A Night To Remember

A Night To Remember (Criterion nr. 7)(Blu-ray)

England – 1958 – Roy Ward Baker (svart-hvitt)

Natten da alt gikk galt

Nivå 1 (uten spoilers)

Det er i år 100 år siden gigantskipet Titanic gikk ned. I 1958 kom den store filmen om forliset, og Criterion har akkurat gitt ut en nydelig bluray-utgivelse av filmen. Her følger vi det skjebnesvangre forliset på kloss hold. Skremmende, historisk korrekt og tankevekkende.

Nivå 2 (med spoilers)

En mild vinter i Antarktis gjorde sitt til at isfjellet drev speielt langt sør. I tillegg til at isfjellet ikke skulle vært i skipsleia til Titanic, skjedde det mange menneskelige feil som muliggjorde katastrofen. Isfjellvarslene ble ikke formidlet videre til kapteinen. Titanic manglet livbåter til 1500 mennesker. Idet kollisjonen var uunngåelig skulle ikke skipet ha svingt unna, men krasjet rett i isfjellet. Da ville skadene blitt minimale og skipet ville kunne ha fortsatt reisen. I stedet sørget unnamanøveren for at skipet ble flenget opp langs siden og fem skott ble revet opp. Hadde bare fire skott blitt fylt med vann, ville skipet ha kunne holdt seg flytende.

Filmen starter med den angivelige sjøsettingen av Titanic, men det vi ser er i virkeligheten sjøsettingen av Queen Elizabeth. Filmen bruker i noe grad dokumentarklipp. Det brukes også klipp fra en tysk film fra rundt 1912, med noe annet samtidig materiale. Åpningen kan sies å være en leksjon i effektiv historiefortelling. Vi ser proviant bli lastet og sjekket, noe som forteller oss hvor stort skipet er. Maten skal forsyne 2200 mennesker på reisen.

Passasjerene om bord på Titanic var delt inn i tre klasser. Tredje klasses lugarer lå under vannlinjen og var selvfølgelig området med minst komfort. Men immigrantene fra Irland som utgjorde hoveddelen av tredje klasse, så på oppholdet som luksus uansett. Hjemme hadde de kanskje ikke ordentlig gulv, innlagt vann og strøm. Den varierte passasjermassen med mange forskjellige språk vanskeliggjorde evakueringen i stor grad. I filmen er dører ned til tredje klasse holdt låst helt til det er deres tur til å komme opp på dekk. Da er de fleste livbåter låret. Stort sett gikk evakueringen rolig for seg, men det ble avfyrt skudd for å roe tilløp til panikk.

Mye har blitt sagt om kapteins Smiths rolle i forliset. Filmen ser ut til å unnskylde ham i en viss grad, men påpeker at han var noe skjødesløs i sin tilnærming til faren som oppsto. Farten var rimelig høy. Han virker tilnærmet handlingslammet i perioder, og Lightoller må ta tak i situasjonen. Kaptein Smith hadde aldri opplevd ulykker og dette var hans siste tur før han skulle pensjonere seg. Han var den høyest lønnede kapteinen på havet, og avskjedsturen hans var jomfruturen til verdens største skip. Alle mente også at Titanic var usynkbart og han ble antageligvis lullet inn i en for sterk trygghetsfølelse. I tillegg må det jo sies at varslene om isfjell i farvannet aldri ble rapportert til ham.

Den som kommer dårligst ut av det i filmen er kapteinen på det nærmeste skipet Californian. Han virker merkelig uinteressert i å bistå og velger alltid å tro på det alternativet som innebærer minst anstrengelse for ham. Det resulterer i at ingenting blir gjort bortsett fra å signalisere med lys til Titanic. Kapteinen har også vondt for å tro at Titanic kan ha problemer og tolker nødrakettene som fleip eller alternativer til fyrverkeri. Filmen satte i gang en stor diskusjon om Californians rolle i dramaet.

Kaptein Smith var meget lik skuespilleren som gestalter ham. Den store helten i filmen er Second Officer Charles Herbert Lightoller, som spilles av Kenneth More. Lightoller blir fremstilt som en handlekraftig og praktisk mann, hvis eneste feil må være at han tar prinsippet om ”kvinner og barn først” litt for langt. Det kan se ut som om Lightoller fulgte prinsippet om ”kun kvinner og barn”. Flere av livbåtene på Titanic ble låret halvfulle, selv om det var en skrikende mangel på plass. I filmen ser vi også at mannskapet ikke var konsekvent, med forskjellige evakueringsrutiner avhengig av hvilken side av skipet de opererte på. Menn hadde større sjanse til å komme med på den ene siden. Det fantes også menn som tok på seg kvinnehatter for å snike seg med i livbåtene. Men stort sett ble det utvist en heroisk holdning blant passasjerene, med mange eksempler på mennesker som ofret livet sitt for andre. Spesielt gjaldt det ektemenn som sørget for at konene ble berget mens de ventet videre på plass i livbåtene, vel vitende om at den plassen aldri ville komme…

A Night To Remember er en gripende film. Den klarer å sette kloa i oss og trekke oss inn som deltagere i dramaet. Det er som om vi er med på turen og kjenner på frykten og håpløsheten som etter hvert alle føler på. Ved flere anledninger klarer filmen å virkeliggjøre for oss hvordan passasjerer og mannskap må innse at de skal dø. Og de får ikke lang tid til å forsøke å ta inn over seg denne vissheten og forberede seg. De uhyggelige dilemmaene som mannskapet står overfor, som å velge hvem som skal leve og hvem som skal dø, føles nesten uutholdelige. Ved de anledningene vi kommer tett på enkeltindivider blant passasjerer, ser vi hvordan de med stoisk ro og resignasjon ofrer seg for et mål de setter enda høyere enn sitt eget liv. Ektemenn sørger for at kona og barna kommer seg i livbåten før de frivillig blir igjen blant de som kommer til å gå ned med skipet.

