Crossing Delancey

Crossing Delancey (Criterion nr.1250) (4k)

USA – 1988 – Joan Micklin Silver (farger) –97 minutter – Romantisk komedie, jødisk miljø, kvinner.

Jødisk miljø, universell historie

Nivå 1 (uten spoilers)

Izzy (Amy Irving) er en kvinne i 30-årene som arbeider i en bokhandel. Hun er enslig, men har det bra. Hun har fattet interesse for en kjent forfatter, men hennes tradisjonelle jødiske bestemor vil gjerne få henne koblet med en jøde. Hun foreslår Sam (Peter Riegert), som selger syltede grønnsaker. Izzy har ingen interesse av å bli forsøkt koblet i det hele tatt.

Nivå 2 (med spoilers)

Dette er en enkel og varm film, men som har truffet mange filmhjerter. Den er regissør Silvers mest kjente og vellykkede film, selv om jeg personlig liker Chilly Scenes of Winter bedre. Silver er veldig god på å lage filmer for og med kvinner, som har kvinners blikk på livet. Heldigvis er filmene hennes like interessante for oss menn. Hun har en fin følsomhet i beskrivelsene av mellommenneskelige forhold. Hun tør å la det være stille mellom to mennesker.

Izzy har det meste på stell, fornøyd med jobb og leilighet. Hun har gode venner og sosialt liv, men hun kunne tenke seg en mann om det skulle slumpe til slik. Hun har et godt øye til forfatteren Anton Maes, men han er en arrogant type. De innleder allikevel et løst forhold, men jeg tror nok at publikum ikke heier på ham.

Den uforglemmelige og sjarmerende bestemoren til Izzy bor godt plantet midt i Lower East Side, i det jødiske området. Hun har fått fore seg at Izzy trenger litt hjelp til å skaffe seg en mann. Hun har hentet inn hjelp fra den lokale Kirsten Giftekniv, som har arrangert et møte mellom Izzy og grønnsaksselgeren Sam. Sam er en rolig og sympatisk kar, som lever noe mer tradisjonelt enn Izzy. Han blir med på møtet av respekt for de eldre damene, selv om han ikke har særlig interesse av det. Men han merker at han liker Izzy, og vil gjerne møtes mer.

Izzy behandler egentlig ikke Sam særlig bra. Hun setter opp et nytt møte med ham, for å spleise ham med sin venninne. Det er respektløst, og blir ganske kraftig avslørt av Sam. Han går ut med venninnen, men gjør det klart at dette ikke er akseptabel oppførsel. Forfatter Anton er hennes førsteprioritet, men det er noe med den ekte og vennlige Sam som vekker en gnist i henne. Da hun til slutt forstår at forfatteren ikke er for henne, dukker Sam opp i tankene hennes.

Bestemor har ikke gitt opp å få Izzy interessert i Sam, og arrangerer et «tilfeldig» møte mellom dem ved kjøkkenbordet sitt. Det blir kleint, men for hver gang de møtes, ser de flere ting de liker ved hverandre. Kanskje gamlemor vet hva hun holder på med?

Sam er hel ved. Greit, han er ikke så spenstig eller liberal, men han er morsom, respektfull og vennlig. Til slutt tar han mot til seg og viser handlekraft i forholdet til Izzy. Han avbryter hennes forklaring om hvorfor de passer best som venner, og kysser henne heftig og lenge. Det ser ut til å gjøre susen.

Kanskje handler tittelen Crossing Delancey om å velge i livet. Izzy har et liv som yrkeskvinne nord i New York. Hennes bestemor bor på Lower East Side, og der er det et mer tradisjonelt liv for jødene i byen. Kanskje går skillet mellom de områdene/tilstandene ved gaten Delancey? Den er en åttefeltsvei som tradisjonelt har vært kjent for sine jødiske butikker og restauranter. Sam er en mer tradisjonell jøde enn Izzy, og setter pris på tradisjoner og jødisk levesett. I Området på Lower East Side er det 60-70 språk som prates.

Sam forteller henne en historie om en mann som går med en hatt, som gjør at han ikke møter kvinnen i sitt liv. Da han mister hatten sin, ender de opp sammen. Nå ser hun øynene til mannen, endelig. Sam gir en hatt til Izzy, og hun bruker den. Prøver hun egentlig Sam på, der hun tar på seg hatten?

Det var virkelig deilig å se en 80-tallsfilm som ikke føltes som det. Vi slipper mange av de typiske tropene fra denne tiden. I stedet føltes filmen mer som en 70-tallsfilm. Denne filmen er helt klart en av de bedre 80-tallsfilmene. Det sier ikke all verden, da jeg anser det tiåret som det svakeste. Både i film og musikk. Men denne filmen er en liten juvel.

Hovedrolleinnehaver Amy Irving er en herlig skuespiller, og var på denne tiden gift med Steven Spielberg. Både Amy og Joan Micklin Silver følte at Riegert var for kjølig og kontrollert i scenen i heisen da hun drar fra ham. Etter mange tagninger hvor han kjørte sin ting, ba Joan Amy om å flashe puppene til ham for å få en reaksjon på film. Og det fikk de. Han hevet det venstre øyenbrynet en halv centimeter.

Klok av skade etter filmen Chilly Scenes of Winter, hadde regissør Silver «final cut» på denne. Hun forpliktet seg kun til å vurdere studioets innspill seriøst. Og de hadde rett til å skifte tittel, noe de valgte å ikke gjøre. Kudos til Warner Bros for det.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Chilly Scenes of Winter, When Harry Met Sally, Girlfriends, An Unmarried Woman og Jules and Jim.

Øyeblikket: Izzy har lurt Sam med på middag for å introdusere ham for venninnen sin. Underveis i måltidet kjenner hun at hun trives i hans selskap, men venninnen maser på henne om å presentere dem. Izzy gir etter, men Sam har skjønt opplegget. Han så venninnen sitte ved bardisken da de kom. Sam gir i klare ordelag uttrykk for sin mening om dette opplegget, og Izzy blir flau. Sam er så streng at vi nesten føler oss irettesatt vi og. Han er så til stede, ekte og noe forbannet. Strålende skuespill!

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, supervised and approved by cinematographer Theo van de Sande, with 2.0 surround DTS-HD Master Audio soundtrack. One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and one Blu-ray with the film and special features: Bildeformatet er 1.85:1, med stereo lyd. 4k-bildet er flott, med fine detaljer. Bildet har god dybde. Klær står fram med detaljerte mønstre. Fasader i Lower East Side vises i all sin prakt. Lyden er god, men den er veldig dialogpreget denne filmen.

Ekstramateriale

New program on the making of the film featuring actors Amy Irving and Peter Riegert and screenwriter Susan Sandler: Dette er Sandler sin historie. Det er hun som hadde en bestemor ville spleise henne. Morsomt å se «Sam» og «Izzy» 36 år senere. Spesielt Peter Riegert ser gammel ut, nesten ikke til å kjenne igjen. Amy Irving har nesten blitt enda penere. De forteller fine historier fra innspillingen og kommer med gode betraktninger om filmen. 30 minutter.

Audio interview from 1988 with director Joan Micklin Silver: Kun lyd på dette opptaket. Regissøren snakker om sitt syn på film og filmskaping. 22 minutter.

Trailer: Veldig kort, 1 minutt og 15 sekunder. Standard dustete studiotrailer om romantisk komedie med den stemmen som er på omtrent alle trailere fra denne tiden. Dere vet hva jeg mener.

An essay by critic Rachel Syme: Veldig fint essay av Syme. Godt om filmen og om regissør Silver.