Salesman

Salesman (Criterion nr. 122)(DVD)

1968 – Albert Maysles, David Maysles, Charlotte Zwerin (svart-hvitt)

En bibelselgers ”død”

Nivå 1 (uten spoilers)

Bibelen har blitt et produkt og det er penger å tjene på den. Salesman følger fire bibelselgere i Boston og i området nord for Miami. De er dør til dør selgere med hver sin strategi. Alle har kallenavn fra dyreriket. The Rabbit, the Gipper, the Badger og the Bull. Navnet kjennetegner salgsmetoden deres.

Nivå 2 (med spoilers)

Dette er en av de beste dokumentarene jeg har sett og kultfavoritten er min personlige favoritt også. Maysles-brødrene beskriver ikke sine filmer som dokumentarer, men som direct cinema. Dette fordi de mener at man ikke kan gjengi sannheten, kun en oppfatning av den. En dokumentar er ikke objektiv, men i en viss grad subjektiv. Dette er jo en stor diskusjon hvor debatten i dag er nyansert og omfattende, så jeg skal ikke gå inn på den her. Det er befriende at Maysles-brødrene uttaler at de har en agende med filmen, at de vil manipulere med følelsene våre og at de til og med er litt uenige seg i mellom. Det var 100 timer med råmateriale som ble filmet og de har valgt ut halvannen time av det. Det er klippet sammen for å få oss til å forlate filmen deprimert over det vi har sett. Slik reagerte de på stoffet, slik vil de vi skal reagere. Når det er sagt, insisterer de på at ingenting er iscenesatt eller konstruert av dem. Deres kamera ble bare med selgerne, og filmet det som skjedde. Manipulasjonen ligger i utvalget av film og kameraets tilstedeværelse.

Det som overrasket filmskaperne mest i prosessen er at ingen reagerte negativt på kameraet, verken selgere eller kunder. Noen så ikke ut til å legge noe som helst vekt på at et kamera var til stede, noen gjorde seg litt til og trodde de skulle bli stjerner. De kunne være hjemme hos en familie og filme salgssituasjonen når en nabo kom på besøk. Naboen kastet nesten ikke et blikk på kameraet, men snakket om det hun kom dit for. Etter hvert fikk filmskaperne følelsen av at kameraet hadde mindre å si for situasjonen enn de trodde før filmingen begynte.

Maysles-brødrene hadde prøvd seg som selgere før og det er noe av grunnen til at dette prosjektet var attraktivt for dem. De var vare på det faktum at selgerne kunne bli for bevisst på kameraet og oppføre seg unaturlig. Stort sett var ikke det noe problem, men Paul kunne i blant vise atferd som bekymret dem litt. Han så aldri i kameraet, aldri ved et uhell engang. Det er ikke naturlig, men han hadde begynt å oppføre seg som en rutinert skuespiller. Spesielt var bilsekvensen i forstaden med arabiske gatenavn problematisk for dem. Han utfolder seg i sin harselas med dårlig skilting og demonstrerer tydelig. Etter nøye overveielse kommer de fram til at skiltingen er så pass ekstrem at reaksjonen hans kan være naturlig. De er også bekymret over oppførselen hans under det siste salget. Ønsket Paul ubevisst å feile for at han skulle bli en tragisk figur? Uansett er det psykologisk meget interessant og etter min mening forsvarer det en plass i filmen også om det skulle skyldes dette.

Salesman er et nådeløst og ærlig dokument om USAs materialisme. Bibelen har blitt et produkt, og salg og religion er på mange måter essensen av USA. Slik sett forteller filmen noe om USA, fremmedgjøring, kommersialisering og et hensynsløst arbeidsliv. Disse selgerne selger på kommisjon og det får dem til å gå langt for å nå sine mål. Ledelsen skyr heller ingenting for å motivere sine ansatte. Dermed ligger frykten for oppsigelse alltid i bakhodet på selgerne. På kursene selskapet holder har de prester til å foredra. Den katolske kirken og selskapet har felles interesser i bibelsalg. Presten vil at de skal tenke at de bidrar til å spre Guds ord. Det er ingen grenser for hvilke grep ledelsen vil benytte for å tjene penger. Resultatet er selgernes ganske så røffe oppførsel overfor ressurssvake og økonomisk dårlig stilte barnefamilier i Boston. En metode er å presse gjennom et første avdrag som skal betales til ”distriktssjefen” som kommer innom dagen etter. Hvis de har ombestemt seg, insisterer han på at det er for sent. Avdraget har han lagt ut, de må uansett betale for omkostninger, arbeid, postlegging osv. Paul lyver om alle disse ikke-eksisterende utgiftene. Han er ikke en gang distriktssjef.

