillerinne og venninne av Bergner, og fikk høre om dette. Hun skrev da The Wisdom of Eve. Det ble ikke godt mottatt av Martina Lawrence. I denne dokumentaren får vi høre Orr og Lawrence krangle heftig, nå som gamle damer. Fantastisk!
Joseph Mankiewicz, A Personal Story (26 minutter) er en god dokumentar om forholdet mellom brødrene Mankiewicz, familielivet hans og McCarthyismen i USA. Broren Herman skrev manuset til Citizen Kane. De to sønnene til Mankiewicz bidrar med betraktninger og historier. To reflekterte og balanserte menn.
Radio adaptation of the film from 1951: Et 60 minutters ganske kjedelig hørespill.
Promotion for the film featuring Davis: Utstudert liksomintervju på et drøyt minutt med Davis.
An essay by critic Terrence Rafferty and “The Wisdom of Eve”: Godt essay av Rafferty og den originale historien som ble trykket i aviser inspirert av forholdet mellom tyske Elizabeth Bergner og Martina Lawrence. Dette skulle bli til All about Eve.