Ugetsu

Ugetsu (Criterion nr. 309)(DVD)

Japan – 1953 – Kenji Mizoguchi (svart-hvitt)

Ambisjoner, offer og tilgivelse

Nivå 1 (uten spoilers)

Japan under borgerkrigene, 1467-1573. Genjuro og Tobei streber etter suksess som henholdsvis pottemaker og samurai. Konene deres holder dem nede på jorden, men ambisjonene fører dem allikevel inn til byen. I en verden hvor det overnaturlige blander seg med det realistiske, møter de to familiene store utfordringer.

Nivå 2 (med spoilers)

Ambisjonene hos Genjuro og Tobei er sterke drivkrefter. De søker mot sine drømmer og samarbeider selv om målene deres er forskjellige. Etter at de slipper unna det første angrepet på landsbyen, finner de ut at krukker og boller ikke har blitt ødelagt under angrepet. De to parene drar av sted i båt, men møter en døende soldat som ber dem om å ta vare på kvinnene sine. Dette rådet blir ikke fulgt. I stedet blir de etterlatt i landsbyen hvor tragedien skal ramme begge kvinnene.

Den store suksessen Tobei og Genjuro streber etter skal de oppnå. Men ikke ved hjelp av egne ferdigheter. For Tobei jukser seg til sin status ved å late som om han drepte krigsherren. Han tar bare æren for et allerede avkappet hode. Genjuro selger meget godt av bollene sine til en kunde, problemet er at kunden er et spøkelse. Så i en virkelig og ærlig verden ville de nok fremdeles ikke ha gjort det så bra.

På grunn av at mennene har dratt av sted for å oppfylle sine drømmer om makt og velstand, er kvinnene sårbare hjemme i landsbyen. Miyagi blir ranet og drept av streifende soldater. Ohama blir voldtatt av fem soldater i et buddhistisk tempel. En av soldatene kaster til henne penger etterpå, som hun opplever som meget krenkende. Dette fungerer som et frempek mot at Ohama senere blir prostituert. De to parene blir gjenforent allikevel. Tobei møter sin kone som prostituert, mens Genjuro finner roen sammen med ånden etter sin kone hjemme i landsbyen. I Mizoguchis film blandes tid, fantasi og virkelighet på en elegant måte. Det hele føles på en måte helt naturlig.

Mizoguchi skal ha laget Ugetsu dels som en måte å svare Kurosawa på under deres rivalisering. Denne rivaliseringen kan ha blitt følt sterkere hos Mizoguchi enn hos Kurosawa. Ugetsu er ikke så ulik en Kurosawa-film i tone, føler jeg. I ettertid har Ugetsu virkelig blitt løftet opp i eliteklassen av filmer, men den vant bare sølvbjørnen i Venezia i 1953. Ingen film ble funnet god nok til å vinne gullbjørnen. Mizoguchi klandret produsenten sin for dette, og mente han blandet seg for mye inn. Mizoguchi ville ha laget filmen enda et hakk mørkere. Den historiske perfeksjonismen hos Mizoguchi var så sterk at alle statistene hadde spesiallagde klær og fikk spesiell instruksjon. Slike detaljer skaper, når de veves sammen på en dyktig måte, en helhet som gjør at man aldri faller ut av illusjonen som en film tross alt er.

Etterkrigstidens Japan var preget av nederlaget, fattigdommen og en generell desillusjonert stemning. Militaristene hadde fått prege 30-tallet, men folk var vel forsynt av deres nasjonalisme og krigshissing nå. Kanskje valgte Mizoguchi den historiske perioden som var preget av borgerkrig og kaos i Ugetsu for best å kunne resonnere med samtidens Japan. Ugetsu er en film som nokså direkte beskriver menneskets grådighet og begjær. Sett på bakgrunn av tidens desperasjon kan man forstå at brutale handlinger blir hardere og hyppigere, men gruppevoldtekt i buddhistiske templer og ran og drap av småbarnsmødre er allikevel hard kost. Jeg vil anta at etterkrigstidens Japan også var ridd av slike episoder.

Ugetsu er herlig uanstrengt i måten den veksler mellom fantasi/overnaturlighet og realisme/virkelighet. Det kan være litt vanskelig å fastslå om Genjuro opplever spøkelsene i villaen, eller om alt foregår i hans hode. Er filmen en spøkelsesfilm eller skildrer filmen Genjuros fantasi? Uansett svarer spøkelset/illusjonen på Genjuros ønsker, og til å begynne med opplever han dette positivt. Men så slår spøkelset seg vrang, eller kanskje man kan si at drømmen blir til mareritt. Den samme problemstillingen kan sies å gjelde når det gjelder Genjuros kone. Hun blir drept mye på grunn av Genjuros forsømmelse av sine plikter som ektemann. Når da filmen slutter med at de har et slags samliv, hvor hun er til stede fra det hinsidige, er det da et spøkelse han forholder seg til eller har han fått fred med sin samvittighet og skapt nok en fantasi?