Don Lynch på kommentatorsporet mener at Titaniculykken på en måte markerte slutten på klasseskillet. Det å ha penger og kle seg fint skulle ikke lenger avgjøre at man var mer verdt enn andre. Filmen gjorde det bra i England, men krevde mer arbeid i USA. Der forventer publikum filmstjerner og de fulgte stjernene mer enn filmene. Men til slutt ble den en suksess der også.

Øyeblikket: Den rolige og saklige samtalen mellom ingeniør Andrews og kaptein Smith. De kartlegger skadene Titanic er påført mens de står bøyd over skipstegningene, og Andrews konstaterer lakonisk at skipet vil synke innen halvannen time. Vantroen står å lese i kapteinens ansikt, før resignasjonen synker inn. Konsekvensene av det som har skjedd går langsomt opp for mannen som mente, som alle andre, at skipet ikke kunne synke. Og livbåtene har bare plass til ca 800 av de 2200 passasjerene. En nydelig scene med to menn som forsøker å fatte rekkevidden av en katastrofe som de begge har et stort ansvar for.

Lyd og bilde

Det er deilig å se dette mesterverket folde seg ut på skjermen i en 1.66:1 presentasjon. Bildet er sylskarpt og uskadet. Dybden og kontrasten er flott. Jeg la aldri merke til riper eller støy i bildet. Akkurat passe mengde filmkorn gir oss en topp filmopplevelse. Lyden er god i mono.

Ekstramateriale

Audio commentary by Don Lynch and Ken Marschall, author and illustrator of “Titanic”: An Illustrated History: Meget saklig og informativt kommentatorspor som kler filmen godt. Opplysningen herfra er flettet inn i omtalen min. Alt for mye sies her til å liste opp.

The Making of “A Night to Remember” (1993), a sixty-minute documentary featuring producer William MacQuitty’s rare behind-the-scenes footage: A Night To Remember var den største britiske filmen på 50-tallet. Både klærne og rommene var så autentisk laget som mulig. Dekket ble bygget så det var litt skjevt. Til det gikk det med 4000 tonn sement. Livbåtscenene ble innspilt i et utendørs basseng. Det var kaldt ute slik at frostrøyken sto fra munnen på skuespillerne, noe som gir filmen et realistisk preg. En vel anvendt time dette.

Archival interview with Titanic survivor Eva Hart: Hun var den siste overlevende da årtusenet tikket mot slutten. En meget korrekt eldre dame forteller fra den grufulle natten med stor autoritet. Som hun har hevdet i alle år siden, er det nå bevist at Titanic knakk på midten. Hun synes det er bra at hun nå blir trodd. Hun kan fremdeles ikke se bilder av Titanic uten å plages. Hart er et av vitnene på at orkesteret spilte helt til slutt, selv etter at hun satt i livbåten. Intervjuet varer i 23 minutter.

En natt att minnas (1962), a half-hour Swedish documentary featuring interviews with Titanic survivors: God, gammeldags dokumentar med en ytterst høflig og korrekt programleder. Intervjuene er gode, med svenske overlevende som deltagere. Agnes Sandstrøm reiste på tredje klasse og var meget fornøyd med både service og komfort. Dokumentaren er blant annet basert på denne filmen og boken ved samme navn. Av ubehagelige opplysninger som kommer frem her er at klasseskillet ble opprettholdt også under evakueringen. Alle barn på første og andre klasse overlevde, mens flesteparten av barna fra tredje klasse døde. Passasjerene var voldsomt naive. Selv når skipet krenget trodde ikke passasjerene at det var så alvorlig. Det leses et langt dikt i sin helhet i dokumentaren, Hjältarna av Karl Asplund. En svensk skillingsvise ved navn Oceanklyveren Titanics undergång avslutter dokumentaren.

The Iceberg That Sank the “Titanic” (2006), a sixty-minute BBC documentary: Dette var en original og sær ide. BBC har laget en dokumentar om isfjellet som sank Titanic. Vi lærer om isveggen ved Grønland, hvor isfjellet har oppstått for 15000 år siden, og den tre år lange ferden mot Titanic. Mange faktorer slo til som gjorde at ulykken var et faktum. I det isfjellet ble truffet av skipet, hadde det antagelig to uker igjen av livet sitt. Kun en prosent av isfjell kommer så langt sør. Vannet smelter det kontinuerlig, og det hadde mistet 90 prosent av størrelsen på sin ferd. Det løsnet fra isveggen i 1909, samme år som Titanic ble påbegynt, for så å støte sammen med skipet i 1912.

Trailer: Dette er en interessant og spennende trailer. Den fokuserer på det faktum at kapteinen ikke fikk beskjed om isfjell i tide. Hvem var på skipet som stoppet litt bortenfor Titanic? Traileren er ganske lang med sine nesten fire minutter.

A booklet featuring an essay by film critic Michael Sragow and archival photographs: Dette essayet leste jeg til slutt og dermed var mange av opplysningene kjent fra ekstramaterialet på blurayen. Kombinert med at det er litt livløst skrevet, fungerer essayet bare som en ok oppsummering.