The Lost Honor of Katharina Blum
The Lost Honor of Katharina Blum (Criterion nr. 177)(DVD)
1975 – Volker Schlöndorff/Margarethe von Trotta (farger)
Heinrich Bölls tapte ære
Nivå 1 (uten spoilers)
Katharina Blum har med seg en mann hjem, og neste morgen stormer politiet leiligheten. Mannen var en radikal venstreaktivist, og hun mistenkes for å være del av gruppen. Blum blir utsatt for en hensynsløs mediadekning og brutal behandling av politiet.
Nivå 2 (med spoilers)
The Lost Honor of Katharina Blum er en politisk film på nivå med de store som Z, The Baader-Meinhof Complex, Missing og De Andres Liv. Den er en utpreget samtidsfilm som var brennaktuell da den kom ut. Allikevel har den ikke tapt seg, til regissørenes store glede. Den vises fremdeles jevnlig på TV. Som fotografen Jost Vacano peker på, vil en europeisk film ofte ha en lengre levetid enn en typisk Hollywoodfilm, som har en utpreget topp ved lansering. Denne filmen har hatt en slak kurve lenge.
Tyskland på slutten av 60-tallet og 70-tallet var preget av politisk uro. Rote Armee Fraktion (RAF), også kjent som Baader-Meinhof, var aktive på 70-tallet. Deres røtter gikk tilbake til studentopprørene rundt om i Europa. Det var en sterk anti-Vietnamkrig- og anti-konsumholdning blant studentene. Det var vold i gatene og bankran ble begått for å finansiere politiske protester. RAF tok også i bruk kidnappinger, bomber og attentat. Det er i denne tiden filmen utspiller seg.
Forfatteren Heinrich Böll mante til dialog og anti-vold. Han mente myndighetene overreagerte. Han etterlyste amnesti for RAF medlemmer som ledd i dette. For det satte Springer Media i gang en svertekampanje mot ham, og utropte han som moralsk leder og inspirator for RAF. Dette resulterte i at Böll saksøkte mediekonsernet. Denne rettsaken tapte ham, og han skrev da Katharina Blums tapte ære. Den kunne like gjerne hett Heinrich Bölls tapte ære.
Filmen tar pulsen på et samfunn i terrorhysteri, men hovedtemaet i filmen er medias hensynsløse framferd og makt. Vi ser stadig i filmen at politiet og media har for tette bånd. Når Katharina Blum blir ført ut av leiligheten sin, er det et kobbel av journalister på plass allerede. Dette kan være en parallell til en virkelig hendelse. Springerkonsernets avis Bild Zeitung hadde morgenavisen sin ute hvor forsidesaken var at politiet hadde stormet Bölls sin sønns leilighet den dagen. Problemet var bare at de ikke gjorde det før senere på ettermiddagen. Etterforskeren og journalisten utveksler informasjon konsekvent filmen igjennom. Også sensitiv informasjon lånes ut. Journalisten er den største skurken i filmen. Ved å trenge seg inn til Katharinas døende mor på sykehusets intensivavdeling for et intervju, fremskynder han hennes død. Slik viser Böll/Schlöndorff/Von Trotta hvordan media har liv på samvittigheten. Noen liv blir borte, andre blir ødelagt.
Når Katharina Blum blir kjendis på en negativ måte, skilles klinten fra hveten i hennes omgangskrets. Hennes mangeårige elsker får panikk ved tanken på å bli kompromittert og forbundet med henne. Han finner ut at den rømte aktivisten skjuler seg i hans hytte som Katharina har nøkkel til. Selv om vi aldri får vite det, kan vi nok gå ut fra at det er han som angir denne informasjonen til politiet. Hun får mottar ekle brev og telefoner. Tilfeldige mennesker heller øl på henne og roper at slike som henne skulle vært i gasskammeret.
I virkeligheten døde flere av RAFmedlemmene i fengsel. Teorier finnes om at de ble myrdet av myndighetene. Med tanke på det mangelfulle oppgjøret med nazistene etter 2. verdenskrig, er det forståelig når det blir sagt i filmen; ”alle har blitt hengt ut i avisene, bortsett fra meg. Det er vel fordi jeg er en gammel nazist.” Filmen avsluttes med en deklarasjon om at en likhet mellom arbeidsmetodene til journalisten og virkelighetens Bild Zeitung ikke er med vilje, ei heller tilfeldig, men uunngåelig.
Når Blum på slutten av filmen skyter og dreper journalisten, er det ikke en oppfordring til drap fra regissørenes side. Men dette er den eneste måten et forsvarsløst menneske kan forsvare seg mot medias enorme makt. Og denne makten kunne de ikke hatt om ikke vanlige folk betalte for lese det de skriver…
Lyd og bilde
Bildet er ganske bra, men litt ujevnt i mørke partier. Lyden kan oppleves som om noe er lagt på i etterkant.
Ekstramateriale
New video interview with directors Volker Schlöndorff and Margarethe von Trotta: Schlöndorff og von Trotta samtaler om innspillingen og utfyller hverandre om episode og intensjoner. Meget lærerikt intervju. Slik Böll ble trakassert av myndighetene, blir også filmskaperne det under innspillingen. Overvåking og rassiaer hjemme ble utført. Dette er jo et paradoks, når ytringsfriheten blir løftet frem som det sårbare offeret i høyresidens argumentasjon. Regissørene forteller en morsom historie om skuespillerne som spiller etterforskningslederen og Katharina Blum. Hun var best i første tagning, han i tagning syv eller åtte. Hvordan da få det beste resultatet i scenene sammen? Jo, ta nærbildene av henne straks og hans etter mange tagninger. Klipp dette inn i scenen etterpå!
New video interview with director of photography Jost Vacano: Vacano etterstrebet en klaustrofobisk ramme rundt bildene sine. Alt ble filmet on location og realisme sto i høysetet. Filmen kunne godt ligne litt på en dokumentar. Filmen starter med fest, karneval og farger. Etter hvert som filmen blir alvorligere, tømmes den for farger. Ingen make-up brukes. Hans metode er å filme noen dager, for å la filmens eget liv bestemme ting som kameralinser og filter.
Documentary on author Heinrich Böll: Uhyre interessant dokumentar om nobelprisvinner i litteratur Heinrich Boll og 60-70 talls politikk og samfunn. Böll er en meget reflektert mann med pasifistisk livsanskuelse. Vi får også innblikk i det tyske samfunnet under tiden med Baader-Meinhof og RAF.
Essay av Amy Taubin: Et feministisk essay med vekt på at Blum forsvarer retten til egen seksualitet. Politiet føler sin egen maskulinitet truet. Hun trekker også paralleller til 11. september. Meget godt essay.
Original theatrical trailer: En veldig standard trailer med fokus på medias makt.
