The Flavor of Green Tea over Rice

The Flavor of Green Tea over Rice (Criterion nr.989) (Bluray)

Japan – 1952– Yasujiro Ozu (svart-hvitt) – 116 minutter – Drama, ekteskap

Ekteskap brytes og reddes ved matbordet

Nivå 1 (uten spoilers)

Vi følger et ekteskap mellom Mokichi og Taeko. Hun er misfornøyd med ektemannen sin, og det bunner mest i forskjellig klassebakgrunn. Han kan fremstå mer enkel med sin bakgrunn fra bygda, mens hun er mer av en storbykvinne. Niesen Setsuko kommer på besøk, og får fart på dramatikken.

Nivå 2 (med spoilers)

Ozu altså! Hans filmer som egentlig ikke handler om så mye, og som allikevel alltid klarer å engasjere. Onde tunger vil ha det til at han lager den samme filmen om og om og om igjen. Men jeg er en Ozu-fan, og er slett ikke enig i dette.

Som Fassbinder trekker Ozu sine filmer deg inn i handlingen, selv om filmene ved første øyekast kan virke livløse og uinteressante. Så også med The Flavor of Green Tea over Rice. Mokichi og Taeko er gift, men ekteskapet er noe dødt. Taeko finner på løgner for å kunne dra på spa med venninner. Dessverre dukker hennes niese Setsuko opp, og røper dekkhistorien noe tankeløst. Taeko finner på en ny historie, og drar. Ektemannen er tydeligvis litt lettlurt. Eller er han det?

Setsuko er også med på turen til spaet. Hun reagerer på sjargongen kvinnene bruker om sine menn. De oppkaller fiskene i dammen etter sine ektemenn, og Taeko refererer konsekvent til sin ektemann som Treskallen. Grunnen til Taekos aversjon mot sin egen ektemann, bunner i en skam over hvordan han fremstår. Hans manerer er litt lite raffinert, særlig ved matbordet. Han har vokst opp på  landsbygda hvor det ikke var lagt så mye vekt på etikette. Taeko er en moderne kvinne som alltid har bodd i storbyen. Hun liker ikke det billige sigarettmerket han røyker heller. Og verst av alt, han heller te over risen for å få smak.

En av disse kvinnene skal litt senere se sin ektemann på et idrettsarrangement sammen med sin elskerinne. Hun reagerer nesten ikke, tenker bare at hun nå kan forlange en dyr gave fra ham som plaster på såret. Ekteskapene virker som allianser som er inngått, ikke som kjærlighetsforhold. Noe som leder oss inn i filmens store tema, hvordan menn og kvinner lever sammen. Setsuko blir forsøkt presset inn i et arrangert ekteskap, noe hun klart og tydelig motsetter seg. Både moren og tanten Taeko forsøker å overtale henne.

Dette fører til en morsom scene. Foranledningen er at onkel Mokichi halvhjertet forsøker å irettesette henne. Hun nekter. Han forsøker ved flere anledninger. Den siste gangen har han gitt opp, og vi skal senere se at han egentlig er enig med Setsuko. Mens han irettesetter Setsuko, snur han seg etter Taeko, han snakker egentlig bare så hun skal høre ham. Til slutt innrømmer han at han er enig med Setsuko. Et arrangert ekteskap vil bare føre til et samliv som deres…

Etter en tid fra hverandre, han på forretningsreise i Uruguay og hun på en reise for å tenke seg om, møtes de på en bedre måte. Han kommer hjem på natten og hun ønsker å lage mat til ham. Men hushjelpen sover, og de må lage maten selv. Det har de aldri gjort, de kjenner ikke sitt eget kjøkken. Sammen finner de frem og lager maten sin. Stemningen er kjærlig og oppmerksom. Og de spiser maten ved å helle grønn te over risen, som han pleier. Og hun liker det denne gangen. Ekteskap er smaken av grønn te over ris.

Ozu skrev sine filmer stort sett sammen med manusforfatter Noda. De to hadde en helt spesiell dynamikk. Grunnen til at de samarbeidet så godt, var at de var så like. De hadde samme fysikk og vaner. De drakk like mye og likte å ta en lur på samme tid på dagen. Da manuset skulle skrives, trakk de seg tilbake til en hytte på fjellet. De trakk tett til sent på natt for at idéene skulle komme. Innimellom kunne de ble så uenige at de ikke pratet sammen på 2-3 dager. Da endte det ofte i en helt ny idé.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: What Did the Lady Forget?, Early Spring, Late Autumn, An Autumn Afternoon og Tokyo Story.

Øyeblikket: Da Mokichi ser etter sin skumle kone mens han liksom irettesetter Setsuko. Han er ganske konfliktsky, men han blir tatt i bløffen.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack. Stort sett et godt bilde. Noe problemer med fokus fra 5 til 9 minutter. Dette er et bilde på det jevne, aldri opp i spesielt god bluraykvalitet. Formatet er 1.37:1, med et greit monolydspor.

Ekstramateriale

What Did the Lady Forget?, a 1937 feature by Yasujiro Ozu: En film som har ganske så lik handling som The Flavor of Green Tea over Rice, men dette er ikke en remake. Selv om Ozu faktisk laget remakes av sine egne filmer noen ganger. Morsomt å se at de to guttene fra Good Morning er med i denne.

New video essay by film scholar David Bordwell: Et fint bidrag til forståelsen av kontekst i filmen. Bordwell sier at filmen skildrer menns kultur og kvinners kultur, med den moderne Setsuko midt mellom. Jeg skal ærlig innrømme at det var noe jeg ikke forsto. Det er på slutten av videoessayet. Bordwell sier at Ozu legger inn en liten fleip i sluttscenen. Vi har tidligere i filmen sett tracking shot i forbindelse med de eldre, satte parene. Nå gjør han det med det muligens nye paret. Men ingen skal beskylde Ozu for overkill, for “Ozu don’t do overkill”. Derfor skal det tolkes som en liten fleip av noe slag. Det skjønner jeg ikke helt. Er fleipen at vi skal tro han gjør det for mye? 25 minutters fint videoessay.

Ozu & Noda, a new documentary by Daniel Raim on Ozu’s longtime collaboration with screenwriter Kogo Noda: Kjempefin dokumentar på 16 minutter. Donald Richie skrev en bok om Ozu. Den strukturerte han som et manus av Ozu og hans mangeårige samarbeidspartner Noda.

An essay by scholar Junji Yoshida: Et lite essay som forklarer litt om filmens handling. Setsuko er en moderne kvinne, men hun deler flere tradisjonelle verdier, spesielt med Mokichi.