Withnail And I

Withnail And I (Criterion nr. 119)(DVD)

England – 1986 – Bruce Robinson (farger)

Tidenes morsomste film!

Nivå 1 (uten spoilers)

Withnail og I(!) er to arbeidsløse skuespillere i London, som drar på ferie til Withnails onkels hytte på landet. Aldri har vi vel sett noen så ute av sitt element som disse to urbane og alkoholiserte dagdriverne ute på landsbygda uten tilgang på kafeer og sivilisert selskap. Withnail And I er tidenes morsomste film ifølge denne skribenten. Den påstås også å være den mest siterte filmen i historien. Gudene skal vite at det er nok materiale å ta av!

Nivå 2 (med spoilers)

Fremdeles kan en bil kjøre forbi Withnail And I regissør Bruce Robinson med ungdom hengende ut av vinduet og skrike sitater fra filmen til ham. Mennesker drar til alle lokasjonene i filmen, og har til og med skapt et drikkespill hvor du skal drikke det karakterene i filmen drikker når de drikker det. At filmen utspiller seg over flere døgn, mens det å se filmen tar halvannen time, får selvfølgelig sine katastrofale følger for deltagerne. Men dem om det…

Morsomme filmer er en sjelden rase. Det finnes mange morsomme TV-serier, men å få en langfilm til å holde interessen oppe i halvannen til to timer er en utfordring. Kanskje er jeg i overkant kresen, men rene komedier som jeg holder høyt trenger jeg ikke mange hender for å ramse opp. Withnail And I er min favoritt, tett fulgt av Smala Sussie, The Big Lebowski og Life Of Brian. Kom gjerne med forslag til meg i kommentatorfeltet. Så skal jeg svare om ti dager når jeg kommer tilbake fra Barcelona, som jeg drar til i morgen.

Dialogen er fantastisk original og morsom i Withnail and I. Dette er jo en film med mye selvbiografisk materiale fra Bruce Robinsons eget liv. Tonen som holdes og ordvalgene var sikkert vanlig i dette miljøet han tilhørte. Virkeligheten skaper situasjoner som man knapt kan forestille seg om man skal prøve å finne på dem til et manus.

Vi er i London i 1969. To arbeidsløse unge menn med store skuespillerambisjoner lever i et høl av en leilighet i Camden. Idet vi møter dem, er de nervøse, angstfylte og spesielt ”I” har voldsomme fyllenerver. Etter litt kjekling om mattilgang og hvem sin tur det er til å ta oppvasken, tar Withnail fornærmet ansvar og deklamerer at han nå skal vaske opp. Men denne oppvasken har stått så lenge med matrester og svineri, at den har blitt til et organisk vesen. I hvert fall mener ”I” det. Han forsøker å få Withnail fra det dødsdømte prosjektet. ”You haven’t slept in 60 hours. You are in no state to handle it!”.

Etter å ha skjelvet seg gjennom fire timer mens de venter på at puben skal åpne, er det på tide å bruke de siste småpengene på noe ordentlig alkohol. Lighterbensin og frostvæske har blitt konsumert. De trenger å komme seg litt bort. Withnails onkel Monty har en hytte på landsbygda, og de drar bort til ham for å få låne den. Monty er en eksentrisk eldre homofil herre som gladelig låner dem hytta. Men først må de høre på homoerotiske utlegninger om diverse grønnsaker og blomster. ”Flowers are basically tarts for the bees.” Monty er en tidligere skuespiller som aldri drev det til noe. En dag våknet han opp og innså at han aldri ville spille dansken (Hamlet). ”I” mener han er sinnsyk, Withnail påstår han kun er litt eksentrisk.

På vei til hytta i sin falleferdige bil, morer Withnail seg med å skrike ”Scrubbers!” etter skolejenter. De responderer ved å vise fingeren. Dette skulle bli vanlig for filmfansen å rope til skuespillerne når de så dem på gaten i alle år senere. På ferie i et annet land, kunne de plutselig høre noen rope ”Scrubbers!” fra den andre siden av gaten. I bilen lanserer Withnail sin geniale ide som skal gjøre det helt trygt for ham å fyllekjøre. Han vil få tak i et barn som skal tisse på en flaske. Denne flasken med helt rent og alkoholfritt tiss skal han bruke ved en eventuell urinprøve ved promillekontroll. Han skal nekte alt annet enn en urinprøve. Flaksen skal han ha i lommen med slanger tilkoblet.

