Purple Noon

Purple Noon (Criterion nr.637) (Blu-ray)

Frankrike – 1960 – Réne Clément (farger) –117 minutter – Thriller, psykologisk drama, psykologisk portrett

Midt på lyse dagen

Nivå 1 (uten spoilers)

Den originale Talented mr.Ripley-filmen. Alain Delon spiller Ripley, i rollen som Matt Damon har i Minghellas versjon. Ripley er blitt venn med Philippe Greenleaf, som han egentlig skal overbevise til å komme tilbake til USA. Hvis ikke får han ikke 5000 dollar av faren til Philippe. Omregnet til dagens kurs, ville det vært 500 000 kr. Ripley bryr seg egentlig ikke, han har blitt fullstendig oppslukt av vennen.

Nivå 2 (med spoilers)

For meg er det umulig å ikke tenke på Talented mr.Ripley, en film som jeg liker veldig godt, og som jeg så først. Selv om denne selvfølgelig ble laget først. De to filmene er faktisk veldig likt bygget opp, og Jude Law som spiller Dickie Greenleaf ligner veldig på Maurice Ronet som spiller Philippe Greenleaf i Purple Noon. Det er samme rollen, selv om fornavnet har blitt forandret.

De to filmene har et veldig sterkt skuespillerlag, her er det ingen svake roller. Det er vanskelig å se hvem som er dyktigst i de sammenlignbare rollene, bortsett fra én rolle. Phillip Seymour Hoffman er helt suveren som Freddy i nyinnspillingen.

Historien i Purple Noon er enkel, men detaljene er innfløkte. Filmen er basert på Patricia Highsmith sin krimroman. Boken er en litt merkelig amoralsk historie, hvor Ripley ikke fordømmes på noen som helst måte, selv om han lyver, dreper, bedrar og svindler mennesker rundt og nær seg. Filmen er heller ikke spesielt moralsk av seg, på den måten at vi ikke støtes vekk av Ripley selv om han gjør disse handlingene. Man blir heller litt fascinert og interessert i å se hvordan han manøvrerer og sjonglerer seg gjennom Philippes vennekrets mot sitt mål. En av grunnene til at vi gir ham en sjanse er kanskje at han behandles som luft av Philippes krets.

Filmen kaster oss rett inn i handlingen, ikke noe bakgrunn slik Talented mr.Ripley koster på seg. Det at Philippes far har tilbudt Ripley penger for å få ham tilbake til USA, er noe som dukker opp senere i filmen. Vi ser tidlig et eksempel på hvordan Philippes venner ser på Ripley. Som et null, som ingenting. Freddy viser tydelig at han er negativ til ham, refererer til ham som en chum. Og han har jo rett. Ripley er en snylter, en kamelon, en parasitt, en mann uten kjerne. Tidlig ser vi en indikasjon, eller et frampek, på at han ønsker å ta over Philippes liv, personlighet og karisma. Han har tatt på seg Philippes klær, og imiterer Philippe foran speilet. Han blir observert en stund av Philippe, som er en blanding av irritert og fascinert over vennens oppførsel. For øvrig nydelig spilt av Maurice Ronet, denne blandingen av forakt og fascinasjon.

Apropos skuespill, Alain Delon spiller Ripley på en helt ypperlig måte. Dette var hans gjennombruddsrolle. Ripley er en spesielt vakker mann, men klarer ikke å bruke utseendet sitt til å oppnå fordeler. Han mangle sjarme og personlighet, kort sagt. Han blir den som klamrer seg fast og dilter etter. Et urovekkende eksempel på dette er da Philippe har lurt/sjekket opp en kvinne i Roma. De sitter på en hestedrosje og kysser, Ripley sitter på den andre siden av henne. Plutselig er han med i miksen og kysser henne også. Har allerede hans transformasjon til Philippe satt i gang? Føler han at han er Philippe og har rett på hans kvinne, siden begge er Philippe?

Ripley maser om at Philippe må bekrefte USA-billettene, men han drøyer før han endelig innrømmer at han velger det bort. Dermed er det endelig, de 5000 dollar er tapt for Ripley. Og hva verre er, Ripley har tøyd strikken for langt. Philippe er lei av Ripley, forakten begynner å sive inn i forholdet dem imellom og han innrømmer overfor sin kjæreste Marge at han bare vil se hvor mye Ripley tåler av oppførselen hans. Men Ripley overhører samtalen deres på båten.

Philippe lurer Ripley ut i livbåten og lar han henge etter båten. Ved et uhell løsner repet, og Philippe og Marge må snu og lete etter ham. De finner en dehydrert og grusomt solbrent Ripley i livbåten. Slik kjøper Ripley seg litt tid. På en måte er han dyttet bort, og ikke har noe å tape. Han planter øredobber i Philippes jakkelomme. Marge finner dem og det blir full krangel. Hun vil i land.

