Leave Her to Heaven

Leave Her to Heaven (Criterion nr.1020) (Blu-ray)

USA – 1945 – John M. Stahl (farger) –110 minutter – Melodrama, film noir?

Skal dømmes av Gud

Nivå 1 (uten spoilers)

Richard (Cornel Wilde) møter den vakre Ellen (Gene Tierney) på toget, lesende i hans bok, og blir øyeblikkelig betatt. Det blir hun også, for han minner henne om sin far som hun var tett knyttet til. Han introduseres for familien hennes og finner tonen med alle. Ting utvikler seg fort, og de avtaler giftemål ganske så snart. Kanskje for snart?

Nivå 2 (med spoilers)

For Ellen skal vise seg å være en ganske eiesyk kvinne. Det kommer små drypp fra familien hennes at hun elsker for høyt. Blant annet gjaldt det faren hennes. Richard er en stødig, vanlig kar, som har forventninger om et vanlig ekteskap hvor Ellen går inn i rollen som en vanlig kone. Men det er hun ikke. Hun har det mange på 40-50-tallet ville ha kategorisert som maskuline karaktertrekk. Hun har et sterkt konkurranseinstinkt, hun rir og jakter. Som moren sier: «Ellen vinner alltid».

Dette konkurranseinstinktet får Ellen til å se alle andre som konkurrenter. Om Richard får en for god tone med noen i hennes egen familie, nøler hun ikke med å klassifisere dem som fiender. Søsteren Ruth blir rimelig fort puttet i den båsen. Kanskje med rette skal det vise seg. Verre er det at hun rydder unna alle konkurrenter uten nåde. Danny, Richards lillebror som har et handicap, blir for Ellen et symbol på det som hindrer hun og Richard i å bli ett. Richard har et enkelt syn på familieliv. Han tar for gitt at Danny skal bo med dem, og at Ellen skal ta seg av ham. Hun lar Danny drukne i en innsjø, løfter ikke en finger for å redde gutten som roper om hjelp. Selv om hun meget enkelt kunne ha reddet ham. Det hele blir sett på som en ulykke, kun Ellen vet sannheten.

Richard føler et tomrom etter å ha mistet broren sin. Ruth foreslår for Ellen at de trenger et eget barn. Det slår an hos Ellen, som ser for seg at det skal binde dem mer sammen. Men ikke lenge etter at hun er gravid, begynner hun å hate barnet som har tatt bolig i kroppen hennes. Den ødelegger figuren hennes og får henne til å føle seg stygg. En rigget scene med teppekant og sko innunder, samt et kast nedover trappen, forårsaker en spontanabort. Nok et hinder ryddet av veien. Kun Ruth vet at Ellen snakket om hvordan hun hatet barnet bare minutter i forveien.

Sjalusien mot Ruths forhold til Richard blomstrer i takt med at de to stadig vekk gjør ting sammen. Hun hjelper ham med boken, de går turer og prater. Da boken kommer ut, er det Ruth som får dedikasjonen i forordet. Richard har mistet interessen for Ellen for lenge siden, og kjærligheten hennes kveler ham. Han har også en uggen følelse at det er noe han ikke vet om de to dødsfallene. Uten at han helt har forstått hvorfor, er hans gode venn og hjelpemann Thorne også ute av bildet. Ellen vil kun at de skal være to, og det blir uholdbart for henne når de flytter inn sammen med Ellens mor og søster.

Ruth forteller Ellen i en opprivende krangel, at Ellens kjærlighet ødelegger alle. Det tok livet av faren, ødela moren og gjorde Richard til en skygge av seg selv. Det er et illevarslende faktum at Ellen bestemte seg for Richard straks hun så ham, siden han minnet henne om faren. Hun var forlovet på den tiden, og hun sendte straks et brev til forloveden hvor hun brøt forlovelsen. Han kommer sporenstreks til huset for å snakke ut med Ellen, men hun står på sitt. Richard ser ikke ut til å vite om Russell og at hun var forlovet. Han blir sjokkert da Ellen forteller Russell at hun og Richard er forlovet. Da Richard konfronterer henne, frir hun til ham så da blir det jo sant. Russell blir etter hvert delstatsadvokat.

Etter hvert rakner alt for Ellen. Richard tvinger sannheten om dødsfallene ut av henne, og hun innrømmer alt uten anger. Det var gjort av kjærlighet til ham. Richard bryter forholdet og reiser. Men på flyplassen blir han kalt til skranken. Ellen ligger alvorlig syk, og han må komme tilbake. Han reiser tilbake og finner henne på dødsleiet. De veksler noen ord før hun dør.