Withnail drikker seg deretter full, og ”I” må finne veien til hytta alene i regnværet. De kommer til slutt frem og fyrer med Montys møbler. Dagen etterpå må de få tak i en bonde for å få kjøpt ved og kull. Bonden husker Monty. Han hadde vært på hytta for noen år siden med sønnen sin(!). Monty har ingen sønn.

De to brautende byfolka klarer ikke helt å gli inn i miljøet på landsbygda. De prøver, ganske så uelegant, å få kjøpt fasaner av en krypskytter. Til slutt truer han dem med en død fisk. Og han vet hvor de bor! De føler seg dermed truet og overvåket da de kommer tilbake til hytta. Withnail blir hysterisk og redd om natten, og vil sove i samme seng som ”I”. Da de hører noen ta seg inn i hytta midt på natten, er de sikker på at det er krypskytteren og at deres siste time har kommet. Men det viser seg å være Monty. Som selvfølgelig danner seg en oppfatning om de to når han ser dem i samme seng. Dette blir begynnelsen på en iherdig kamp fra Montys side for å få forført ”I” i de kommende dagene. Det starter allerede morgenen etter ved frokosten. Senere skal et hvert måltid bli en oppvisning i erotisk matlaging.

Monty blir bestyrtet da han finner ut at Withnail og ”I” ikke har ordentlige gummistøvler. Han tar dem med inn til landsbyen for å få kjøpt noen. De avtaler å møte ham etter innkjøpet, men innkjøpspengene bruker de selvfølgelig på øl og whiskey. De vil gjerne avslutte med kake på en liten kafe, men blir bedt om å gå med det samme de kommer inn. Men da er de så fulle at de truer med å kjøpe stedet og sparke de ansatte, siden de er mangemillionærer. ”We want the finest wine available to humanity. We want it here and we want it now!”. Så stikker de før politiet kommer.

På hyttedøren henger det en død hare. En lapp bærer påskriften ’here here here’. Ingen skjønner noen ting. Så leser Monty den riktig. ’Here hare here’. Det er maten de har bedt om.

De neste timene kretser om Montys iherdige jakt på ”I”, mens en forfyllet Withnail gir blaffen. ”I” er like ved å bli ”buggered” av Monty om natten, og kommer kun fra ved å lyve på seg et intenst kjærlighetsforhold med Withnail. Han har på sin side beskrevet ”I” som en ”toilet trader” til Monty. Til slutt får ”I” sin vilje, de skal reise hjem etter at et telegram fra London med beskjed om at han har fått en filmrolle har kommet. På veien hjem for Withnail anledning til å teste ut sin urinprøveteori. Det går lukt til helvete.

Danny the Dealer og Presuming Ed har inntatt leiligheten deres i Camden mens de var vekk. Danny har i tillegg tatt på seg å kjempe deres sak mot huseieren, blant annet ved å be ham dra til helvete. Som en siste handling sammen, røyker de en massiv joint sammen ved navn Camberwell Carrot. Det er Dannys egen oppfinnelse, krever tolv papir og er den største jointen du har sett på film. Navnet fikk den fordi Danny var i Camberwell da han laget den første gang og fordi den er stor som en gulrot.

Så filmen ebber ut med ”I” nyklipt på terskelen til et nytt liv. Han har fått hovedrollen i en film, en bedre rolle enn den han søkte på. Withnail, derimot, står på stedet hvil. Ingen rolle, ingen audition. Filmen slutter med bildet av Withnail foran gitteret som skiller ham fra ulvene i zoologisk hage. De vandrer frem og tilbake, i fangenskap, låst fast som ham.

