A History of Violence

A History of Violence (Criterion nr.1283) (4k)

USA, Canada – 2005 – David Cronenberg (farger) –96 minutter – Thriller, identitet, vold, neo-Western

Familiefaren

Nivå 1 (uten spoilers)

Da Tom Stall (Viggo Mortensen) dreper to ranere i kafeen sin, blir han folkehelt over natten i den lille småbyen. Folk strømmer til kafeen hans, men tre menn som har sett han på nasjonale nyheter dukker også opp. Og de insisterer på å kalle ham Joey.

Nivå 2 (med spoilers)

Tom forstår ikke hvorfor de kaller ham Joey, og forklarer dem at de forveksler ham med en annen. Men Fogarty (Ed Harris) gir seg ikke. Til slutt ber Tom dem om å gå. Edie (Maria Bello), Toms kone, velger å ringe sheriffen om dette.

I dagene som kommer, er de fremmede stadig i nærheten. De kjører forbi kafeen, for så å kjøre ut av byen i retning Tom Stalls hus. Tom får panikk, og løper hjemover for å redde familien sin. Denne gangen var det en skinnmanøver for å skremme ham, men sønnen Jack (Ashton Holmes) synes han ser noe ukjent i faren. Det er noe med å holde haglepatronene mellom knokene og måten han smekker sammen hagla på. Det han så var et glimt av Joey.

Neste gang han ser dette, er i en krangel med faren. Jack har banket opp en bølle på skolen, og Tom vil ha slutt på slik oppførsel. “I denne familien banker vi ikke opp folk!”, sier han. Og sønnen svarer “Nei, vi dreper dem”, med henvisning til farens dobbeltdrap. Det får Tom til å miste besinnelsen og fike til sønnen. Sønnen styrter ut, og vi ser ham ikke igjen før ved filmens vendepunkt.

Da bilen med de tre gangsterne fra Philadelphia kjører inn på tunet, er det som en klassisk western. Tom og Edie står klar med hagla for å beskytte huset sitt. Men gangsterne har en joker i ermet. De har plukket opp Jack. Fogarty vil ha med seg Joey med tilbake til Philadelphia for “å møte noen folk”, som skal vise seg å være Joeys gangsterbror. Tom slutter nå å nekte på at han er Joey. Når vi ser på ansiktet hans, ser vi andre trekk enn hos Tom. Jack ser det også, han gir Tom et blikk som lurer på hvem faren egentlig er.

Når nå familien og han selv er truet, er Tom 100% Joey. Han er den tidligere kriminelle drapsmannen fra Philadelphia, mannen som tok ut øyet til Fogarty med piggtråd. I det gangsterne legger hånd på Joey, bryter helvete løs. En mann blir slått i hjel, en annen skutt før Joey selv blir skutt av Fogarty. Som igjen får en hagleladning i ryggen av Jack rett før han henretter Joey. Jack står der med rykende hagle, og lurer på hvem faren er og hvem han selv egentlig er.

Resten av filmen vies til Joeys tur tilbake til Philadelphia for å gjøre opp med broren i det kriminelle miljøet der. En voldsorgie som ender med broderdrap og renselse i en innsjø. Filmens finale dreier seg om returen til familien for å se om det er håp om tilgivelse og en framtid der.

Viggo Mortensen bærer denne filmen, som ikke ville ha vært brøkdel i kvalitet uten ham. Han tar oss uanstrengt inn i den joviale Toms småbytilværelse, og vi tror på ham. Han må være forvekslet med en annen mann. Så synes vi det er merkelig at en mann som kjenner Joey så godt som Fogarty, skal ta feil av mannen som tok øyet hans. Og var det ikke noe i blikket til Tom akkurat der, noe illevarslende?

I det Tom sier til Fogartys gjeng at det beste hadde vært at de dro nå, utenfor huset hans etter at Jack har blitt overlevert, er han kun Joey. Blikket er hardt, kjeven strammet og musklene i spenn. Stille for stormen.

Første gangen jeg så filmen trodde jeg vi skulle lese filmen som en mann med en ukjent fortid, ukjent også for ham selv. Som en spesialagent med hukommelsestap, men med et voldelig kroppsminne. Så forstår jeg at Tom utmerket godt er klar over sin fortid. Han har flyktet for å bygge seg et nytt liv. Gradvis gir han opp denne illusjonen i møte med gangsterne, og Joey tar mer og mer over. Ikke på en personlighetsforstyrret måte, men som en mann som ser dekkhistorien sin slå sprekker.

