The Naked City

The Naked City (Criterion nr. 380)(DVD)

1948 – Jules Dassin (svart-hvitt)

En av New Yorks mange historier

Nivå 1 (uten spoilers)

En kvinne blir drept og New York-politiet må løse saken. Vi får følge alle detaljer og fotarbeidet som må til for å løse en mordsak. Dette var en nyskapende og innflytelsesrik film i krimsjangeren.

Nivå 2 (med spoilers)

Samarbeidet mellom regissør Jules Dassin og produsent Mark Hellinger ga verden filmer som Brute Force og The Naked City. Der hvor Brute Force var et flengende angrep på autoriteter og et sadistisk fengselsvesen, er The Naked City veldig autoritetstro. Politiet er vårt identifiseringspunkt, med detektiv Halloran og hans nærmeste overordnede Muldoon som våre protagonister.

The Naked City er en prosedyrefilm, den viser oss alle små arbeidsoppgaver politiet utfører i slike saker. Noen ganger viser spor seg å være en blindvei, andre ganger fører det til et nytt spor. Åstedsundersøkelser, vitneavhør, sporing av smykker, snakke med mennesker i nabolaget, alt dette er vi som tilskuere med på.

Siden dette ikke skal være en actionthriller, velger filmskaperne å begynne med forbrytelsen. Resten av filmen brukes til å finne ut hvem de to mennene som utfører drapet er. En by inneholder godt og vondt, og de eksisterer samtidig, side om side. Dette illustreres ved at vi gjentatte ganger ser morderen i dagligdagse situasjoner. Under jakten på slutten av filmen løper politi og morder forbi familier på tur og lekende barn. På slutten av filmen, under skuddvekslingen på broen, ser vi tennisspillere langt der nede holde på med sitt.

Middelklassen er kanskje det samfunnslaget som kommer best fra det i filmen. Menneskene som bor i Lower East Side fremstilles litt enkle, mens overklassen fremstilles livsfjern og usympatisk. Igjen viser filmen sin beundring for hverdagshelten, mannen som arbeider nitidig og oppfører seg ordentlig. Det tar lang tid før vi forstår at Halloran er en politimann. Han forlater sin kone og barn om morgenen og tar subwayen til arbeid. Det er ikke før de ankommer åstedet for drapet at vi forstår at han er detektiv i NYPD. Slik sett er politiyrket som alle andre yrker. Gjentagende og kjedelig, en ny sak avløser den gamle.

The Naked City er en Hollywoodfilm som også prøver å være noe annet. Den låner mye fra dokumentarsjangeren, med ultrarealistiske scener filmet i New Yorks gater, noen ganger med intetanende aktører. Dassin plasserte kameraet sitt i søppelkasser, i biler og i trillevogner skjult bak enveisvinduer. Han brukte ikke studioer, men foretrakk å filme i ekte leiligheter. 107 lokasjoner ble brukt. Denne nye stilen var både vanskelig og veldig utradisjonell. Dassin var påvirket av italiensk neorealisme, og publikum var klar for mer realistiske og hardere filmer etter krigen. Andre verdenskrig hadde lært amerikanerne at verden ikke var særlig til sted.

Produsent Mark Hellinger har fortellerstemmen i filmen. Han kommenterer det vi ser og stiller spørsmål til menneskene på skjermen. Noen ganger advarer ham dem. Selv om filmen stiller seg hundre prosent bak politiet, kommer Hellinger med spørsmål og råd til morderen Garza under jakten på slutten. Kanskje er det ment å være instinktivt, at han bare vil at Garza ikke skal havne i en farlig situasjon. Hellinger avslutter med å fortelle oss at dette kun har vært en av mange historier som foregår i den nakne byen…

Lyd og bilde

Både lyd og bilde ligger under standarden vi har blitt vant til fra Criterion. Bildet inneholder litt støy og er litt ustabilt. Noen ganger er det litt soft. Noen skader og striper finnes.

Ekstramateriale

Audio commentary by screenwriter Malvin Wald: Malvin Wald er tydelig stolt av de than har vært med på her, og tar sin del av æren. Han fremhever at The Naked City  og hans struktur på historien var inspirasjonen til mange lignende filmer. Dette var den første ”politikompis”-filmen og Miami Vice ble kalt The Naked City i pastell. Filmen er bygget på en sann historie, som aldri ble oppklart. Her også var det en beundrer som var ukjent, men høytstående personer fikk kvalt etterforskningen før oppklaringen. Dette er et informativt kommentatorspor.

An analysis of the film’s New York locations by Celluloid Skyline author James Sanders: Ganske godt videoessay på 26 minutter som fremhever at The Naked City var gjennombruddet for film laget i New York.

A new video interview with NYU film professor Dana Polan: I dette 28 minutter lange videoessayet kommer det frem mye informasjon. Dessverre gjentas alt mange ganger, og kunne med fordel vært redigert strammere. Men vi får vite at det er en politiprosedyrefilm, med vekt på realistisk framstilling av politiarbeidet. Polan trekker paralleller til oppfatningen om at selv om arbeidet kan være kjedelig, er det nødvendig i et moderne samfunn. Filmen hyller den vanlige mannens innsats, om han er politi eller et annet nødvendig tannhjul i samfunnsmaskineriet. Samfunnet er farlig og politiets arbeid er viktig. Som for oss andre, vil en ny oppgave vente når denne oppgaven er ferdig. Hans mest interessante poeng er sammenligningen med Brute Force, som jeg har skrevet om tidligere. Der hvor Dassin er samfunnskritisk i sitt syn på fengselsvesenet, er han veldig pro-politi. Kanskje er det derfor han avslutter filmen når saken er avsluttet, slik at han ikke trenger å ta stilling til fengselets rolle i The Naked City.

Footage of Jules Dassin from his 2004 appearance at the Los Angeles County Museum of Art: Et 40 minutter langt sjarmerende møte med en eldre Dassin foran et publikum. Lett og underholdende, men skjemmet av dårlig lyd.

Stills gallery: Mange fine bilder fra filming i gatene og i ekte leiligheter.

A new essay by Luc Sante and production notes from producer Mark Hellinger to Dassin: Greit essay og en liknende brevveksling som Hellinger hadde i Brute Force. Et morsomt innblikk i den kreative prosessen ved en film. Her understreker Hellinger at filmen må holde seg til rollen som tilskuer og ikke involvere seg i enkeltskjebnene.