Holdningen som disse selgerne kan utvise overfor kundene ligger helt på grensen til hån. David Maysles forteller om en episode hvor the Gipper har fullført et salg til en familie og sitter og blar i Bibelen og forteller familien om ”historien om David og Albert”. David og Albert er fornavnene på Maysles-brødrene. Ingen reagerer, for ingen hører ordentlig etter. Samme mann gjør litt narr av mor og datter, hvor utrolig liten motstand det var å selge Bibelen til dem. Han hadde aldri møtt slike ”moochers”. De er sjarmert fra før og ler voldsomt av det. Moocher kan oversettes med lettlurt.

Det tar ikke så lang tid før Paul begynner å slite med salgskvoten sin og klage over kundene. Det er virkelig fascinerende å se hvordan de andre selgerne distanserer seg fra ham for ikke å bli sugd opp i negativiteten hans. Hver mann for seg selv etter en grense er nådd. De svarer sjelden på det han klager om og virker lukket. Øyekontakten med Paul forsvinner. De vet hvordan en mann kan stjele energi fra de andre når pessimismen råder. Dette er også noe de har lært på kursene i regi av selskapet. Ledelsen fjerner selgere som ikke fungerer, fordi de mener et råttent eple kan ødelegge hele kurven. Regissørene viser oss Paul i isolerte situasjoner, og han blir en slags hovedperson. Han

Øyeblikket: Da Paul Brennan fullstendig møter veggen. Etter en lang periode med elendige resultater blir en av de andre selgerne med for å hjelpe ham med et salg. Charlie the Gipper har familien på glid da Paul, totalt desillusjonert, overkjører alle og går på alt for hardt. Salget blir det ingenting av, men Paul hadde heller aldri troen på det. Han ser nærmest tilfreds ut med å ha feilet igjen. Et magisk øyeblikk.

Lyd og bilde

Bildet er i 1.33:1 og lyden i mono. Lyden er bra nok for en sterkt dialogtung film. Bildet er svakere, med et ganske så kornete bilde. Men på dokumentarer av denne typen er det ikke så viktig med god bildekvalitet, føler jeg. Det er historien som er alfa og omega. Det er et helt greit bilde.

Ekstramateriale

Audio commentary by filmmakers Albert Maysles and Charlotte Zwerin: Godt kommentatorspor som beskriver det vi ser og utfyller om det vi ikke ser. Bedre enn sporet på Gimme Shelter, og med samme kommentatorpar.

1968 Jack Kroll television interview with David and Albert Maysles: Denne halvtimen er høydepunktet i ekstramaterialet, som ikke er så omfattende men av høy kvalitet. Programlederen er kunnskapsrik og spørsmålene er spennende og til dels pågående. Godt TV. Til tider er brødrene og programlederen uenige alle sammen. Det er resultatet av gode, skarpe spørsmål fra programlederen og det faktum at han har betraktninger og meninger selv. Filmskaperne synes selv at selgerne går over streken hele tiden, og de ble overrasket over metodene deres til tider.

“The Rabbit” on NPR’s Weekend Edition® (2000): Radiointervju på 10 minutter med James Baker med tilnavnet Rabbit. Han er her 65 år gammel. Salesman ble spilt inn i Boston og en by nord for Miami. Baker minnes tiden filmen ble spilt inn.

Behind-the-scenes photographs: En del bilder fra salgssituasjoner. Mange gode bilder av selgernes ansiktsuttrykk, som er fascinerende. Det er også bilder fra innspillingen som er interessant. Vi ser hvordan kameraet er plassert i situasjonene og hvor dominerende det kan være med filmstaben til stede. Bildene er interessante siden dette er en dokumentar og man kan reflektere over virkningen av kameraets tilstedeværelse.

Theatrical trailer: En trailer på 3 minutter som viser en tøff bransje med mange salgsklisjeer. Traileren er akkompagnert av sangen Bible Salesman. Fin trailer.

Filmographies: En oversikt over regissørenes respektive arbeid. Dette er det samme teamet som ga oss Gimme Shelter.

Hefte: Kort essay av Toby Miller. Uhyre konsist, skarpt observert og intelligent skrevet. Forbilledlig!