World On A Wire

World On A Wire (Criterion nr. 598)(Blu-ray)

Tyskland – 1973 – Rainer Werner Fassbinder (farger)

Verdener i et speil

Nivå 1 (uten spoilers)

Et stort selskap har utviklet en samfunnssimulator hvor aktørene har blitt skapt og oppfører seg akkurat som vanlige mennesker. Hjerner og personlighet kan skapes og ”identene” er ikke klar over at de ikke er virkelige mennesker. Fred Stiller er en av ingeniørene bak prosjektet, og får etter hvert hovedansvaret for prosjektet.

Nivå 2 (med spoilers)

World On A Wire er forløperen til Blade Runner, The Matrix og The Truman Show. Det er ingen tvil om at disse filmene skylder mye til denne TV-filmen fra 70-tallet, eller boken bak filmen. Det er en skremmende likhet mellom Blade Runners replikanter og World On A Wires identer. De ser på seg selv som fullverdige mennesker med bevissthet rundt sin egen eksistens og har evnen til å føle fortvilelse og eksistensiell angst når elementer avdekkes som peker mot en sannhet de ikke kan håndtere.

Filmen har like mange likheter med den kunstige verden sett i Matrix og The Truman show, om enn på forskjellig vis. I The Truman Show er Jim Carrey aktør i et direktesendt Realiltykonsept, men han er et virkelig menneske. I The Matrix er det logget inn på virkelige menneskers tankeverden, mens de selv er fysisk passive. Her er det en blanding av realityverdenen fra The Truman Show blandet med kunstige mennesker som replikantene i Blade Runner. Og vi vet ikke hvor mange kunstige verdener som finnes.

Fassbinder hinter mot de forskjellige lagene av virkeligheter gjennom bruken av speil. Til å begynne med ser vi refleksjoner i et speil, senere skal det bli flere speil, og atter senere forvrengninger i speilene for å gjøre usikkerheten total. Fassbinder var alltid glad i speil og refleksjoner i blanke overflater, men aldri mer enn her. Speilet er som en egen karakter. Det er mulig å vandre mellom den kunstige verdenen og den virkelige. Einstein gjør det ved et tilfelle, idet han stjeler personligheten til Fritz Walfang. Fred Stiller kan gå inn i den kunstige verdenen ved å logge seg på en maskin, omtrent som i Matrix. Han hentes tilbake gjennom verdensmoderatoren, om du vil kalle ham det.

Ved første øyekast kan vi bli irritert over det slette skuespillet i World On A Wire. Det er kunstig og fremstår som regelrett dårlig. Ettersom historien skrider frem forstår vi at grunnen er at detnesten bare er kunstige mennesker som er aktører her, og da føles det naturlig. Et paradoks er at det eneste virkelige mennesket i filmen er Eva, og hun  innehar det mest oppstyltede skuespillet. Kanskje oppfører hun seg som hun gjør fordi hun vil gli inn i miljøet…

Etter hvert blir World On A Wire en rimelig kompleks film, og kanskje er det ikke meningen at vi skal forstå alt, eller at den krever en del gjennomsyn. Så vidt jeg forsto har Fred Stiller laget en ident bygget på seg selv og at det er denne vi har fulgt gjennom filmen. Når identer bryter gjennom illusjonen og får tak på den skremmende sanheten, blir de en risikofaktor som Vollmer, Gunther Lause og Christopher Nobody. Disse blir da fjernet i dataprogrammet og minnet om dem hos de andre identene blir eliminert. Hvorfor Stiller er den eneste som husker Lause er jeg litt usikker på. Politiet som etterforsker hans forsvinning har glemt saken til neste møte. Plottet i filmen står i fare for å bikke over i det obskure, men klarer seg akkurat. Eva er projeksjon av den virkelige Eva, Hahn er informanten til media og bindeleddet mellom den kunstige og den virkelige verden, om da ikke Eva er det. Egentlig er ikke alle detaljene så viktig, det viktige er den fremtidsverdenen Fassbinder pensler ut.

