Coup de Torchon

Coup de Torchon (Criterion nr. 106)(DVD)

1981 – Bertrand Tavernier (farger)

Film Noir i pastell

Nivå 1 (uten spoilers)

Nord Afrika 1938. Lucien Cordier er en slags sheriff eller lensmann i en søvnig landsby. Han er ikke en typisk lovens vokter og mangler den nødvendige autoriteten i jobben. Selv har han en meget avslappet innstilling til jobben og har fremdeles aldri arrestert noen. Men mangelen på respekt fra omgivelsene begynner å tære på Cordier…

Nivå 2 (med spoilers)

Coup de Torchon er en av de skjulte skattene i Criterion Collection og kan stå som symbol på det jeg elsker ved å samle på disse filmene med den lille C’en på. Dette er en film jeg ikke kan se for meg at jeg hadde kommet over på noen annen måte. Så der er den plutselig i spilleren og jeg setter den på uten noen som helst forventninger. Og så viser det seg at den er et mesterverk! Andre filmer i denne kategorien av obskure perler er Wise Blood, Dillinger Is Dead, Fists In the Pocket og The Two of Us. Alle disse vil bli skrevet om i nærmeste framtid.

Den har en merkelig historieutvikling, Coup de Torchon. For det som ser ut som en klassisk fortelling om mobbeofferet som reiser seg og slår tilbake, er ikke det i det hele tatt. La gå at hans kone er utro med en mann hun prøver å overbevise Lucien om at er hennes bror. Hele landsbyen forstår at så ikke er tilfelle, men om Lucien forstår det eller eventuelt bryr seg i det hele tatt, er usikkert. Ydmykelsen er total siden elskeren hennes bor sammen med dem i huset. Så selv om vi forstår og sympatiserer med Lucien ett stykke på vei, blir det snart problematisk for oss. Hvis vi er i det tøffe hjørnet sier vi kanskje at de to hallikene fortjente det de fikk, men hva den svarte mannen som kun hørte noe han ikke skulle hørt? Lucien henretter ham med kaldt blod, etter en liten monolog som jeg vil tro ikke beroliget mannen det grann.

Den uskyldige og godmodige fasaden til Lucien Cordier skjuler en ganske så kynisk og kalkulerende personlighet. Etter at drapene starter, er han egentlig aldri på tynn is hva avsløring gjelder. Litt trusler her og tåkeprat der, så er han av kroken igjen. Han har aldri panikk, og han ser aldri plaget ut som om samvittigheten plager ham. Denne mangelen på selvransakelse men heller fokus på egne forsakelser, hinter for meg mot en psykopatisk personlighet. Sett i sammenheng med siste halvdel av filmen, hvor han stadig sammenligner Jesus Kristus med seg selv, blir det tydelig at Cordier er ganske ute å kjøre. Hva som er hans store misjon i livet er litt uklart, men han sier et sted at hans jobb er å få frem det stygge i menneskene.

Cordiers logikk og stillingsoppgave begynner å tilpasse seg en verden hvor verdiene hans har gått i oppløsning. I denne prosessen har han kommet frem til et helt nytt mandat, som for ham er gnistrende logisk og gir rettferdiggjør hans handlinger. Slik velger jeg å tolke ham, for han føler ingen behov for å overbevise noen. Hadde han vært usikker hadde dette behovet vært synlig til stede i samtalen med Rose. I stedet sier han bare at han burde slå ned på de rike og mektige, men han har ikke anledning til det. Derfor slår han dobbelt så hardt ned på de svake, fattige og svarte. Det minste han fortjener er å hygge seg med andres elendighet. En mann tynget under vekten av store oppgaver pålagt ham, eller bare en gal mann?

Coup de Torchon er det vi kaller en neo-noir, da den har kjennetegnene til en film noir, men kriteriene for å være en film noir er også avhengig av årstallet den ble laget. Film noir var en retning innen kriminalfilmen laget mellom tidlig 40-tall og 1959, med Touch of Evil anerkjent som den siste film noir. For øvrig er Coup de Torchon en neo noir som liker å vende opp ned på konvensjonene. Fargepaletten i filmen er absolutt ikke noe man vil forbinde med noir av noe slag, med sine utvaskede pastellfarger. I tillegg foregår filmen stort sett i sollys, med lyse omgivelser som gul sand og lyse hus. Men filmens indre mørke drar den i retning av film noir allikevel. Vi har også andre klassiske kjennetegn som en hovedperson i et personlig helvete, kvinners svik og brå død.