Men dette er ikke slutten på Ellens renkespill. Hun har ett ess igjen i ermet. Hennes plan skal sørge for at hun vinner til slutt, hennes siste trekk kommer fra graven. Hun begår selvmord med arsenikk, og hennes listige plan skal sørge for at Ruth blir dømt for det og aldri kan få Richard. Hun blander sukker og arsenikk i en av Ruth små badeflasker, og bruker det i drikken sin på en utflukt. Alle vet at det kun er hun som bruker sukker. Og før hun dør sender hun et brev til delstatsadvokaten hvor hun påstår at Ruth planlegger å drepe henne for å få Richard som sin.

Planen hennes ser ut til å lykkes lenge, helt til Richard inntar vitneboksen og forteller om Ellens drap på hans bror og sønn. Ruth blir frikjent, men Richard må sone 2 år for ikke å ha fortalt dette før. Da han løslates, står Ruth og venter på ham.

Ellen elsker intenst og står imot tradisjonelle roller. Moren og søsteren er redd henne og ukomfortable rundt henne. Samtidig er de passivt aggressive mot henne, og dette er miljøet Ellen har vokst opp i. Leave Her to Heaven er en film om psykisk sykdom. Ellen lider av dyp sjalusi, en eiesyke ute av kontroll. Hun er også paranoid, med psykopatiske trekk. Hun har ingen grenser for hva hun vil gjøre, og hun klarer heller ikke å se at det er feil. Hun innrømmer at hun ville ha gjort det igjen. Det er også i overkant sykt å drepe seg selv for å få hevnen sin. Synes nå jeg da.

Mange mener at Leave Her to Heaven er en film noir, mens andre avviser dette av tekniske, målbare parametre. Det til side, filmen har flere trekk fra film noir,  men inneholder mest faktorer fra melodramaet. Utseendet på filmen kan minne om en Douglas Sirk film, men der hvor Sirk ofte går «over the top», med spektakulære tablåer, skuespill og gnistrende farger, er Stahl mer dempet og rett fram. Hans karakterer bærer på et mørke, ting vi må analysere oss fram til.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Jules and Jim, Mulholland Drive, Mildred Pierce og The Postman Always Rings Twice.

Øyeblikket: Selvfølgelig scenen fra innsjøen, da Ellen lar Danny drukne. Han ønsker å svømme til bredden, og Ellen som sitter i båten oppmuntrer ham. Hun presser ham mens hun ror sakte etter ham. Selv når han begynner å bli kald, presser hun ham. Han orker ikke mer, får kramper og skriker etter hjelp av henne. Hun sitter urørlig og taus i robåten, med solbriller som skjuler de blågrønne øynene. Så forsvinner han under vannflaten. Idet Ellen ser Richard komme ned til bredden, gjør hun anskrik og kaster seg ut i vannet. Hun vet at Danny allerede er død.

Lyd og bilde

New 2K digital restoration by Twentieth Century Fox, the Academy Film Archive, and The Film Foundation, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray. Bildeformatet er 1.37:1. Fargene er Technicolor, men er egentlig ganske dempet. Flotte farger som godt kan poppe ut på lerretet selv om fargetonen er dempet. Fint bilde i god stand. Lyden er klar, og dialogen tydelig.

Ekstramateriale

New interview with critic Imogen Sara Smith: Hovedbidraget blant ekstramaterialet med sine 27 minutter. John M. Stahl ble født i Aserbajdsjan, ikke i New York som han alltid hevdet. Han laget gode filmer om sterke og uavhengige kvinner på 30-tallet, frie filmer før Haysreglene tredde i kraft. Med Leave Her to Heaven lagde han sin mest ekstreme film, og den som mest ligner en film noir. Filmen var Fox sin mest inntjenende i 40-årene. Fargene hjalp godt til. Sensuren hadde mest problemer med abortscenen, ikke Dannys dødsfall, noe som overraker meg.

Trailer: Dempet, saklig fortellerstemme. Gammeldags. Ikke nok informasjon om handlingen. 2 minutter og 13 sekunder.

An essay by novelist Megan Abbott: I første halvdel av filmen vinner Ellen alt. I siste halvdel glipper alt. Abbott leverer et godt og innsiktsfullt essay.