Hvem skulle tro at Richard E. Grant er allergisk mot alkohol og spilte de fantastiske fyllescenene klinkende edru? Noen ganger hjalp Robinson til for å oppnå maksimal effekt av en scene, som da han byttet ut vannet i lighterbensinen med eddik. Slik fikk han en autentisk reaksjon på noe man helst ikke bør drikke. Ellers var det meste opp til Grants formidable talent…

Øyeblikket: Withnail er direkte ufin og frekk mot Danny the Dealer, og Danny advarer han om at han kan bli nødt til å gi medisin til Withnail. ”If I spike you, you’ll know you have been spoken to”. Kjepphøye Withnail gir seg ikke, og hevder han kan ta dobbel dose av alt Danny kan ta av dop. Danny motbeviser dette ganske enkelt ved å ta av seg solbrillene og vise frem øynene sine. Hvis Danny medisinerer Withnail, vil han tro at en hjernesvulst er en bursdagsgave.

Lyd og bilde

Criterions utgave av filmen er slettes ikke den beste versjonen som er på markedet, spesielt ikke etter at en bluray-versjon har blitt lansert. 1.85:1 bildet her er ikke engang anamorfisk! Bildet er soft, ikke særlig skarpt og med en del slitent materiale. Lyden er også kun i mono. Men en ting har denne utgaven som ingen annen utgave har hatt: den er tekstet! Det er uvurderlig hjelp med tanke på en litt rusten lyd med snøvlete og direkte fulle engelskmenn som lydkilde. Nå ser jeg gjerne denne filmen på en annen bluray-versjon, utekstet, men det var denne tekstede utgaven som hjalp meg til å få fullt utbytte av den herlige dialogen.

Ekstramateriale

Withnail & Us, a 1999 documentary on the film: Dette er en kort dokumentar på 25 minutter. Ralph Brown, som spiller Danny, påpeker korrekt at det ikke finnes dårlige deler i filmen. Han synes dette beviser at man ikke trenger en god handling for å lage en god film. Withnail er bygget på Bruce Robinsons venn Vivian Mackerrell, som har spilt i en film jeg har sett. Det var Ghost Story, som er den eneste spillefilmen han har vært med i. Ellers er det to TV-produksjoner og en kortfilm. Allikevel skrøt han voldsomt av sine evner. Som han pleide å si: Hadde jeg malt, hadde jeg malt mye bedre bilder enn deg. Hadde jeg vært forfatter, hadde jeg skrevet mye bedre enn deg. Men det eneste han var god på var å drikke. Og skryte. Slik ser vi Withnail i filmen også. Han tror han er en god skuespiller, men er det ikke. Danny the Dealer er en klok dåre. Ideen til stemmen hans kom fra en kvinnelig makeupartist som Robinson mener er det dummeste mennesket han har møtt. Hun sa alltid ”Doo yoouu uunderstaaand?”. Paul McCann ble hyret og sparket to ganger før det satte seg. Robinson valgte å teste skuespillere på oppvaskscenen. Fikset de det, ville de fikse hele filmen. Etter kun èn dag ville produsenten stenge ned hele produksjonen. Han mente at en komedie skulle være lystigere. Robinson truet med å gå, og fikk gjennomslag. Heldigvis.

Rare preproduction photos by Ralph Steadman: Stort sett fotografier av Grant og McCann i en do og et badekar…!?

Original theatrical trailer: Kort, men superb. Jeg er herlig ukritisk.

Limited-edition collectible poster of the original film art by Ralph Steadman: Utbrettsplakat av oppvasken fra Helvete, i Ralph Steadmans strek. Han er mest kjent fra tegningene han gjorde sammen med Hunter Thompson. Denne tegningen er så kul at jeg kjøpte enda en DVD for å kunne henge tegningen i gangen hjemme.

Hefte med essay av Bruce Robinson: Regissøren og manusforfatteren skriver her om sin venn Vivian som er modellen for Withnail. De møttes i 1964 og etter ti minutter var Vivian hans beste venn. Som alle andre. Vivian så ut Marlon Brando og alle trodde han skulle bli stjerne. Essayet er en hyllest til en meget spesiell mann.