Filmen har en meget vellykket mørk, mørk humor. Mye av den går til å begynne med på bekostning av Lucien, men etter hvert vendes den mot omgivelsene. Rasismen i kolonisamfunnet og forholdet mellom svart og hvit har komiske utslag og avstedkommer morsomme replikker. Men samtidig ligger det et alvor under humoren som gjør at latteren stopper litt opp. Et tegn på god, svart humor. Spesielt merkes dette i diskusjonen mellom politimennene om svarte har sjel, og egentlig bør telles med i folketellinger. Denne dialogen er tatt direkte fra Jim Thompsons bok. Vi ser at politimennene virkelig mener disse horrible tingene, men den ene må konsentrere seg for å kunne argumentere for dette synet. Lucien sier her sin sedvanlige intetsigende rutine om at ’det er mulig du har rett, men det er også mulig du tar feil’. Filmen er basert på Jim Thompson bok pop 1280, som betyr innbyggertall: 1280. Da boken ble oversatt til fransk ble den hetende innbyggertall: 1275. Jeg lurer på hvor de siste fem ble av?

Øyeblikket: Soldater kommer på døren til Rose for å meddele at hennes mann Marcaillou er funnet død. Offiseren presenterer seg som kaptein Trala…, som i tra la la la, sier han. Rose spiller overrasket over dødsfallet: Å, min Gud. O la la. Totalt uten troverdighet. En merkelig nedtonet scene, med deilig komikk.

Lyd og bilde

Bildet på Coup de Torchon er i 1.66:1 og lyden er stereo. Det er et litt under middels bilde. Detaljer er sparsommelig og det er til tider litt uskarpt. DVD kan godt være bedre enn dette. Fargene gjengis ganske godt, og de utvaskede fargene kler filmen. Lyden er litt bedre enn bildet denne gangen. Dette er en rimelig tidlig Criterion og det er tydelig at DVD-teknologien har gått fremover.

Ekstramateriale

Exclusive video interview with Bertrand Tavernier: Tavernier er en åpen og meddelsom mann. I dette intervjuet, eller videoessayet bør jeg heller si, får han utfolde seg helt alene i 47 minutter. Han forteller blant annet at filmen ble innspilt i sin helhet i Senegal. Grunnen til den utstrakte bruken av SteadyCam var dels kunstnerisk, dels at de ikke kunne ha noen trackingshot. Hvis de laget banen til den type kamera, ville barna ha stjålet plankene med en gang. Tavernier nevner at Jean Genet elsket filmen og dens idé om frelse gjennom kriminalitet. Det var noe han selv var meget opptatt av i sine bøker.

An alternate ending: Tavernier forsøkte å lage en slutt hvor to aper danser blant menneskene, men klarte ikke å få atmosfæren riktig. Han gikk tom for penger og tid, og valgte å holde seg til den nåværende slutten. Den alternative slutten er inkludert her, men jeg synes ikke den virker lovende. Jeg har vanskelig for å se hvordan den skal kunne fungere, selv med modifikasjoner. Jeg tror vi skal være glad for at filmen endte opp som den gjorde.

U.S. theatrical trailer: Traileren spiller på kontrastene. Hvorfor er filmen så djevelsk om den er en komedie? Hvis det er en thriller, hvorfor er den så morsom? Hvorfor er den så sjokkerende hvis den er en romantisk film?

Hefte: Et meget godt, men kort essay av Michael Dare. Jim Thompsons roman Pop 1280 foregikk i 1910 i Sørstatene i USA. Ved å flytte handlingen til Nord Afrika i 1930, bevares rasismeaspektet. Dare trekker paralleller til Taxi Driver i måten vi i begynnelsen sympatiserer med det som viser seg å være en gal mann som utfører forkastelige handlinger.