Mizoguchi tar oss varsomt inn i det overnaturlige via en overgang fra det virkelige og realistiske. Genjuro, Miyagi, Tobei og Ohama legger ut i en båt en tåkete natt. Stemningen er trolsk og magisk. En båt med en døende soldat kommer drivende og Ohama aner spøkelser. Settingen er lagt til rette for at han er et spøkelse, men han svarer nei på Ohamas spørsmål om han er et. Men nå er vi forberedt…

Øyeblikket: Genjuro kommer hjem og leter etter sin kone, Miyagi. Han går en runde i det tomme huset og kameraet panorerer med ham. Ved andre gjennomgang sitter plutselig konen ved ildstedet, på magisk vis. Flott scene som elegant forener det realistiske og det magiske.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.33:1 og lyden er mono. Dette er et meget godt DVD-bilde, med lite skader og slitasje. De små skadene som tross alt finnes er hvite loddrette striper. Bildet er stort sett skarpt og rent. Lyden er også veldig god.

Ekstramateriale

Audio commentary by filmmaker, critic, and festival programmer Tony Rayns: Et ganske godt kommentatorspor. Rayns veksler mellom Ugetsu-spesifikk informasjon og generell informasjon om Mizoguchi.

Kenji Mizoguchi: The Life of a Film Director (1975), a comprehensive, 150-minute documentary by filmmaker Kaneto Shindo, with new and improved subtitles: Denne dokumentaren om Kenji Mizoguchis liv er som lengden tilsier ganske grundig. Den er å regne som noe mer enn en innføring i Mizoguchis virke, mer passende for filmentusiaster som allerede kjenner til regissøren. Dokumentaren inneholder intervjuer med personer i Mizoguchis liv samtidig som den kronologisk følger filmkarrieren. Vi får blant annet vite at hans kone ble psykisk syk og at hennes etter hvert merkelige oppførsel førte henne helt ut i galskapen. Mizoguchi hadde det ikke bra på slutten av sitt liv, og ønsket å starte på nytt i forhold til omgivelsene. Dette rakk han aldri. Han anså sitt liv som et helvete, og det er mulig at det hintes mot narkotikamisbruk i dokumentaren. Han har problemer med å finne plass til sprøyestikk på armene, men om det er medisin eller narkotika det er snakk om, er for meg litt uklart.

Two Worlds Intertwined, a new, 14-minute appreciation of Ugetsu by director Masahiro Shinoda: Dette er regissøren av blant annet Double Suicide. Ugetsu var filmen som lærte Shinoda at filmer kan være fantasi. Spesielt musikken blir gjennomgått av Shinoda. Han hevder også at uansett hvor mange ganger man ser Ugetsu vil man lære noe nytt om filmens muligheter. Et intervju på det jevne.

Process and Production, a new, 20-minute video interview with Tokuzo Tanaka, first assistant director on Ugetsu: I dette intervjuet forteller ham om Mizoguchis perfeksjonisme, som førte til at manusforfatter Yoda måtte omskrive manuset 5 ganger. Selv da ble det gjort endringer etterpå. Godt intervju.

Ten-minute video interview with cinematographer Kazuo Miyagawa, from 1992: Siden både Miyagawa og Mizoguchi hadde en forkjærlighet for kamerakranen, ble den brukt ekstremt mye under innspillingen av Ugetsu. Kanskje opp mot 70% av filmingen foregikk med kranen. Miyagawa avslutter med et ønske om at filmskapere gikk tilbake til stumfilm for inspirasjon. Da kunne kanskje film bli interessant igjen.

Theatrical trailers: Her er det inkludert tre trailere. Den første har et høyt tempo, med store ord og dramatisk musikk. Trailer nummer to er roligere, mer lyrisk. Her er musikken dempet. Disse to trailerne er like lange, tre og et halvt minutt. Den siste er en ufullstendig spansk trailer, som ramser opp priser før den ender brått.

A 72-page book featuring film critic Phillip Lopate and three short stories that influenced Mizoguchi in making the film: Lopate har skrevet et meget godt essay om filmen og innspillingen, men hoveddelen av heftet er viet de tre novellene som danner inspirasjonen for Ugetsu. De to japanske novellene, som ble skrevet av Akirari Ueda på 1700-tallet, heter The House in the Thicket og The Lust of the White Serpent. Disse har preg av eventyr, men er underholdende nok å lese. Den siste novellen er av franske Guy de Maupassant, og er en mer typisk vestlig novelle. Av disse tre trekkes karakterene og handlingstrekkene i Ugetsu ut. Tobei og hans tørst etter å bli samurai stammer fra den franske novellen, mens Genjuros omgang med spøkelsene i villaen stammer fra Uedas verker. Ugetsu er utgitt i en meget forseggjort utgave, med to DVDer i hvert sitt pappcover. Sammen med det tykke heftet på 72 sider samles det hele i en fin pappboks.