Filmteknisk gjør Fassbinder en del interessante ting i World On A Wire. I scenen hvor Stiller holder en pressekonferanse for å forklare Simulacron slik at vanlige folk kan forstå det, velger Fassbinder å overdøve stemmen hans med musikken fra 2001, A Space Odyssey. Samtidig beveger kameraet seg bakover og reduserer Stiller til en bakgrunnsfigur. Det velger også å fokusere på noe annet enn Stiller. World On A Wire er mer film noir enn science fiction ifølge Gerd Gemünden. Den er også en blanding av Fassbinders campy stil med mange referanser og tradisjonell science fiction. Det var for øvrig den eneste science fiction filmen han laget.

World On A Wire er ikke en feilfri film, men den er merkelig engasjerende. Det kan betraktes som en tapt film, som først nå har blitt restaurert av The Fassbinder Foundation og utgitt via Criterion. Dette er science fiction i tradisjonen til Orwells 1984, Huxleys Brave New World og selvfølgelig Phillip K. Dicks Do Androids Dream Of Electric Sheep. Det er science fiction slik jeg liker den. Her formuleres tanker om menneskets framtid og de eventuelle utfordringene som kan komme. Smart science fiction fungerer som advarsler om en samfunnsutvikling vi bør være oppmerksom på. Dessverre har vi sett at flere negative aspekter i denne litteraturen har blitt virkelighet senere…

Litt om slutten, som nok bør tolkes litt mer ambivalent enn den fremstår ved første øyekast. Stiller blir skutt på biltaket og faller sammen i en Kristus positur. Så blir han vekket til live av Eva og lever videre, som Jesus gjorde. Kjærligheten har reddet ham. Men hvor lykkelig vil Fred og Eva bli? Rommet de er i er trist og utsikten ut av vinduene er trøstesløs. Verden er dyster, fargeløs og innestengt. Fassbinder lager ikke et fremmed framtidssamfunn, men viser oss fremtiden nært beslektet med nåtiden.

Øyeblikket: Stiller må møte i en høring hvor statssekretæren er tilstede, sammen med Hirse, Hahn, Siskins og Holm. En resignert Stiller vet at han fremstår som gal, men bryr seg ikke. Sekvensen gir oss assosiasjoner til The Truman show, Matrix og Platons hulelignelse. Fantastisk!

Lyd og bilde

Denne TV-filmen er laget i TV-format som 1.33:1. Så vidt jeg kan se er det absolutt ingen bluray-effekt å hente her. Bildet er rent og fint, men det er ingenting som skiller det fra en god DVD. Det er ingen dybde og ingen skikkelig skarphet. Det er vanskelig å se om objekter er foran eller bak mennesker i bildet. Jeg har vel sett DVDer som har bedre bilde enn denne filmen. Lyden er helt grei, men ikke mer enn det.

Ekstramateriale

Fassbinder’s “World on a Wire”: Looking Ahead to Today, a fifty-minute documentary about the making of the film by Juliane Lorenz: Filmen er bygget på boka ved samme navn av Daniel F. Galouye. Klaus Löwitsch som spiller Stiller var alkoholiker og drakk tett, men gjorde alltid jobben sin til fulle. Fassbinder var en vanskelig mann å arbeide med med raserianfall og humørsyke, men kameramannen følte at han lærte så mye at det hele var verdt det. De laget 16 filmer sammen. Fassbinder likte ikke å ha alt planlagt, men improviserte on location. De lave kameravinklene i World On A Wire stjal han fra Siste Tango I Paris…

New interview with German-film scholar Gerd Gemünden: Intervjuet er på 34 minutter. Gemünden beskriver Fassbinder som en regissør som var forbundet med skandaler i Tyskland, og bedre likt i utlandet. Hele den tyske nybølgen var mer populær utenfor Tysklands grenser. Bølgen besto av regissører som Herzog, Schlöndorf og Wenders. Fassbinder ville gjerne være populær, bli sett av mange og ikke bare lage kunstfilmer. Derfor hadde han et positivt syn på TV-filmer. På 70-tallet fantes det bare to tyske TV-kanaler, så han var sikret et stort publikum om han laget en film for TV. World On A Wire var en slik, Berlin Alexanderplatz en annen.

Trailer for the 2010 theatrical release: Trailer for den restaurerte versjonen på ett minutt og 35 sekunder. OK.

A booklet featuring an essay by film critic Ed Halter: Rimelig flatt essay som ikke oppfyller potensialet. Noen gode opplysninger.