Under rekonvalensen kommer Ripley og Philippe til å snakke om hvordan Ripley ville ha drept Philippe for å overta hans liv. Philippe er litt forbløffet, men også nysgjerrig på det Ripley legger fram. Det er tydelig at dette har blitt gitt en god del tankevirksomhet. Og ikke så lenge etterpå sitter kniven i brystet på Philippe…

Liket surres inn i et seil og bindes i en wire til båten. Så kuttes wire ute i åpent farvann. Nå er han fri. Nå kan livet som Philippe Greenleaf begynne.

Aller først må Philippes nærmeste overtales. Marge får høre at Philippe ikke lenger vil være med henne. Han slår opp i et maskinskrevet brev. Signaturen hans har Ripley øvet på lenge, den sitter. Penger blir hevet, ingen stusser over signaturen. Men så dukker Freddy opp. Han er pågående, og Ripley føler at ting er like ved å rakne. Han må slå i hjel Freddy. Nå har han drept 2 mennesker. Et selvmordsbrev blir skrevet og sendt til moren til Philippe.

I alt kaoset klarer Ripley å holde hodet kaldt. Han hever 10 millioner lire, noe som tilsvarer 1,6 millioner kroner i dag. Politiet er litt mistenksomme, men har ikke noe på ham. De ender med å mistenke Philippe for drapet på Freddy. Marge er enearving etter Philippe. Derfor må Ripley innynde seg hos henne. Det klarer han, og vi ser dem som kjærester. Han er virkelig en parasitt.

Hvordan felles Ripley til slutt? Herr Greenleaf senior kommer til Napoli for å selge båten «Marge». Da de tar den i opplag, ser de at en wire har viklet seg inn i propellen. Og i enden av wireren henger et lik.

Purple Noon er en lekker, stilfull film. Elegant regissert av en av skyteskivene til den franske nybølgens regissører, da spesielt Truffaut. Denne filmen lanserte Alain Delon på stjernehimmelen. Og for en rolle og prestasjon. Også deilig med en film som overlater til publikum å dømme karakterene i filmen. Ripley er en gal mann, men her er sikkert en grunn for den som ønsker å se. Har han alltid blitt avfeid som ikke kul nok? Har han alltid vekket forakt hos andre? Har han alltid måtte bite i seg stolthet for å overleve?

Marge ser ham knapt. Freddy har bare forakt til overs for ham. Selv Philippe går lei av ham. Så dreper han de to verste, og kaprer Marge. En stund er på toppen av verden. Så styrter han ned i avgrunnen igjen. Der han alltid har vært.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Talented mr.Ripley, La Piscine og The Swimmer.

Øyeblikket: Arbeidet med å bli kvitt liket av Freddy. Her lot Clément virkelig Delon få jobbe for pengene. Han velger å vise oss hvor mye press og stress et drap inneholder. Holde hodet kaldt og kroppen varm. Vil noen se ham? Kommer politiet? Vil han bli sett i bilen? Har han glemt noe? Ligger noe avslørende igjen i leiligheten? Kommer noen for å se etter Freddy? En virkelig god scene.

Lyd og bilde

New digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray edition: Min nye 4k-projektor gir bluray et løft. Denne filmen er vakkert filmet, med mange solfylte scener, med det vakre blå vannet spesielt godt gjengitt. Brune kropper, skipsdekk med tekstur til å rekke ut hånden og ta på, gater og bygninger med dybde og detaljer. Et nydelig bilde. Formatet er 1.66:1. Lyden er fyldig, klar og rik. Biler, musikk, folkeliv og vannplask skaper en fin atmosfære.

Ekstramateriale

New interview with René Clément scholar and author Denitza Bantcheva: Bantcheva forteller om Truffauts angrep på Clément. Han slaktet ham, Carne og Duvivier. Selv elsker jeg både Carne og Duvivier. Og Andre Bazin forsvarte Clément. OK intervju som tar opp forskjellige aspekter i løpet 26 minutter.

Archival interviews with actor Alain Delon and novelist Patricia Highsmith, on whose book The Talented Mr. Ripley the film is based: Intervjuet med Delon er på 9 minutter. Han valgte alltid film etter hvilken regissør han skulle jobbe med. Ikke etter manuset eller andre ting. Han elsket å jobbe med Visconte. Delon anser Clément som den beste til å instruere skuespillere. Regissøren skal være sjefen, ikke skuespilleren. Highsmith var født i Texas, men bor i New York. Hun er aldri involvert i filmatisering av sine bøker. Det er en helt annen profesjon. Hun forteller litt om hvordan idéen til filmen kom til henne. Fint intervju på 19 minutter.

Original English-language trailer: En helt grei trailer som foregår mye på havet. Den har en amerikansk fortellerstemme. 4 minutter.

A new essay by film critic Geoffrey O’Brien and excerpts from a 1981 interview with Clément: Veldig flott hefte. O’Brien har skrevet et fint essay, men godbiten er Cléments åpne intervju hvor han forklarer og tolker Ripleys psyke og bakgrunn. Kjempeinteressant og lærerikt for å tolke filmen riktig.