Edie er ført bak lyset gjennom 20 års ekteskap. Hun er lei seg, sint, fortvilet og forvirret. Hun er det store offeret her, men hun tar tak i situasjonen for å eie den. Hun støtter Joey mot sheriffen før hun havner i en seksuell krangel med Joey etterpå. Han er voldelig, og setter i gang noe som minner om voldtekt. I det han besinner seg, trekker hun ham til seg brutalt, og viser at hun styrer. Hun vil ha Joey, også slik, et aktivt valg.

Regissør David Cronenberg visste ikke at manuset var bygget på en tegneserie. Det forstod han først da han ble invitert på Comic-Con. Viggo Mortensen krevde store omskrivninger av manuset. Han hadde behov for lange samtaler med Cronenberg om motivasjonen for all volden. Etter hvert møttes de i en visjon om å avkle fascinasjonen amerikanerne har for vold. Publikum skulle ledes til å applaudere volden fra Tom, før de måtte kjenne på sin medvirkning da volden eskalerer. Volden skulle være intim, kraftig og fysisk. Vold skulle sees gjennom voldsutøveren, de som må se på og de som blir utsatt for volden. Et eksempel er å vise underkjeven til morderen som får den skutt av.

I tillegg handler filmen om identitet. Hvem er vi, hvem vil vi være? Kan vi få en ny sjanse om vi har rotet til livet vårt? Tom har skapt seg en sterk ny identitet, så sterk at han omtrent har glemt fortiden. Men fortiden er del av deg, og om du har glemt den, så kan den komme tilbake og bite deg i ræva.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Dead Ringers, No Country for Old Men, Three Billboards Outside Ebbings, Missouri og Memento.

Øyeblikket: Sluttscenen. Tom/Joey har kommet hjem. Familien hans sitter og spiser. Ingen sier noe. Tom setter seg prøvende ved bordet. Sarah, datteren finner frem tallerken og bestikk til ham. Sønnen sender ham serveringsfatet. Edie møter ikke blikket hans. Men er det en start på deres videre liv sammen. Jeg tenker at her finnes det håp, som jeg tror er ordet som dekker denne slutten.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration of the international cut, supervised by director of photography Peter Suschitzky and approved by director David Cronenberg, with 5.1 surround DTS-HD Master Audio soundtrack. One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and one Blu-ray with the film and special features: Veldig fint bilde i 4k dette. Rimelig ny film, da kan vi forvente mye. Og det får vi. Fin fargepalett, gode detaljer og dybde. Lyden fin på alle måter. Musikken virkelig gjennomtenkt, med westernstil på partier som understreker neo-western elementene i filmen.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring Cronenberg: Godt kommentarspor. Fordel å få informasjonen rett fra kilden. Han er utrolig sympatisk denne Cronenberg, og ingen av de vanskelige nykkene regissører kan ha. Mye om innspilling og tanker rundt scenene.

New interview with screenwriter Josh Olson, conducted by writer-producer Tom Bernardo: Veldig fin samtale mellom en meget entusiastisk Olson og en mer behersket Bernardo. Han forteller om sin vei til denne filmen som manusforfatter. I hans hode kjenner ikke Tom igjen Fogarty i kafeen første gang. Så inne i sin nye persona er han. Pluss at det er mange år siden. 32 minutter.

Excerpts of Cronenberg and actor Viggo Mortensen in conversation at the 2014 Toronto International Film Festival: Fin samtale med to sympatiske menn. De anbefaler å se filmen flere ganger for å se etter tegn av Joey tidlig. 33 minutter.

Acts of Violence, a documentary on the making of the film, featuring behind-the-scenes footage: Over én time med gode klipp fra innspillingen. Vi følger spesialeffektprosesser og bivåner intruksjoner fra regissøren til skuespillere. Fint å se hvordan forskjellige regissører arbeider.

Three featurettes: Samlesekk for et lite klipp fra Cannes, forskjell på amerikansk og internasjonal versjon, og arbeidet rundt den slettede scenen. Ikke så interessant, til sammen 16 minutter.

Deleted scene with commentary by Cronenberg: Scenen føltes som om den kom fra en annen film, og måtte slettes. Snaue 3 minutter.

Trailer: Kjempebra! Intens trailer som gir et riktig bilde av filmen. Stilig laget med hyppige utfasninger av bildene. Rytmisk og suggererende. 2 minutter og 26 sekunder.

An essay by critic Nathan Lee: Fint essay som har valgt å legge fokus på de samme tingene ved filmen jeg var opptatt av. Ergo en strålende og lynende intelligent tekst.