Seduced And Abandoned
Seduced and Abandoned (Criterion nr. 350)(DVD)
1964 – Pietro Germi (svart-hvitt)
Om ære
Nivå 1 (uten spoilers)
Peppino er forlovet med Matilde, men forfører Agnese, hennes søster. Dette blir oppdaget og kampen for å redde familiens ære er i gang i denne farsen.
Nivå 2 (med spoilers)
Germi var fra nord i Italia, og ikke spesielt glad i Sør-Italia. Denne filmen foregår på Sicilia, med sitt særegne levesett, sine særegne normer og skikker. Han brukte filmene sine for å kritisere usunne skikker og levesett blant italienerne. Her er det maskulin ære som får unngjelde. Spesielt er det loven som sier at siktelser for voldtekt kan frafalles om offeret gifter seg med overgriperen. Germi bruker komedien som arena for sine angrep, som utføres med besk humor. Sarkasmen er tykk som fugemasse. Mannens ynkelige holdninger blir avslørt gjennom Peppinos patetiske klaging. Han vil ikke gifte seg med Agnese for å redde hennes ære. Han føler at han fortjener en jomfru som kone. Det absurde i dette er at det var han som tok hennes møydom…
Den eneste av Germis karakterer som fortjener sympati i filmen er Agnese. Germi liker tydeligvis ingen av de andre. Men det er lett å følge deres motivasjon ut fra tiden og normene de lever i. Spesielt er familieoverhodet Don Vinceno en fascinerende studie. Fra første sekund er det familien og dens ære som står i høysetet og må forsvares for enhver pris. Resten av filmen går ut på å finne riktig løsning for at landsbyen ikke skal le av hans familie og kalle Agnese en hore. Selv om han selv gjør det hele tiden.
Forlovelser må brytes og nye inngås. To døtre må sjongleres inn i favnen til nye menn. Giftemål må avtales, men det må lates som om han ikke vil gifte bort noen. Og menn må drepes, men hvem bør gjøre det for å minimalisere straffen? Og når bør det gjøres? Her trengs en advokat.
Dette er en deilig samfunnskritisk farse med mange av kjennetegnene til en god italiensk film. Den store familiemiddagen med voldsomt temperament og krangel. Heftig bruk av armer og drama. Middager med vin, og store familier under ett tak. Slamring av dører, ørefiker og selvmordforsøk. I det hele tatt store følelser.
Det er et nådeløst bilde av maskulin ære og kvinnen som objekt som tegnes i Seduced and Abandoned. Æresbegrepet følger en intrikat logikk, men de involverte er i det minste inneforstått med hvordan det fungerer. Kvinnen betraktes som en ting man må tilegne visse egenskaper og løsninger. Noen scener viser Agnese på flukt fra en hærskare menn, som et bilde på kvinnens stilling i et patriarkalsk og maskulint samfunn. Hun får sjelden si sin mening i tvistløsningen, men må se familien snakke på hennes vegne. Dette skal løses på toppnivå, altså mellom de mannlige familieoverhodene.
Midt oppe i dette macho sicilianske samfunnet prøver politisjefen å finne de beste løsningene, med kløkt og innsikt i lokale normer og skikker. Han følger ikke lovens bok, siden den ikke finnes i denne sammenhengen. Uten ham hadde dette gått mye verre. Han tar høyde for det å miste ansikt, og er klar over at mye er spill for galleriet. Det er mye skuespill og overdrevne følelser.
Manøvrerende i alt dette, klarer Germi å få sitt poeng klart frem. Han klarer også å si noe om sladder, folkemengder som balanserer på en knivsegg til å bli en mobb, og majoritetens krav om konformitet. Den aller største drivkraften til Don Vincenzo er ikke hensynet til hans familie, men hensynet til majoriteten og dens mening.
Lyd og bilde
Bildet er i 1.85:1. Det er et meget god bilde med høy kontrast. Som vanlig når det gjelder italiensk film er lyden lagt på etterpå, og uten nevneverdige anstrengelser for å få den synkronisert med handlingen. Men dette blir jo nesten sjarmerende etter hvert man får erfaring og et sikkert tegn på at man ser en italiensk film…
Ekstramateriale
Commedia all’italiana, Germi Style, featuring new interviews with screenwriters Furio Scarpelli and Luciano Vincenzoni and Italian film scholar Mario Sesti: 25 minutters dokumentar som setter Seduced and Abandoned inn i italiensk filmhistorie. Filmen kan sees som en viderutvikling av neorealismen. Filmene er ofte en kritikk av italiensk livsstil, all’Italiana. De var politiske, bitre og skeptiske. Men denne filmen har en herlig humor. Den tar opp problemer på en ironisk og sarkastisk måte.
Interviews with actors Stefania Sandrelli and Lando Buzzanca: Et morsomt og godt intervju med skuespillerinnen som spiller Agnese. Hun påpeker at kraft driver filmen. Buzzanca er en energisk type. Alle gjorde screentests, nesten hele filmen ble det testet. Han trekker frem at hans karakter (Antonio) var omgitt av kvinner i nesten hele filmen. Buzzanca fremstår litt usympatisk, kritisk og selvopptatt.
Stefania Sandrelli screen test: Her får hun beskjed om å overdrive, inspirert av stumfilm.
Theatrical trailer: Traileren kommenteres på rim! Morsom og grotesk.
A new essay by film scholar Irene Bignardi: Hun velger å fokusere på bakenforliggende fakta, som loven som sier at voldtektsmenn kan gå fri om han gifter seg med kvinnen etterpå. Germi kritiserer denne loven med svart humor.
